291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (14 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Oluf Rygh''' (født | <onlyinclude>{{thumb høyre|Oluf Rygh.jpg|Oluf Rygh - en bauta i norsk gårdsnavnshistorie.|[[Ludvig Forbech]]}} | ||
'''Oluf Rygh''' (født 5. september 1833 i [[Verdal]], død under feltarbeid i [[Telemark]] 19. august 1899) var [[arkeolog]], [[toponymi|stedsnavngransker]] og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerene av fagene [[arkeologi]] og stedsnavngranskning i Norge.<ref>[[Botolv Helleland]]: ''Ei norsk landnåmabok'' Kronikk i Aftenposten 07.09.1984</ref> | |||
Rygh var professor i [[historie]] ved [[Universitetet i Oslo]] mellom [[1866]] og [[1875]]. Han var bestyrer av [[Oldsaksamlingen]] fra [[1862]] og professor i nordisk arkeologi fra [[1875]] – den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han deltok i utgravningen av [[Tuneskipet]] i [[1867]]. Hans verk ''Norske Oldsaker'' fra [[1885]] er kjent for sine detaljerte [[tresnitt]] og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur. | Rygh var professor i [[historie]] ved [[Universitetet i Oslo]] mellom [[1866]] og [[1875]]. Han var bestyrer av [[Oldsaksamlingen]] fra [[1862]] og professor i nordisk arkeologi fra [[1875]] – den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han deltok i utgravningen av [[Tuneskipet]] i [[1867]]. Hans verk ''Norske Oldsaker'' fra [[1885]] er kjent for sine detaljerte [[tresnitt]] og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur. Hans største og mest kjente verk er ''[[Norske Gaardnavne]]'', som også fortsatt er et standardverk for forskere. </onlyinclude> | ||
== [[ | == Slekt og familie == | ||
Han var sønn av bonde, lensmann og stortingsrepresentant [[Peder Strand Rygh (1800–1868)|Peder Strand Rygh]] (1800–1868) og [[Ingeborg Marie Bentsen (1809–1878)|Ingeborg Marie Bentsen]] (1809–1878), og var det eldste av deres seks barn. | |||
Oluf Rygh var bror av blant annet finansminister, Kristiania-ordfører og banksjef [[Evald Rygh]] (1842-1913) og [[Karl Rygh (1839–1915)|Karl Rygh]] (1839–1915). | |||
Han ble ikke gift. | |||
== Liv og virke == | |||
Oluf Rygh vokste opp på gård ved [[Stiklestad]] i Verdal. Faren var politisk aktiv og en ledende mann i bygda. Hans meninger lå tett opp mot [[Ole Gabriel Ueland|Ole Gabriel Uelands]] bondepolitikk. Sønnene gikk derimot over i en konservativ retning, og særlig Evald og Karl Rygh engasjerte seg sterkt i politikk senere i livet. | |||
Etter [[examen artium]] fra [[Trondheim katedralskole]] i 1850 begynte Oluf Rygh å studere filologi ved [[Det Kgl. Frederiks Universitet]] i Kristiania. Han tok embetseksamen med innstilling - altså toppkarakter - i 1856. En tid var han lærer ved [[Nissens skole]], og mens han fortsatt arbeida der ble han stipendiat i historie. Flere professorer hadde forsøkt å få fatt i ham, men det ble historieprofessoren [[Rudolf Keyser]] som trakk det lengste strået. Fra 1859 til 1861 var Rygh dosent i historie. Han ble assistent ved [[Oldsaksamlingen]] i 1860, og tok over som bestyrer etter Keyser i 1862. Året etter ble han universitetslektor, og i 1866 overtok han [[P.A. Munch|P.A. Munchs]] professorat. Den stillinga hadde han til 1875, da den etter Ryghs eget ønske ble omgjort til et professorat i arkeologi. Han fullført i 1871 Munchs oversettelse av [[Snorre Sturlason|Snorre]]. | |||
Som lektor bodde han en tid i løkkehuset [[Groggen (Oslo)|Groggen]] på [[Hegdehaugen (strøk)|Hegdehaugen]], der han var leieboer hos [[Petronelle Nielsen (1797–1886)|Petronelle Nielsen]]. I 1875 finner vi ham i [[Tordenskiolds gate (Oslo)|Tordenskiolds gate]] 3, og fra 1884 bodde han sammen med broren Evald Rygh i en nyoppført byvilla i [[Eilert Sundts gate (Oslo)|Eilert Sundts gate]] 33. | |||
Rygh ble en sentral person i oppbygginga av institusjoner for fagene historie og arkeologi. Han var medstifter av og styremedlem i [[Den norske historiske forening]] fra 1869, og formann der fra 1879 til 1899. | |||
Som arkeolog var hans viktigste bidrag å utvikle systemer for registrering av materiale, gjennom arbeidet med tilvekstkatalogene i Oldsaksamlingen. Han var også ute i felt, og er særlig kjent for å ha leda utgravninga av [[Tuneskipet]] i 1867. Han innførte begrepet [[bygdeborg]] i en avhandling fra 1882, og han var også tidlig ute med å ta i bruk naturvitenskapelige metoder i arkeologien.{{thumb høyre| Oluf Rygh gravminne.jpg| Oluf Rygh er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | |||
I 1863 besluttet Stortinget at det skulle utarbeides en ny [[matrikkel]] for eiendommer i Norge. I forbindelse med trykkingen av matrikkelen, ble det foreslått at navneformene på gårdene skulle normaliseres. I 1878 ble Oluf Rygh oppnevnt som formann av navnekommisjonen som skulle foreslå ny navneform sammen med [[Sophus Bugge]] og [[Johan Fritzner]]. Under [[Dansketiden]] hadde skrivemåten av gårdene blitt fordansket, med en skrivemåte som var svært ulik lokal uttale. Ryghs gikk i gang med dette store arbeidet ved å lete opp navneformen i historiske kilder som sagaer, diplomer, jordebøker, skattemanntal og en rekke kilder fra 15-1600 tallet. Dessuten samlet han inn samtidens lokale muntlige uttale av stedsnavnene. Innsamlingen ble sluttført i 1886, men Rygh fortsatte bearbeidelsen av materiale for trykking. Rygh samlet inn 50 000 gårdsnavn og 20 000 bruksnavn. | I 1863 besluttet Stortinget at det skulle utarbeides en ny [[matrikkel]] for eiendommer i Norge. I forbindelse med trykkingen av matrikkelen, ble det foreslått at navneformene på gårdene skulle normaliseres. I 1878 ble Oluf Rygh oppnevnt som formann av navnekommisjonen som skulle foreslå ny navneform sammen med [[Sophus Bugge]] og [[Johan Fritzner]]. Under [[Dansketiden]] hadde skrivemåten av gårdene blitt fordansket, med en skrivemåte som var svært ulik lokal uttale. Ryghs gikk i gang med dette store arbeidet ved å lete opp navneformen i historiske kilder som sagaer, diplomer, jordebøker, skattemanntal og en rekke kilder fra 15-1600 tallet. Dessuten samlet han inn samtidens lokale muntlige uttale av stedsnavnene. Innsamlingen ble sluttført i 1886, men Rygh fortsatte bearbeidelsen av materiale for trykking. Rygh samlet inn 50 000 gårdsnavn og 20 000 bruksnavn. | ||
Rygh ga ut det innsamlede materialet som 18-binds verket ''[[Norske Gaardnavne]]''. Stortinget bevilget penger til utgivelse i 1896. Utgivelsen strakte seg fra [[1897]] til [[1924]], og ble ikke ferdigstilt før etter Ryghs død. Ved Ryghs død hadde kun 3 1/2 bind blitt utgitt. Verket brukes fortsatt av etymologer, historikere og arkeologer som referansemateriale. | Rygh ga ut det innsamlede materialet som 18-binds verket ''[[Norske Gaardnavne]]''. Stortinget bevilget penger til utgivelse i 1896. Utgivelsen strakte seg fra [[1897]] til [[1924]], og ble ikke ferdigstilt før etter Ryghs død. Ved Ryghs død hadde kun 3 1/2 bind blitt utgitt. Det ble fullført av Karl Rygh, [[Magnus Olsen]], [[Albert Kjær]] og [[Just Knud Qvigstad]]. Verket brukes fortsatt av etymologer, historikere og arkeologer som referansemateriale. | ||
I august 1899 var Rygh på feltarbeid i [[Ulefoss]] i [[Holla kommune]], nå i [[Nome kommune]], da han brått døde. Dødsårsaken er oppgitt å være [[kolerine]],<ref>Notis i ''Folketidende''. 1899-08-24. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_folketidendetrondheimattennittien_null_null_18990824_22_196_2}}..</ref> en sykdom som er nært beslekta med [[kolera]]. Han er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo. | |||
== Publikasjoner == | == Publikasjoner == | ||
| Linje 16: | Linje 35: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references /> | <references /> | ||
== Eksterne | == Litteratur og kilder == | ||
* {{hbr1-1|pf01052055045451|Oluf Rygh}}. | |||
* {{WP-lenke|Oluf Rygh|nb}} | |||
* Professor Daaes minnetale over Oluf Rugh i ''Morgenbladet''. 1899-09-02. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18990902_81_604_3}}. | |||
* Svendsen, Åsmung: [https://nbl.snl.no/Oluf_Rygh Oluf Rygh] i ''Norsk biografisk leksikon''. | |||
== Eksterne lenker== | |||
* [http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Søk i O. Rygh: Norske Gaardnavne] | * [http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Søk i O. Rygh: Norske Gaardnavne] | ||
{{DEFAULTSORT:Rygh, Oluf}} | {{DEFAULTSORT:Rygh, Oluf}} | ||
[[Kategori:Arkeologer]] | [[Kategori:Arkeologer]] | ||
[[Kategori:Språkforskere]] | [[Kategori:Språkforskere]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Verdal kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1833]] | [[Kategori:Fødsler i 1833]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1899]] | [[Kategori:Dødsfall i 1899]] | ||
[[Kategori:Historikere]] | |||
[[Kategori:Professorer]] | |||
[[Kategori:F1]] | |||
{{bm}} | |||