Oslo-Filharmonien: Forskjell mellom sideversjoner

 
(4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 10: Linje 10:


Fra 1889 klarte de å få kommunal støtte til virksomheten slik at byen skulle ha et byorkester, samtidig ble orkesterdriften ved Christiania Theater sikret, med en besetning på «kapelmester, minst 27 mand og Bud», budet skulle også fungere som trommeslager. Orkestere ble forpliktet til å holde seks til åtte konserter i Musikforeningen.  
Fra 1889 klarte de å få kommunal støtte til virksomheten slik at byen skulle ha et byorkester, samtidig ble orkesterdriften ved Christiania Theater sikret, med en besetning på «kapelmester, minst 27 mand og Bud», budet skulle også fungere som trommeslager. Orkestere ble forpliktet til å holde seks til åtte konserter i Musikforeningen.  
 
{{thumb|Nationaltheatrets orkester, mars 1905 - no-nb digifoto 20140430 00125 bldsa fFA00277.jpg|Forløper: [[Nationaltheatrets orkester]], med [[Johan Halvorsen]] sittende på midten.|[[Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1905}}
Da Christiania Theater ble lagt ned i 1899 og [[Nationaltheatret]] med eget orkester ble dannet samtidig, overtok dette mange av de samme musikerne og forpliktelsene til å holde konserter i Musikforeningen ble videreført. Dyrtiden og de vanskelige økonomiske forholdene etter [[første verdenskrig]] medførte nedskjæringer i orkesteret på Nationaltheatret.
Da Christiania Theater ble lagt ned i 1899 og [[Nationaltheatret]] med [[Nationaltheatrets orkester|sitt eget orkester]] ble dannet samtidig, overtok dette mange av de samme musikerne og forpliktelsene til å holde konserter i Musikforeningen ble videreført. Dyrtiden og de vanskelige økonomiske forholdene etter [[første verdenskrig]] medførte nedskjæringer i orkesteret på Nationaltheatret.


=== Etablering ===
=== Etablering ===
[[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)|Anton Fredrik Klaveness]] tok da høsten 1918 initiativ overfor ledelsen av Musikforeningen til at det skulle bli opprettet et symfoniorkester i Kristiania. Klaveness stilte også en betydelig donasjon på kr 500 000 (2019: over 12 millioner) til disposisjon. Det ble etablert et arbeidsutvalg, med foruten Klaveness, brødrene Nils Roede og [[Halfdan Nobel Roede]], Sigvard Heber, [[Carl Schøyen Dysthe]] og [[Nils Onsager]], med sistnevnte som formann. Dette ble til Filharmonisk Selskap som formelt ble stiftet [[5. juli]] [[1919]].
[[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)|Anton Fredrik Klaveness]] tok da høsten 1918 initiativ overfor ledelsen av Musikforeningen til at det skulle bli opprettet et symfoniorkester i Kristiania. Klaveness stilte også en betydelig donasjon på kr 0500 000 (2019: over 12 millioner) til disposisjon. I tillegg kom det også betydelige donasjoner fra [[Thorvald Meyer]]s arvinger. Det ble etablert et arbeidsutvalg, med foruten Klaveness, brødrene Nils Roede og [[Halfdan Nobel Roede]], Sigvard Heber, [[Carl Schøyen Dysthe]] og [[Nils Onsager]], med sistnevnte som formann. Dette ble til Filharmonisk Selskap som formelt ble stiftet [[5. juli]] [[1919]].


På denne tiden var [[Nationaltheatret]]s orkester under sterk nedbygging og i konflikt med teatrets ledelse som ønsket å nedlegge orkesteret av økonomiske grunner og mange av musikerne derfra gikk over til det nye orkesteret.
På denne tiden var [[Nationaltheatret]]s orkester under sterk nedbygging og i konflikt med teatrets ledelse som ønsket å nedlegge orkesteret av økonomiske grunner og mange av musikerne derfra gikk over til det nye orkesteret.
Skribenter
87 027

redigeringer