Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 166
redigeringer
→Historie: oppdatering
(Ny side: thumb|Gammel oppgangssag fra [[Tørvikbygd i Kvam i Hordaland. {{Byline|Svein Harkestad}}]] [[Bilde:Oppgangssagbruk.JPG|thumb|Oppgangssagbruk fra Tørvikbyg...) |
(→Historie: oppdatering) |
||
| (16 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|NF 61 Oppgangssag01.JPG|Oppgangssag fra Åkra, Djønno i [[Kinsarvik]] i [[Hardanger]], på [[Norsk Folkemuseum]]. Reist i 1700-årene.|Chris Nyborg|2008}} | |||
En '''oppgangssag''' er en vanndrevet [[sag]] med et rett sagblad som beveger seg opp-ned. Sagbladet er koblet til et [[Vannhjul|vanndrevet overfallshjul]] med en veivaksel. Et annet navn på oppgangssaga er ''vassag''. Slike vanndrevne sager var i bruk i [[Norge]] fra [[1500-tallet]] til ut på [[1800-tallet]] og la grunnlaget for norsk trelastindustri. Oppgangssagene ble avløst av dampmaskindrevnde sager. | En '''oppgangssag''' er en vanndrevet [[sag]] med et rett sagblad som beveger seg opp-ned. Sagbladet er koblet til et [[Vannhjul|vanndrevet overfallshjul]] med en veivaksel. Et annet navn på oppgangssaga er ''vassag''. Slike vanndrevne sager var i bruk i [[Norge]] fra [[1500-tallet]] til ut på [[1800-tallet]] og la grunnlaget for norsk trelastindustri. Oppgangssagene ble avløst av dampmaskindrevnde sager. | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
Sagbladets kvalitet var avgjørende for hvor effektivt oppgangssagen skar. De første klumpete bladene ble snart avløst av bedre, tynnere sagblad. I historiske kilder brukes begrepet ''silkesag''. Sagbladene kunne også monteres flere sammen i en ramme, da kaller man saga for en ''rammesag''. På slutten av 1800-tallet kommer ''sirkelsag''ene slik vi kjenner dem. | Sagbladets kvalitet var avgjørende for hvor effektivt oppgangssagen skar. De første klumpete bladene ble snart avløst av bedre, tynnere sagblad. I historiske kilder brukes begrepet ''silkesag''. Sagbladene kunne også monteres flere sammen i en ramme, da kaller man saga for en ''rammesag''. På slutten av 1800-tallet kommer ''sirkelsag''ene slik vi kjenner dem. Mange gamle vanndrevne oppgangssager ble modernisert med sirkelsagblad. | ||
I [[Norge]] ble de første oppgangssagene tatt i bruk på [[16. århundre|1500-tallet]]. Sagtypen revolusjonerte trelasthandelen, og førte til nye muligheter for eksport. Flere småbyer langs kysten vokste frem og ble velstående som følge av denne handelen. | I [[Norge]] ble de første oppgangssagene tatt i bruk på [[16. århundre|1500-tallet]]. Sagtypen revolusjonerte trelasthandelen, og førte til nye muligheter for eksport. Flere småbyer langs kysten vokste frem og ble velstående som følge av denne handelen. | ||
| Linje 11: | Linje 9: | ||
På midten av 1800-tallet kom [[dampsag]]ene. Det betydde at sagbrukene ikke lenger trengte være lokalisert nær en foss. | På midten av 1800-tallet kom [[dampsag]]ene. Det betydde at sagbrukene ikke lenger trengte være lokalisert nær en foss. | ||
I dag finnes | I dag finnes minst seks operative oppgangssager i Norge. Den best kjente er [[Aursfjordsaga]] i [[Målselv]]. På [[Hjerleid]] i [[Dovre]] kommune ble Ruisaga fra 1700-tallet restaurert av elever og lærere fra Hjerleid skole- og håndverkssenter. Den tredje ligger i Vest-Telemark. Det er også bevart flere oppgangssager på [[museum]], ingen av disse er operative. I [[Gjersjøelva]] på grensa mellom [[Oslo]] og [[Oppegård]] ligger oppgangssaga som ble innviet i [[2002]]. Her vises demonstrasjon av saga for besøkende hver vår og høst. Bygging av saga var et samarbeidsprosjekt mellom Oppegård kommune, grunneiere og sammenslutningen [[Gjersjøelvprosjektet]]. På grensa mellom Lesja og Rauma ligger [[Sagelva Vasskraftsenter]] der en kopi av ei oppgangssag blir kjørt på alle åpningsdager gjennom sommeren. | ||
Ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] i [[Skedsmo kommune]] kom [[Strømmensaga]] i drift høsten [[2009]]. Saga demonstreres årlig for 900 elever under ordningen med [[Den kulturelle skolesekken]] i et samarbeid mellom Skedsmo kommune, [[Akershusmuseet]] og [[Sagelvas Venner]]. Ellers arrangeres flere åpne sagdager i sesongen, og grupper kan bestille demonstrasjonssaging via Sagelvas Venner på http://www.sagelvasvenner.org. | |||
I forbindelse med [[restaurering]] av bygninger for [[kulturminnevern]]et er det noen ganger behov for bord og plank som er skåret på oppgangssag. | I forbindelse med [[restaurering]] av bygninger for [[kulturminnevern]]et er det noen ganger behov for bord og plank som er skåret på oppgangssag. | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
*[http://www.ringeriksporten. | *[http://www.ringeriksporten.no/Magasinet/Oppgangssaga/oppgangssaga_1.html Skjematisk tegning av oppgangssag] | ||
* [http://www.ringeriksporten. | *[http://www.ringeriksporten.no/Magasinet/Oppgangssaga/oppgangssaga_2_prepare.html Video som viser hvordan en oppgangssag fungerer] | ||
*[http://www.follolandbruk.no/skogbruk/gjersjoelvaoppgangssag.html Oppgangssaga i Gjersjøelva] | |||
*[http://www.youtube.com/watch?v=WNW71EB9isE Oppgangssaga i Bjørkedalen på youtube] | |||
* {{WP-lenke|Oppgangssag|nb}} | |||
[[Kategori:Teknologi]] | [[Kategori:Teknologi]] | ||
[[Kategori:Sagbruk| Oppgangssag]] | [[Kategori:Sagbruk| Oppgangssag]] | ||
[[Kategori:Oppgangssag| ]] | |||