Orvar Sæther: Forskjell mellom sideversjoner

 
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 7: Linje 7:
Han ble medlem av [[Nasjonal Samling]] ved stiftelsen i 1933 og tilhørte partiets [[Pangermanisme|pangermanske]] fløy. I 1936 ble han med i Hirden, som da ble ledet av [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]].
Han ble medlem av [[Nasjonal Samling]] ved stiftelsen i 1933 og tilhørte partiets [[Pangermanisme|pangermanske]] fløy. I 1936 ble han med i Hirden, som da ble ledet av [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]].


Soom stabsjef i Hirden etablerte han Hirdens hemmelige, politiske etterretningstjeneste, han anmeldte flere personer han mente sto for politiske forbrytelser, samtidig som han slrget for at påtalemyndighetene frafalt tiltaler med Hirdmedlemmer.
Som stabsjef i Hirden etablerte han 7. mai 1941 [[Hirdens Etterretningstjeneste]], som var en hemmelig, politisk etterretningstjeneste bestående av personell fra Hirdstaben. Dette var etter oppdrag fra [[Vidkun Quisling]] og oppgaven var å partiledelsen orientert om partiets motstandere og prøve å gi en godt og realistisk bilde av stemningen i befolkningen. Informasjonsinnhentingen va ved agenter og rapportører fra utvalgte Hirdmenn rundt i lokalsamnunnene.


Han skrev også ''Hirdboken'' som ble utgitt på [[J.M. Stenersens forlag]] i 1941. Dette var den av de første samlende framstilling av Hirdens organisasjon, ansvarsområder, virksomhet og målsetninger for publikum. Denne gir slik en god framstilling av hvordan Hirdledelsen selv så på sin oppgave som en spesialavdeling for særlig aktive medlemmer i ly av [[Nasjonal Samling]]s parytiprogram fra 1936.
Han anmeldte flere personer han mente sto for politiske forbrytelser, samtidig som han sørget for at påtalemyndighetene frafalt tiltaler med Hirdmedlemmer.
{{thumb|Rettsoppgjøret.jpg|Landsviktiltalte i varetekt som er satt inn i liktransporten fra [[Trandumskogen]] i juni 1945. Fra venstre: Orvar Sæther, [[Thorstein Fretheim]], [[Gulbrand Bergsjø]], [[Egil Reichborn-Kjennerud]], politimester på Romerike Solbjør og [[Sverre Riisnæs]].|''[[Arbeiderbladet]]''/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1945}}
 
Han ble ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret etter krigen]] dømt til 18 års tvangsarbeid i 1948, men ble løslatt fra [[Sem fengsel]] 19. februar 1951.  
Han skrev også ''Hirdboken'' som ble utgitt på [[J.M. Stenersens forlag]] i 1941. Dette var den av de første samlende framstilling av Hirdens organisasjon, ansvarsområder, virksomhet og målsetninger for publikum. Denne gir slik en god framstilling av hvordan Hirdledelsen selv så på sin oppgave som en spesialavdeling for særlig aktive medlemmer i ly av [[Nasjonal Samling]]s partiprogram fra 1936.
{{thumb|Rettsoppgjøret.jpg|Landsviktiltalte i varetekt som er satt inn i liktransporten fra [[Trandumskogen]] i juni 1945. Fra venstre: Orvar Sæther, [[Thorstein Fretheim]], [[Gulbrand Bergsjø]], [[Egil Reichborn-Kjennerud]], [[Ørger Marius Solbjør]] og [[Sverre Riisnæs]].|''[[Arbeiderbladet]]''/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1945}}
Han ble ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret etter krigen]] dømt 16. mars 1948 i [[Eidsivating lagmannsrett]] til 18 års tvangsarbeid, med fradrag av 1044 dager i varetekt, og ble fradømt stilling for fenrik og lærer i Oslo. Han ble løslatt fra [[Sem fengsel]] 19. februar 1951.  


Han er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i [[Oslo]].
Han er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i [[Oslo]].
Skribenter
87 027

redigeringer