Oppsal (gård i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 33: Linje 33:


I skogområdene i Østmarka hadde gården også beiterett med seterdrift. Oppsalseter (Oppsalvangen) var [[seter]] for Oppsal og lå vest for [[Mariholtet]]. Beiterettighetene kan ha gått helt øst til [[Elvåga]]. Setervangen kan ha blitt ryddet så tidlig som på 1600-tallet, og var i drift utover på 1700-tallet, men det er ikke kjent når setringen her opphørte, men setra er inntegnet på et kart fra 1737.
I skogområdene i Østmarka hadde gården også beiterett med seterdrift. Oppsalseter (Oppsalvangen) var [[seter]] for Oppsal og lå vest for [[Mariholtet]]. Beiterettighetene kan ha gått helt øst til [[Elvåga]]. Setervangen kan ha blitt ryddet så tidlig som på 1600-tallet, og var i drift utover på 1700-tallet, men det er ikke kjent når setringen her opphørte, men setra er inntegnet på et kart fra 1737.
I mellomkrigstiden ble det drevet landhandel fra deler av vånningshuset.


Da [[Akersbanerne|A/S Akersbanerne]] åpnet [[Østensjøbanen|trikken til Oppsal]] 10. januar 1926 delte trikkelinjen og den tilhørende vendesløyfa jordveien øst for gården. Dette ble ytterligere delt opp da [[Haakon Tveters vei]] ble fullført i 1933.  
Da [[Akersbanerne|A/S Akersbanerne]] åpnet [[Østensjøbanen|trikken til Oppsal]] 10. januar 1926 delte trikkelinjen og den tilhørende vendesløyfa jordveien øst for gården. Dette ble ytterligere delt opp da [[Haakon Tveters vei]] ble fullført i 1933.  
Skribenter
87 027

redigeringer