Skribenter
87 027
redigeringer
→Unionsoppløsningen
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Forholdet til Norge var mer konfliktfylt, ikke nødvendigvis for kongen personlig, men politisk var det en brytningstid. I tiden etter [[Karl III Johan]] hadde [[personalunion]]en mellom Norge og Sverige hatt gode kår. [[Skandinavisme]]n sto sterkt i befolkningen, og [[Oscar I]] hadde etterkommet flere sentrale norske krav, som innføringen av unionsflagg og unionsvåpen for å markere at rikene var sidestilt. | Forholdet til Norge var mer konfliktfylt, ikke nødvendigvis for kongen personlig, men politisk var det en brytningstid. I tiden etter [[Karl III Johan]] hadde [[personalunion]]en mellom Norge og Sverige hatt gode kår. [[Skandinavisme]]n sto sterkt i befolkningen, og [[Oscar I]] hadde etterkommet flere sentrale norske krav, som innføringen av unionsflagg og unionsvåpen for å markere at rikene var sidestilt. | ||
I [[1880-åra]] sto [[Venstre]] sterkt i norsk politikk, og et viktig krav var begrensning av kongemakten og et mer demokratisk styre i Norge. I [[1884]] ble prinsippene for parlamentarisme innført i Norge, noe som var et stort nederlag for kongen. Hans regjering måtte nå stå til ansvar for Stortinget. Utenrikspolitikken ble også et kampområde, spesielt i forhold til konsulatvesenet. Stortinget krevde egne norske konsuler i utlandet, blant annet fordi mange av de som trengte hjelp i utlandet var norske sjøfolk. En tanke om at unionen burde oppløses hvis man ikke fikk gjennom kravene begynte å spre seg. | I [[1880-åra]] sto [[Venstre]] sterkt i norsk politikk, og et viktig krav var begrensning av kongemakten og et mer demokratisk styre i Norge. I [[1884]] ble prinsippene for [[parlamentarisme]] innført i Norge, noe som var et stort nederlag for kongen. Hans regjering måtte nå stå til ansvar for Stortinget. Utenrikspolitikken ble også et kampområde, spesielt i forhold til konsulatvesenet. Stortinget krevde egne norske konsuler i utlandet, blant annet fordi mange av de som trengte hjelp i utlandet var norske sjøfolk. En tanke om at unionen burde oppløses hvis man ikke fikk gjennom kravene begynte å spre seg. | ||
==Besøk i Norge== | ==Besøk i Norge== | ||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
Unionsflagget, som opprinnelig hadde vært et norsk krav og som ble tatt veldig godt imot i Norge da det ble innført, ble mot slutten av [[1800-tallet]] sett som et symbol på underkastelse. Venstre gjorde avskaffelse av unionsflagget til en sentral sak, og i [[1898]] vedtok Stortinget for tredje gang en lov om et rent, norsk flagg. Kongen hadde utsettende veto, og hadde to ganger nektet å sanksjonere loven, men nå var han tvunget. I [[1899]] ble det norske handelsflagget uten [[Unionsmerket|unionsmerke]] heist. Orlogsflagget beholdt unionsmerket til 1905. | Unionsflagget, som opprinnelig hadde vært et norsk krav og som ble tatt veldig godt imot i Norge da det ble innført, ble mot slutten av [[1800-tallet]] sett som et symbol på underkastelse. Venstre gjorde avskaffelse av unionsflagget til en sentral sak, og i [[1898]] vedtok Stortinget for tredje gang en lov om et rent, norsk flagg. Kongen hadde utsettende veto, og hadde to ganger nektet å sanksjonere loven, men nå var han tvunget. I [[1899]] ble det norske handelsflagget uten [[Unionsmerket|unionsmerke]] heist. Orlogsflagget beholdt unionsmerket til 1905. | ||
Konsulatsaken tilspisset seg også. I [[1895]] gikk det så langt at det kom militære trusler fra Sverige, og Stortinget måtte ta et skritt tilbake. Det ble innledet nye forhandlinger i et mer dempet klima, og i [[1903]] kom man til enighet om at det skulle utarbeides separate men likelydende lover om konsulatvesen for de to rikene. I november [[1904]] brøt arbeidet med de nye lovene sammen. Sverige statsminister, Boström, presenterte da det som ble kjent som «lydrikepunktene», seks betingelser for et eget norsk konsulatvesen. Fra norsk side ble disse sett på som provoserende og fullstendig uakseptable. Forhandlingene ble endelig avslutta i februar 1905. [[ | Konsulatsaken tilspisset seg også. I [[1895]] gikk det så langt at det kom militære trusler fra Sverige, og Stortinget måtte ta et skritt tilbake. Det ble innledet nye forhandlinger i et mer dempet klima, og i [[1903]] kom man til enighet om at det skulle utarbeides separate men likelydende lover om konsulatvesen for de to rikene. I november [[1904]] brøt arbeidet med de nye lovene sammen. Sverige statsminister, Boström, presenterte da det som ble kjent som «lydrikepunktene», seks betingelser for et eget norsk konsulatvesen. Fra norsk side ble disse sett på som provoserende og fullstendig uakseptable. Forhandlingene ble endelig avslutta i februar 1905. [[Francis Hagerups andre regjering]] gikk av, og [[Christian Michelsen]] dannet ny regjering. Hans eneste programpost var en ensidig norsk opprettelse av eget konsulatvesen. Dette ble enstemmig vedtatt i Stortinget, men [[27. mai]] 1905 nektet Oscar II å sanksjonere vedtaket. Regjeringen nektet å kontrasignere hans beslutning, og statsrådene leverte dermed sine avskjedssøknader. Kongen nektet på sin side å akseptere disse, fordi han ikke hadde noen annen mulighet til å danne en norsk regjering som var akseptabel for opinionen. | ||
[[7. juni]] 1905 fattet Stortinget et vedtak om at kongens myndighet skulle overføres til den norske regjeringen. Vedtaket var ikke utformet som en oppløsning av unionen, men som en konstatering av at unionen i praksis var oppløst: «… unionen med Sverige under en konge er oppløst som følge av at kongen har opphørt å fungere som norsk konge.» | [[7. juni]] 1905 fattet Stortinget et vedtak om at kongens myndighet skulle overføres til den norske regjeringen. Vedtaket var ikke utformet som en oppløsning av unionen, men som en konstatering av at unionen i praksis var oppløst: «… unionen med Sverige under en konge er oppløst som følge av at kongen har opphørt å fungere som norsk konge.» | ||
| Linje 57: | Linje 57: | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery widths="175" heights="175"> | <gallery widths="175" heights="175"> | ||
Fil:Oscar II Villa Victoria.jpg|Oscar II sammen med deler av sitt hoff utenfor Villa Victoria, en av [[kongevillaene]] ved [[Paradisbukta (Oslo)|Paradisbukta]] på [[Bygdøy (Oslo)|Bygdøy]].{{byline|[[Ludwik Szacinski De Ravicz|L. Szacinski]] (firmaet)/[[Oslo Museum]]|ant. 1899}} | |||
Fil:Kongehella prins oscar .JPG|Kongehella med sitat fra prins Oscars besøk i Flatdal i Seljord i 1870.{{byline|Siri Iversen}} | Fil:Kongehella prins oscar .JPG|Kongehella med sitat fra prins Oscars besøk i Flatdal i Seljord i 1870.{{byline|Siri Iversen}} | ||
Fil:Opprinnelig grunnstein 1871 sjømannskirken i London.JPG|Daværende prins Oscar la ned grunnsteinen til den første [[Sjømannskirken i London|norske sjømannskirken i London]] i 1871.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Opprinnelig grunnstein 1871 sjømannskirken i London.JPG|Daværende prins Oscar la ned grunnsteinen til den første [[Sjømannskirken i London|norske sjømannskirken i London]] i 1871.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||