Oluf A. Martins Møbelindustri: Forskjell mellom sideversjoner

større bilde + lenke
(kategorisplitting)
(større bilde + lenke)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Flaen-Vestby.jpg|thumb|Både under og i årene etter krigen disponerte Oluf A. Martins store deler av bebyggelsen på Flaenområdet i nedre høyre hjørne på bildet, med adresse Sagdalsveien 42.]]
{{thumb høyre|Flaen-Vestby.jpg|Både under og i årene etter krigen disponerte Oluf A. Martins store deler av bebyggelsen på Flaenområdet i nedre høyre hjørne på bildet, med adresse [[Sagdalsveien]] 42.}}
'''Oluf A. Martins møbelindustri A/S''' ble etablert i [[Oslo]] i [[1939]] av Oluf A. Martins, som var sønn av møbelhandler Martin Olsen i Oslo. I [[1941]] flyttet firmaet til ledige trebygninger på [[Flaen Brug]] i [[Strømmen]]. Det ble da kjøpt inn enkelte maskiner så langt dette kunne skaffes, og flere ble kjøpt inn etter krigen. Fabrikken produserte møbler, radiokabinetter, enklere tremøbler og serveringsbrett. Finérpressen var sentral i produksjonen. Her ble lim påført mellom to valser, før produktet ble sendt inn i en damppresse under høyt trykk.
'''[[Oluf A. Martins møbelindustri|Oluf A. Martins møbelindustri A/S]]''' ble etablert i [[Oslo]] i [[1939]] av Oluf A. Martins, som var sønn av møbelhandler Martin Olsen i Oslo. I [[1941]] flyttet firmaet til ledige trebygninger på [[Flaen Brug]] i [[Strømmen]]. Det ble da kjøpt inn enkelte maskiner så langt dette kunne skaffes, og flere ble kjøpt inn etter krigen. Fabrikken produserte møbler, radiokabinetter, enklere tremøbler og serveringsbrett. Finérpressen var sentral i produksjonen. Her ble lim påført mellom to valser, før produktet ble sendt inn i en damppresse under høyt trykk.


Lokalene ble etter hvert for trange og uhensiktsmessige. I begynnelsen av [[1950-årene]] fikk bedriften en tomt på Nordby, omtrent der [[Nordens vei]] i dag tar av fra [[Nordbyveien]]. Men grunnforholdene var vanskelige, og planene måtte oppgis da et større leirras ble utløst under gravearbeidene.  
Lokalene ble etter hvert for trange og uhensiktsmessige. I begynnelsen av [[1950-årene]] fikk bedriften en tomt på Nordby, omtrent der [[Nordens vei]] i dag tar av fra [[Nordbyveien]]. Men grunnforholdene var vanskelige, og planene måtte oppgis da et større leirras ble utløst under gravearbeidene.  
Linje 11: Linje 11:
==Litteratur==
==Litteratur==


*Bunæs, Steinar: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2007.
*[[Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2007.
*Molaug, Sonja, Kari Amundsen og Arnesen, Kirsten: ''Industrihistorie langs Sagelva''. Den kulturelle skolesekken. Skedsmo kommune 2007.
*Molaug, Sonja, Kari Amundsen og Arnesen, Kirsten: ''Industrihistorie langs Sagelva''. Den kulturelle skolesekken. Skedsmo kommune 2007.
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva … med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004. Ill.
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva … med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004. Ill.
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer