Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
Gårdens jordvei gikk helt ned til [[Østensjøvannet]] i vest, og gården hadde rett til å [[Isskjæring|skjære is]] i Østensjøvannet og rett til fiske, ha brygge og båt på vannet. Østover strakte gården seg inn i skogsområdene i [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]], deler av disse ble kjøpt av [[Thomas Johannessen Heftye]] etter 1856. | Gårdens jordvei gikk helt ned til [[Østensjøvannet]] i vest, og gården hadde rett til å [[Isskjæring|skjære is]] i Østensjøvannet og rett til fiske, ha brygge og båt på vannet. Østover strakte gården seg inn i skogsområdene i [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]], deler av disse ble kjøpt av [[Thomas Johannessen Heftye]] etter 1856. | ||
I skogområdene i Østmarka hadde gården også beiterett med seterdrift. Oppsalseter (Oppsalvangen) var [[seter]] for Oppsal og lå vest for [[Mariholtet]]. Setervangen kan ha blitt ryddet så tidlig som på 1600-tallet, og var i drift utover på 1700-tallet, men det er ikke kjent når setringen her opphørte, men setra er inntegnet på et kart fra 1737. | I skogområdene i Østmarka hadde gården også beiterett med seterdrift. Oppsalseter (Oppsalvangen) var [[seter]] for Oppsal og lå vest for [[Mariholtet]]. Beiterettighetene kan ha gått helt øst til [[Elvåga]]. Setervangen kan ha blitt ryddet så tidlig som på 1600-tallet, og var i drift utover på 1700-tallet, men det er ikke kjent når setringen her opphørte, men setra er inntegnet på et kart fra 1737. | ||
Under [[andre verdenskrig]] ble alle driftsbygningene rekvirert av [[Wehrmacht|den tyske okkupasjonsmakten]] hvor de drev svineoppdrett, blant annet med hjelp av russiske krigsfanger fra [[Etterstadleiren]]. | Under [[andre verdenskrig]] ble alle driftsbygningene rekvirert av [[Wehrmacht|den tyske okkupasjonsmakten]] hvor de drev svineoppdrett, blant annet med hjelp av russiske krigsfanger fra [[Etterstadleiren]]. | ||