Skribenter
87 027
redigeringer
→Bakgrunn
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Fra 1889 klarte de å få kommunal støtte til virksomheten slik at byen skulle ha et byorkester, samtidig ble orkesterdriften ved Christiania Theater sikret, med en besetning på «kapelmester, minst 27 mand og Bud», budet skulle også fungere som trommeslager. Orkestere ble forpliktet til å holde seks til åtte konserter i Musikforeningen. | Fra 1889 klarte de å få kommunal støtte til virksomheten slik at byen skulle ha et byorkester, samtidig ble orkesterdriften ved Christiania Theater sikret, med en besetning på «kapelmester, minst 27 mand og Bud», budet skulle også fungere som trommeslager. Orkestere ble forpliktet til å holde seks til åtte konserter i Musikforeningen. | ||
{{thumb|Nationaltheatrets orkester, mars 1905 - no-nb digifoto 20140430 00125 bldsa fFA00277.jpg|Forløper: | {{thumb|Nationaltheatrets orkester, mars 1905 - no-nb digifoto 20140430 00125 bldsa fFA00277.jpg|Forløper: [[Nationaltheatrets orkester]], med [[Johan Halvorsen]] sittende på midten.|[[Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1905}} | ||
Da Christiania Theater ble lagt ned i 1899 og [[Nationaltheatret]] med eget orkester ble dannet samtidig, overtok dette mange av de samme musikerne og forpliktelsene til å holde konserter i Musikforeningen ble videreført. Dyrtiden og de vanskelige økonomiske forholdene etter [[første verdenskrig]] medførte nedskjæringer i orkesteret på Nationaltheatret. | Da Christiania Theater ble lagt ned i 1899 og [[Nationaltheatret]] med eget orkester ble dannet samtidig, overtok dette mange av de samme musikerne og forpliktelsene til å holde konserter i Musikforeningen ble videreført. Dyrtiden og de vanskelige økonomiske forholdene etter [[første verdenskrig]] medførte nedskjæringer i orkesteret på Nationaltheatret. | ||