Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Tilleggsoppl og lenker) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
På olsok holdt man tidebønner, og man brant bål på samme måte som skikken ellers er ved [[Leksikon:Jonsok|Sankthans]]. | På olsok holdt man tidebønner, og man brant bål på samme måte som skikken ellers er ved [[Leksikon:Jonsok|Sankthans]]. | ||
[[Bilde:Olsokfester paa Saetersgaard.jpg|thumb|10-års skrift feirende [[Ivar Sæter#Olsokstevnene på Sætersgård|olsokfestene på Sætersgård]].]]Selv om kirken etter [[reformasjonen]] forbød helgendyrking, holdt olsokfeiringen stand lenge etterpå. I de nasjonalt glødende tiårene fra slutten av 1800-tallet fram til andre verdenskrig, ble olsokfeiringen tatt opp og gitt et nytt religiøst-nasjonalt innhold. Det gjaldt f.eks. i Trondheim fra og med byjubileet i 1897, med venstremannen [[Henrik Mathiesen]] som primus motor, på [[Tolga]] fra 1912 under ledelse av dikteren og bondehøvdingen [[Ivar Sæter]] og i [[Lom]] fra 1920-tallet på initiativ av lyrikeren [[Olav Aukrust]] og sokneprest [[Peter Lorenz Smith]]. I dag feires olsok årvisst i form av bygdefestivaler etc. flere steder. [[Spelet om | [[Bilde:Olsokfester paa Saetersgaard.jpg|thumb|10-års skrift feirende [[Ivar Sæter#Olsokstevnene på Sætersgård|olsokfestene på Sætersgård]].]]Selv om kirken etter [[reformasjonen]] forbød helgendyrking, holdt olsokfeiringen stand lenge etterpå. I de nasjonalt glødende tiårene fra slutten av 1800-tallet fram til andre verdenskrig, ble olsokfeiringen tatt opp og gitt et nytt religiøst-nasjonalt innhold. Det gjaldt f.eks. i Trondheim fra og med byjubileet i 1897, med venstremannen [[Henrik Mathiesen]] som primus motor, på [[Tolga]] fra 1912 under ledelse av dikteren og bondehøvdingen [[Ivar Sæter]] og i [[Lom]] fra 1920-tallet på initiativ av lyrikeren [[Olav Aukrust]] og sokneprest [[Peter Lorenz Smith]]. I dag feires olsok årvisst i form av bygdefestivaler etc. flere steder. [[Spelet om Heilag Olav]] framføres på denne tiden på Stiklestad, første gang i 1954. Dagen markeres også i [[Nidarosdomen]], og selvfølgelig av katolske og ortodokse menigheter. På [[Færøyene]] feires olsok som nasjonaldag.</onlyinclude> | ||
Olsok har mange steder tradisjonelt vært værvarslingsdag for høsten. Regna det på olsok ble det en våt høst, og omvendt. Brynjulf Alver skriver at et rim fra [[Frosta]] lyder at | Olsok har mange steder tradisjonelt vært værvarslingsdag for høsten. Regna det på olsok ble det en våt høst, og omvendt. Brynjulf Alver skriver at et rim fra [[Frosta]] lyder at | ||