Onarheim kyrkje: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 8: Linje 8:
Sjølv om det ikkje finst sikre prov på at kyrkja eksisterte før 1300-talet, er det mykje som tyder på at ho må ha vore eldre. I [[Håkon Håkonssaga]] vert [[Sigurd på Onarheim]] nemnd i samband med hendingar som fann stad i [[Bergen]] 1217 og 1223. Han høyrde til den inste krinsen kring kongen. Det er difor rimeleg å anta at kyrkja kan ha stått der i hans tid, og at ho vart bygd i siste halvdelen av 1100-talet - då som ei mindre gardskyrkje<ref>Norges kirker - Hordaland. Bind 2, s. 267</ref>. Men i alle høve frå 1347 har kyrkja fungert som soknekyrkje.
Sjølv om det ikkje finst sikre prov på at kyrkja eksisterte før 1300-talet, er det mykje som tyder på at ho må ha vore eldre. I [[Håkon Håkonssaga]] vert [[Sigurd på Onarheim]] nemnd i samband med hendingar som fann stad i [[Bergen]] 1217 og 1223. Han høyrde til den inste krinsen kring kongen. Det er difor rimeleg å anta at kyrkja kan ha stått der i hans tid, og at ho vart bygd i siste halvdelen av 1100-talet - då som ei mindre gardskyrkje<ref>Norges kirker - Hordaland. Bind 2, s. 267</ref>. Men i alle høve frå 1347 har kyrkja fungert som soknekyrkje.


Den kyrkja som vart rive i 1820 kan ha vore berre ein liten del av ein større mellomalderkyrkje. Då saka om bygging av ny kyrkje i Onarheim var oppe i 1880-90-åra, skreiv sokneprest Wollert Danchertsen Meyer i 1890  til Fortidsminnesmerkeforeningen om planane. Mellom anna skreiv han: ",,,, I denne henseende skal jeg tillade mig at oplyse, hvad der vil være foreningen allerede vel bekjent, at Onarheims kirke blot er en mindre del af sognets eldgamle stenkirke, hvilken blev nedrevet i 1820, med undtagelse af den mindre del som da blev indredet til fremtidig bruk for menigheten ...."<ref>Heggland: Tysnes, det gamle Njardarlog band 2, s.401</ref>  Dokumenta frå 1686 og 1721 kan såleis gjelda berre "den mindre del av sognets eldgamle stenkirke".
Den kyrkja som vart rive i 1820 kan ha vore berre ein liten del av ein større mellomalderkyrkje. Då saka om bygging av ny kyrkje i Onarheim var oppe i 1880-90-åra, skreiv sokneprest [[Wollert Danchertsen Meyer]] i 1890  til Fortidsminnesmerkeforeningen om planane. Mellom anna skreiv han: ",,,, I denne henseende skal jeg tillade mig at oplyse, hvad der vil være foreningen allerede vel bekjent, at Onarheims kirke blot er en mindre del af sognets eldgamle stenkirke, hvilken blev nedrevet i 1820, med undtagelse af den mindre del som da blev indredet til fremtidig bruk for menigheten ...." <ref>Heggland: Tysnes, det gamle Njardarlog band 2, s.401</ref>  Dokumenta frå 1686 og 1721 kan såleis gjelda berre "den mindre del av sognets eldgamle stenkirke".
   
   
Ei utgraving gjort i 1962 kan fortelja noko om korleis kyrkja kan ha sett ut. Under utgravinga vart ein del av nordmuren og vestmuren spora under og aust for koret på den noverande kyrkja. Innvendig breidde på rommet kunne bereknast til ca. 7.5 m, som samsvarar godt med oppmålinga som vart gjort i 1721. Differansen gjev ein storleik på muren på ca. 1.25 m. Ei ny undersøking på kyrkjegarden 1990 omfatta stein frå ein portal og vindauge. Mengden av kvaderstein som vart funne tyder på at kyrkja kan ha vore kvaderkledd, i det minste på utsida. Steinfunna, som må stamma frå før kyrkja vart rive i 1819, og som seinare vart liggjande i ein urørt haug vest for den utvida kyrkja, daterer bygginga av mellomalderkyrkja til ca. 1180-1200. Steinene tyder også på at kyrkja må ha vore bygd av handverkarar med bakgrunn i det kyrkjebyggingsmiljøet som på den tida fanst i Bergen<ref>Norges kirker - Hordaland. Bind 2, s.268</ref>.  
Ei utgraving gjort i 1962 kan fortelja noko om korleis kyrkja kan ha sett ut. Under utgravinga vart ein del av nordmuren og vestmuren spora under og aust for koret på den noverande kyrkja. Innvendig breidde på rommet kunne bereknast til ca. 7.5 m, som samsvarar godt med oppmålinga som vart gjort i 1721. Differansen gjev ein storleik på muren på ca. 1.25 m. Ei ny undersøking på kyrkjegarden 1990 omfatta stein frå ein portal og vindauge. Mengden av kvaderstein som vart funne tyder på at kyrkja kan ha vore kvaderkledd, i det minste på utsida. Steinfunna, som må stamma frå før kyrkja vart rive i 1819, og som seinare vart liggjande i ein urørt haug vest for den utvida kyrkja, daterer bygginga av mellomalderkyrkja til ca. 1180-1200. Steinene tyder også på at kyrkja må ha vore bygd av handverkarar med bakgrunn i det kyrkjebyggingsmiljøet som på den tida fanst i Bergen<ref>Norges kirker - Hordaland. Bind 2, s.268</ref>.  
Skribenter
1 575

redigeringer