Oppsal (gård i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 30: Linje 30:
I husmannstellingen i 1771 hadde Oppsal tre husmannsplasser: [[Vassengen under Oppsal|Vassengen]], [[Jørgensløkken under Oppsal|Jørgensløkken]] og [[Dølerud under Oppsal|Dølerud]].  
I husmannstellingen i 1771 hadde Oppsal tre husmannsplasser: [[Vassengen under Oppsal|Vassengen]], [[Jørgensløkken under Oppsal|Jørgensløkken]] og [[Dølerud under Oppsal|Dølerud]].  


Gården hadde rett til å [[Isskjæring|skjære is]] i [[Østensjøvannet]], og rett til fiske, ha brygge og båt på vannet. Gården hadde også skogsområder i [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]], deler av disse ble kjøpt av [[Thomas Johannessen Heftye]] etter 1856.
Gårdens jordvei gikk helt ned til [[Østensjøvannet]] i vest, og gården hadde rett til å [[Isskjæring|skjære is]] i Østensjøvannet og rett til fiske, ha brygge og båt på vannet. Østover strakte gården seg inn i skogsområdene i [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]], deler av disse ble kjøpt av [[Thomas Johannessen Heftye]] etter 1856.


I skogområdene i Østmarka hadde gården også beiterett med seterdrift. Oppsalseter (Oppsalvangen) var seter for Oppsal og lå vest for [[Mariholtet]]. Setervangen kan ha blitt ryddet så tidlig som på 1600-tallet, og var i drift utover på 1700-tallet, men det er ikke kjent når setringen her opphørte, men setra er inntegnet på et kart fra 1737.
I skogområdene i Østmarka hadde gården også beiterett med seterdrift. Oppsalseter (Oppsalvangen) var seter for Oppsal og lå vest for [[Mariholtet]]. Setervangen kan ha blitt ryddet så tidlig som på 1600-tallet, og var i drift utover på 1700-tallet, men det er ikke kjent når setringen her opphørte, men setra er inntegnet på et kart fra 1737.
Skribenter
87 027

redigeringer