Oslo-Filharmonien: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 37: Linje 37:
De nye makthaverne ønsket at kulturlivet skullle gå sin gang, men ønsket også å benyttet dette i sin egen profilering. Allerede ved markeringen av 100 årsdagen for [[Johan Svendsen (1840–1911)|Johan Svendsen]]s fødsel [[30. september]] [[1940]], dukket den nyutnevnte [[De kommissariske statsråder|kommissariske statsråden]] for [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet|kultur og folkeopplysning]], [[Gulbrand Lunde]] opp ved avdukingen av monumentet over komponisten.
De nye makthaverne ønsket at kulturlivet skullle gå sin gang, men ønsket også å benyttet dette i sin egen profilering. Allerede ved markeringen av 100 årsdagen for [[Johan Svendsen (1840–1911)|Johan Svendsen]]s fødsel [[30. september]] [[1940]], dukket den nyutnevnte [[De kommissariske statsråder|kommissariske statsråden]] for [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet|kultur og folkeopplysning]], [[Gulbrand Lunde]] opp ved avdukingen av monumentet over komponisten.


Det kom snart bestemmelser om visse innskrenkninger oom stykker og komponister som ikke skulle spilles, og da koret ble instruert av Kultur- og folkeopplysningsdepartementet om visse endringer i den nasjonal romansen «Olav Trygvason» av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] fra  [[1861]], ble problemet løst ved at koret forble taust resten av krigen.
Det kom snart bestemmelser om visse innskrenkninger om stykker og komponister som ikke skulle spilles, og da koret ble instruert av Kultur- og folkeopplysningsdepartementet om visse endringer i den nasjonal romansen «Olav Trygvason» av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] fra  [[1861]], ble problemet løst ved at koret forble taust resten av krigen.


Særlig krevende var den rollen orkesteret ble tildelt under [[statsakten på Akershus]], [[1. februar]] [[1942]] da orkesteret under trussel om reprisalier måtte delta og bidra til høytideligheten. Men også innen orkestere var det flere som samarbeidet med myndighetene, noe som gjorde arbeidsforholdene vanskelige. Fløytisten Rolf Schüttauf skal ha vært agent for [[Gestapo]] siden 1930-tallet, og gikk under krigen over til å arbeide på [[Victoria terrasse]] på heltid for SS-Hauptsturmführer og Kriminalkommissar [[Ernst Josef Albert Weiner]] som tolk og med forhør og tortur, til han ble skutt og drept av to motstandsmenn han prøvde å arrestere ved Ask utenfor [[Hønefoss]] 6. oktober 1944. Etter krigen ble ytterligere ni musikere fjernet fra orkesteret, som før krigen var på 57 musikere.
Særlig krevende var den rollen orkesteret ble tildelt under [[statsakten på Akershus]], [[1. februar]] [[1942]] da orkesteret under trussel om reprisalier måtte delta og bidra til høytideligheten. Men også innen orkestere var det flere som samarbeidet med myndighetene, noe som gjorde arbeidsforholdene vanskelige. Fløytisten Rolf Schüttauf skal ha vært agent for [[Gestapo]] siden 1930-tallet, og gikk under krigen over til å arbeide på [[Victoria terrasse]] på heltid for SS-Hauptsturmführer og Kriminalkommissar [[Ernst Josef Albert Weiner]] som tolk og med forhør og tortur, til han ble skutt og drept av to motstandsmenn han prøvde å arrestere ved Ask utenfor [[Hønefoss]] 6. oktober 1944. Etter krigen ble ytterligere ni musikere fjernet fra orkesteret, som før krigen var på 57 musikere.
Skribenter
87 027

redigeringer