Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
→Familie, oppvekst og utdanning
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Familie, oppvekst og utdanning == | == Familie, oppvekst og utdanning == | ||
Oluf Kolsrud var son av [[Knut Kolsrud (1861-1937)]] og Berte Maria Bakke (1855-1940). Faren var bonde og lærar i Østre Toten, seinare i [[Løten kommune|Løten]]. Oluf Kolsrud gifta seg i 1911 med Borghild Nettum (1883-1958), også ho frå Østre Toten, dotter av ekspeditør Nils Olsen Nettum (1850–1931) og Karine Jensdatter Nylendet (1849–1943). Oluf var bror til professor i nordisk målvitskap [[Sigurd Kolsrud]] (1888-1957), og onkel til etnologen [[Knut Kolsrud]] (1916-89) og fysikeren, professor [[Marius Kolsrud]] (1919-2007), sistnevnte er gravlagd med han. | Oluf Kolsrud var son av [[Knut Kolsrud (1861-1937)]] og Berte Maria Bakke (1855-1940). Faren var bonde og lærar i Østre Toten, seinare i [[Løten kommune|Løten]]. Oluf Kolsrud gifta seg i 1911 med Borghild Nettum (1883-1958), også ho frå Østre Toten, dotter av ekspeditør Nils Olsen Nettum (1850–1931) og Karine Jensdatter Nylendet (1849–1943). Oluf var bror til professor i nordisk målvitskap [[Sigurd Kolsrud]] (1888-1957), og onkel til etnologen [[Knut Kolsrud (1916–1989)|Knut Kolsrud]] (1916-89) og fysikeren, professor [[Marius Kolsrud]] (1919-2007), sistnevnte er gravlagd med han. | ||
Etter folkeskulen på Østre Toten gjekk Oluf Kolsrud mellomskule og gymnas på Hamar med eksamen artium frå latinlinja i 1903. Han byrja på filologistudiar ved Universitetet i Kristiania, men gjekk snart over til teologi og fullførde teologisk embetseksamen i 1908. Året 1909-1910 studerte han i Berlin. Både via studiane og på eiga hand lærde han seg å meistre ei lang rad språk, både klassiske og moderne: Gamalnorsk, gresk, hebraisk, gotisk, arabisk, russisk, kirkeslavisk, samisk, finsk og polsk. Han gjekk sterkt inn for målsaka og både tala og skreiv nynorsk. | Etter folkeskulen på Østre Toten gjekk Oluf Kolsrud mellomskule og gymnas på Hamar med eksamen artium frå latinlinja i 1903. Han byrja på filologistudiar ved Universitetet i Kristiania, men gjekk snart over til teologi og fullførde teologisk embetseksamen i 1908. Året 1909-1910 studerte han i Berlin. Både via studiane og på eiga hand lærde han seg å meistre ei lang rad språk, både klassiske og moderne: Gamalnorsk, gresk, hebraisk, gotisk, arabisk, russisk, kirkeslavisk, samisk, finsk og polsk. Han gjekk sterkt inn for målsaka og både tala og skreiv nynorsk. | ||