|
|
| Linje 12: |
Linje 12: |
| Noen ordener, f.eks. [[Dominikanerordenen]], har både kontemplative og apostoliske grener. | | Noen ordener, f.eks. [[Dominikanerordenen]], har både kontemplative og apostoliske grener. |
|
| |
|
| === Klostere i Norge ===
| | I norsk, historisk sammenheng er det særlig de [[Den katolske kirke|katolske]] klostre fra [[middelalderen]] som har satt spor etter seg, og de første kom allerede i første halvdel av [[1100-tallet]] med beboere tilknyttet ordenene [[Benediktinerordenen|Benediktinerne]], [[Cistercienserordenen|Cistercienserne]] og [[Augustinerkorherrene]]. Allerede i løpet av 1100-tallet skal det ha vært 17 klosteretableringer. Klostervesenet ble etter hvert ikke bare religiøse samfunn, men også store jordeiere og til tider viktige maktfaktorer. Klostrene sto også for en betydelig del av helsetilbudet og forskning/utdannelse i middelalderen. |
| {{thumb|Modell av klosteret på Hovedøya.jpg|Modell av [[Hovedøya kloster]], etablert i 1147 av [[Cistercienserordenen|Cistercienserne]] abbed [[Philippus fra Kirkstead|Philippus]] og 12 munker fra et kloster i Kirkstead i Lincolnshire i England}}
| |
| {{Utdypende artikkel|Kloster}}
| |
| ==== Middelalderen ====
| |
| I norsk, historisk sammenheng er det særlig de [[Den katolske kirke|katolske]] klostre fra [[middelalderen]] som har satt spor etteer seg, og de første kom allerede i første halvdel av [[1100-tallet]] med beboere tilknyttet ordenene [[Benediktinerordenen|Benediktinerne]], [[Cistercienserordenen|Cistercienserne]] og [[Augustinerkorherrene]]. Allerede i løpet av 1100-tallet skal det ha vært 17 klosteretableringer. Klostervesenet ble etter hvert ikke bare religiøse samfunn, men også store jordeiere og til tider viktige maktfaktorer. Klostrene sto også for en betydelig del av helsetilbudet og forskning/utdannelse i middelalderen. | |
|
| |
|
| De katolske klostrene ble nedlagt ved [[reformasjonen]] i [[1537]]. Enkelte ble formelt oppløst noen først noen få år etter dette. I flere tilfeller fikk kommuniteten lov til å bli boende inntil den bokstavelig talt døde ut. Det var også noen som allerede før reformasjonen hadde blitt overdratt til verdslige krefter. | | De katolske klostrene ble nedlagt ved [[reformasjonen]] i [[1537]]. Enkelte ble formelt oppløst noen først noen få år etter dette. I flere tilfeller fikk kommuniteten lov til å bli boende inntil den bokstavelig talt døde ut. Det var også noen som allerede før reformasjonen hadde blitt overdratt til verdslige krefter. |
|
| |
| ==== Nyere tid ====
| |
| {{thumb|St. Elisabeth-soestrene.jpg|[[St. Elisabethsøstrene]] i hagen ved [[St. Elisabeth Hospital i Harstad]]. En mønsterhage med mange sjeldne vekster, som ble omhyggelig stelt av søstrene.|Seve/[[Harstad Tidende]]|1980}}
| |
| Vikarierende sogneprest i [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olav domkirke]] inviterte [[St. Josephsøstrene]] til å etablere seg i [[Kristiania]] og de ankom i 1865. De drev først med undervisningsvirksomhet, senere etablerte de, som flere andre ordener i årene som skulle komme, en rekke sykehus rundt om i landet.
| |
|
| |
| I nyere tid har det igjen kommet klosteretableringer i Norge, fra det første med [[Marias Minde]] fra 1901, tilknyttet [[St. Franciskus Xaveriussøstrene]] i Bergen, er det nå (2019) åtte kvinneklostre og to mannsklostre, i tillegg finnes det enkelte kommuniteter, der ordensmedlemmer lever sammen. Disse har ikke klostrenes struktur og varighet, men er mer som praktiske bofellesskap.
| |
|
| |
| Fra 1976 var det en innledende periode med et kloster i Oslo, tilknyttet Den ortodokse kirke i Norge – Hellige Nikolai Menighet. Dette ble i 1985 opprettet på [[Sivesind (Toten)|Sivesind]] i [[Vestre Toten]] og i 2000 flyttet dette til Skabland i [[Hurdal]]. Klosteret heter Hellige Trifon Skita og er et minikloster, middelveien mellom institusjonsklostrene og eremittilværelsen, og består av to munker.
| |
|
| |
| I 1985 ble også [[Engen kloster]] opprettet. Dette er et lite, protestantisk diakonissekloster i [[Kolbu]] på [[Toten]], hvor det har vært siden 1987. Klosteret tilhører ordenen Communauté des Diaconesses de Reuilly i Frankrike.
| |
|
| |
| === Ridderordener ===
| |
| I [[middelalderen]] oppsto det flere religiøse, geisterlige ridderordener, som var nært knyttet til det vanlige ordenslivet, ettersom medlemmene levde etter en regel og sto i kirkens tjeneste. Disse vokste seg særlig sterke i forbindelse med [[korstog]]ene. De fremste var [[Tempelridderordenen]], [[Johanitterordenen]] og [[Den tyske orden]].
| |
|
| |
| Norges eneste ridderordenskloster var et johanitterkloster ble oppettet i siste halvdel av [[1100-tallet]], [[Værne kloster]] i [[Rygge kommune|Rygge]].
| |
|
| |
|
| == Verdslige ordener == | | == Verdslige ordener == |