370
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Hans far, Brynjulf N. Mugaas, var lensmannsdreng i Evanger fra 1852 og lensmann i Evanger fra 1883 til 1918. Brynjulf Mugaas ble innvalgt i Voss herredstyre rundt 1861 og han var en av initiativtakerne til å etablere Evanger Sparebank, hvor han i flere år var direktør. Han var også med å etablere Evanger Forbruksforening. | Hans far, Brynjulf N. Mugaas, var lensmannsdreng i Evanger fra 1852 og lensmann i Evanger fra 1883 til 1918. Brynjulf Mugaas ble innvalgt i Voss herredstyre rundt 1861 og han var en av initiativtakerne til å etablere Evanger Sparebank, hvor han i flere år var direktør. Han var også med å etablere Evanger Forbruksforening. | ||
Nils B. Mugaas fikk i 1881 skjøte på Mugås bnr. 1 av sin far for kr. 4 000,- og kår. Han giftet seg i 1880 med Eli Nilsdtr. Steine (1855-1932). De fikk sju barn som vokste opp. I 1904 overtok han bruken av klokkergården Evangerhaug og i 1926 fikk han skjøte på Furulund bnr. 3 på Væle og flyttet dit. Nils Mugaas fikk eksamen fra Voss lærerskole i 1876, samme år ble han lærer i Fana. Fra 1880 til 1890 var han lærer i Myrkdalen krets. Fra 1890 til 1927 var han lærer i Evanger, han var også kirkesanger i 23 år. | Nils B. Mugaas fikk i 1881 skjøte på Mugås bnr. 1 av sin far for kr. 4 000,- og kår. Han giftet seg i 1880 med Eli Nilsdtr. Steine (1855-1932). De fikk sju barn som vokste opp. I 1904 overtok han bruken av klokkergården Evangerhaug og i 1926 fikk han skjøte på Furulund bnr. 3 på Væle og flyttet dit. Nils Mugaas fikk eksamen fra Voss lærerskole i 1876, samme år ble han lærer i Fana. Fra 1880 til 1890 var han lærer i Myrkdalen krets. Fra 1890 til 1927 var han lærer i Evanger, hvor han var også kirkesanger i 23 år. | ||
Nils B. Mugaas var til sammen ordfører i Evanger i 28 år. I fylkestinget var han en av de mest respekterte ordførerne. Han var en tid formann i fylkestinget og var i flere år formann i vegnemnda. Det var særlig to viktige saker Nils Mugaas arbeidet med i sin ordførertid; veibygging og bygging av nye skolehus. I hans ordførertid gikk Evanger inn i BKK og det ble lagt en plan for elektrisitetsforsyningen. Han var også i flere år direktør i Evanger Sparebank. For sitt arbeid som skolemann og ordfører ble han hedret med borgerdådsmedaljen. | Nils B. Mugaas var til sammen ordfører i Evanger i 28 år. I fylkestinget var han en av de mest respekterte ordførerne. Han var en tid formann i fylkestinget og var i flere år formann i vegnemnda. Det var særlig to viktige saker Nils Mugaas arbeidet med i sin ordførertid; veibygging og bygging av nye skolehus. I hans ordførertid gikk Evanger inn i BKK og det ble lagt en plan for elektrisitetsforsyningen. Han var også i flere år direktør i Evanger Sparebank. For sitt arbeid som skolemann og ordfører ble han hedret med borgerdådsmedaljen. | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
Venstremann. Han var sønn av Brynjulv Brynjulvson Rongen og Guri Olsdtr. Mestad og ble født på Evanger strandsted i 1877. Han døde i [[Levanger kommune|Levanger]] i 1969. Han ble døpt Ole til fornavn og brukte navnet Ole B. Rongen, til han ble gift i 1905. Etter at han var gift, er Olav B. Rongen mest brukt. | Venstremann. Han var sønn av Brynjulv Brynjulvson Rongen og Guri Olsdtr. Mestad og ble født på Evanger strandsted i 1877. Han døde i [[Levanger kommune|Levanger]] i 1969. Han ble døpt Ole til fornavn og brukte navnet Ole B. Rongen, til han ble gift i 1905. Etter at han var gift, er Olav B. Rongen mest brukt. | ||
Han overtok som landhandler på Evanger etter faren i 1919 og fikk samme år skjøte på diverse bnr. på Evanger for kr. 2000,- og kår. Han giftet seg første gang i 1905 med Bertha Andersdtr. Kvilekvål (1897-1923), datter av den tidligere ordfører Anders K. Kvilekvål. De fikk tre barn, bl.a. forfatteren Bjørn Rongen (1906-1983) | Han overtok som landhandler på Evanger etter faren i 1919 og fikk samme år skjøte på diverse bnr. på Evanger for kr. 2000,- og kår. Han giftet seg første gang i 1905 med Bertha Andersdtr. Kvilekvål (1897-1923), datter av den tidligere ordfører Anders K. Kvilekvål. De fikk tre barn, bl.a. forfatteren Bjørn Rongen (1906-1983), se [http://www.snl.no/.nbl_biografi/Bj%C3%B8rn_Rongen/utdypning Store Norske Leksikon] for mer informasjon. Olav Rongen giftet seg andre gang i 1935 med Svanhild Andersdtr. Guddal (1897-1978). De fikk ett barn. Olav Rongen kom tidlig med i bygdestyringen. Han var en tid formann i skolestyret og var i mange år medlem i herredsstyret. Han var medlem av forliksrådet og av representantskapet i BKK. | ||
Olav B. Rongen var i mange år kasserer i Evanger sparebank. Da banken i 1963 skulle fusjonere med Voss sparebank, ble det ved revisjon av regnskapet avdekket at kassereren hadde svindlet banken gjennom 34 år (perioden 1929-1963) for et nominelt beløp på 612 000 kroner. Sammendrag av dekningen av saken i lokalavisen ''Hordaland'': Kassererjobben i sparebanken var vel så mye et tillitsverv som en jobb. Banken hadde åpent hver lørdag, men kassereren kunne også ordne uttak i uken, hvis man gikk til ham i butikken. Underslaget var forholdsvis enkelt gjort. Det ble hevdet at en profesjonell revisjon ville ha oppdaget underslaget på et tidlig tidspunkt. Det ble aldri slått skikkelig fast, hva pengene ble brukt til. Selv hevdet Olav Rongen at de for det meste gikk med til å dekke underskudd i butikken, som gikk dårlig. Forretningen hadde vært i familiens hender siden 1886. Det har kanskje vært en prestisjesak å holde den gående. | Olav B. Rongen var i mange år kasserer i Evanger sparebank. Da banken i 1963 skulle fusjonere med Voss sparebank, ble det ved revisjon av regnskapet avdekket at kassereren hadde svindlet banken gjennom 34 år (perioden 1929-1963) for et nominelt beløp på 612 000 kroner. Sammendrag av dekningen av saken i lokalavisen ''Hordaland'': Kassererjobben i sparebanken var vel så mye et tillitsverv som en jobb. Banken hadde åpent hver lørdag, men kassereren kunne også ordne uttak i uken, hvis man gikk til ham i butikken. Underslaget var forholdsvis enkelt gjort. Det ble hevdet at en profesjonell revisjon ville ha oppdaget underslaget på et tidlig tidspunkt. Det ble aldri slått skikkelig fast, hva pengene ble brukt til. Selv hevdet Olav Rongen at de for det meste gikk med til å dekke underskudd i butikken, som gikk dårlig. Forretningen hadde vært i familiens hender siden 1886. Det har kanskje vært en prestisjesak å holde den gående. | ||