Orden: Forskjell mellom sideversjoner
(→Kilder) |
|||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Religiøse ordener == | == Religiøse ordener == | ||
{{thumb|St. Elisabeth-soestrene 2.jpg|[[St. Elisabethsøstrene]] tilhørende [[St. Elisabeth Hospital i Harstad]], her utenfor [[St. Sunniva kirke (Harstad)|St. Sunniva kirke]] i byen.|Sevald Eilertsen/[[Harstad Tidende]]|1980}} | |||
{{utdypende artikkel|Religiøs orden}} | {{utdypende artikkel|Religiøs orden}} | ||
Religiøse ordener er organiserte sammenslutninger for det asketiske liv, og består av mennesker som lever etter et spesielt sett regler i tråd med sin religiøse overbevisning. Det mest relevante religiøse ordensvesenet i Norge, er det katolske. Her skiller det formelt mellom to kategorier: Ordener og kongregasjoner. Skillet er ofte vagt, og hva en sammenslutning defineres som avhenger oftest bare av hvilken formulering som er brukt i den pavelige godkjenningen. Generelt kan sies at alle de som ble stiftet før [[reformasjonen]] er ordener, mens flertallet av de som ble stiftet senere er kongregasjoner. I dagligtale omtales gjerne alle som ordener. En del bruker også ordet 'selskap' ([[latin]] ''societas'') om sammenslutningen. | Religiøse ordener er organiserte sammenslutninger for det asketiske liv, og består av mennesker som lever etter et spesielt sett regler i tråd med sin religiøse overbevisning. Det mest relevante religiøse ordensvesenet i Norge, er det katolske. Her skiller det formelt mellom to kategorier: Ordener og kongregasjoner. Skillet er ofte vagt, og hva en sammenslutning defineres som avhenger oftest bare av hvilken formulering som er brukt i den pavelige godkjenningen. Generelt kan sies at alle de som ble stiftet før [[reformasjonen]] er ordener, mens flertallet av de som ble stiftet senere er kongregasjoner. I dagligtale omtales gjerne alle som ordener. En del bruker også ordet 'selskap' ([[latin]] ''societas'') om sammenslutningen. | ||
| Linje 17: | Linje 18: | ||
== Verdslige ordener == | == Verdslige ordener == | ||
{{thumb|Krigskorset.JPG|Krigskorset er Norges høyeste rangerte verdslige orden og gis for militære fortjenester i strid.}} | |||
{{Utdypende artikkel|Verdslig orden}} | {{Utdypende artikkel|Verdslig orden}} | ||
Opprinnelsen til dagens verdslige ordensvesen er middelalderens geistelige ridderordener. Verdslig ordener er et samfunn eller selskap av spesielt utvalgte medlemmer, og ledes av en stormester som er landets statsoverhode eller annen person utnevnt av statsoverhodet. Verdslige ordener blir også kalt '''fortjenstorden''' eller '''ridderorden'''. Ordensmedlemmene blir opptatt som belønning for særlige fortjenester. | Opprinnelsen til dagens verdslige ordensvesen er middelalderens geistelige ridderordener. Verdslig ordener er et samfunn eller selskap av spesielt utvalgte medlemmer, og ledes av en stormester som er landets statsoverhode eller annen person utnevnt av statsoverhodet. Verdslige ordener blir også kalt '''fortjenstorden''' eller '''ridderorden'''. Ordensmedlemmene blir opptatt som belønning for særlige fortjenester. | ||
| Linje 22: | Linje 24: | ||
Mange ordener er delt inn i klasser, utfra en hovedinndeling med storkors, kommandør og ridder. De to siste kan hver bli delt i to, som henholdsvis storoffiser/kommandør med stjerne på nivået over kommandør, og offiser/ridder av første klasse over ridder. | Mange ordener er delt inn i klasser, utfra en hovedinndeling med storkors, kommandør og ridder. De to siste kan hver bli delt i to, som henholdsvis storoffiser/kommandør med stjerne på nivået over kommandør, og offiser/ridder av første klasse over ridder. | ||
I nyere tid er ordensvesenet helt eller delvis avskaffet, blant annet gjennom at det ikke deles ut til andets borgere. For eksempel bestemte Sveriges rikdag gjennom den svenske ordensreformen fra 1975, å avskaffe de kongelige ordenene som statlig belønningssystem. | |||
I nyere tid er ordensvesenet helt eller delvis avskaffet, blant annet gjennom at det ikke deles ut til andets borgere. For eksempel bestemte Sveriges rikdag gjennom den svenske ordensreformen fra 1975, å avskaffe de kongelige ordenene som statlig belønningssystem | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Nåværende revisjon fra 29. aug. 2019 kl. 20:53
Orden er en betegnelse som brukes både om et et religiøst eller et verdslig fellesskap av mennesker som lever etter de samme regler og arbeider for et felles formål. Disse kan ha visse felles ytre tegn for sin tilhørighet, som klesdrakt eller bestemte ordenstegn.
Ordet orden (la.: «klasse», «stand») brukes også som betegnelse på de ytre ordenstegn som følger med utnevnelse til en verdslig orden.
Religiøse ordener
Utdypende artikkel: Religiøs orden
Religiøse ordener er organiserte sammenslutninger for det asketiske liv, og består av mennesker som lever etter et spesielt sett regler i tråd med sin religiøse overbevisning. Det mest relevante religiøse ordensvesenet i Norge, er det katolske. Her skiller det formelt mellom to kategorier: Ordener og kongregasjoner. Skillet er ofte vagt, og hva en sammenslutning defineres som avhenger oftest bare av hvilken formulering som er brukt i den pavelige godkjenningen. Generelt kan sies at alle de som ble stiftet før reformasjonen er ordener, mens flertallet av de som ble stiftet senere er kongregasjoner. I dagligtale omtales gjerne alle som ordener. En del bruker også ordet 'selskap' (latin societas) om sammenslutningen.
Ordener deles inn i to hovedgrupperinger etter hva slags type formål det har, og liv medlemmene lever:
- Kontemplative: Medlemmene er i større eller mindre grad isolert fra omverdenen.
- Apostoliske: Medlemmene driver utadrettet virksomhet.
Noen ordener, f.eks. Dominikanerordenen, har både kontemplative og apostoliske grener.
I norsk, historisk sammenheng er det særlig de katolske klostre fra middelalderen som har satt spor etter seg, og de første kom allerede i første halvdel av 1100-tallet med beboere tilknyttet ordenene Benediktinerne, Cistercienserne og Augustinerkorherrene. Allerede i løpet av 1100-tallet skal det ha vært 17 klosteretableringer. Klostervesenet ble etter hvert ikke bare religiøse samfunn, men også store jordeiere og til tider viktige maktfaktorer. Klostrene sto også for en betydelig del av helsetilbudet og forskning/utdannelse i middelalderen.
De katolske klostrene ble nedlagt ved reformasjonen i 1537. Enkelte ble formelt oppløst noen først noen få år etter dette. I flere tilfeller fikk kommuniteten lov til å bli boende inntil den bokstavelig talt døde ut. Det var også noen som allerede før reformasjonen hadde blitt overdratt til verdslige krefter.
Verdslige ordener
Utdypende artikkel: Verdslig orden
Opprinnelsen til dagens verdslige ordensvesen er middelalderens geistelige ridderordener. Verdslig ordener er et samfunn eller selskap av spesielt utvalgte medlemmer, og ledes av en stormester som er landets statsoverhode eller annen person utnevnt av statsoverhodet. Verdslige ordener blir også kalt fortjenstorden eller ridderorden. Ordensmedlemmene blir opptatt som belønning for særlige fortjenester.
Mange ordener er delt inn i klasser, utfra en hovedinndeling med storkors, kommandør og ridder. De to siste kan hver bli delt i to, som henholdsvis storoffiser/kommandør med stjerne på nivået over kommandør, og offiser/ridder av første klasse over ridder.
I nyere tid er ordensvesenet helt eller delvis avskaffet, blant annet gjennom at det ikke deles ut til andets borgere. For eksempel bestemte Sveriges rikdag gjennom den svenske ordensreformen fra 1975, å avskaffe de kongelige ordenene som statlig belønningssystem.