Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
m
Teksterstatting – «med med» til «med»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «med med» til «med») |
||
| (23 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Bryn Hermetikfabrik - no-nb digifoto 20160311 00038 bldsa fFA00135.jpg|Oslo Folkerestauranter flyttet tidlig produksjonen til de nyoppførte lokalene for Bryn Hermetikfabrik i [[Østensjøveien (Oslo)|Østensjøveien]] 34 på [[Bryn (Oslo)|Bryn]], og etter fusjonen med [[Christiania Dampkjøkken]] i 1971 var hovedproduksjon for det fusjonerte firmaet her.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1915-1920}} | {{thumb|Bryn Hermetikfabrik - no-nb digifoto 20160311 00038 bldsa fFA00135.jpg|Oslo Folkerestauranter flyttet tidlig produksjonen til de nyoppførte lokalene for Bryn Hermetikfabrik i [[Østensjøveien (Oslo)|Østensjøveien]] 34 på [[Bryn (Oslo)|Bryn]], og etter fusjonen med [[Christiania Dampkjøkken]] i 1971 var hovedproduksjon for det fusjonerte firmaet her.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1915-1920}} | ||
{{thumb|Østensjøveien 34.jpg|Produksjons- og kontorlokalene i Østensjøveien 34.|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1973}} | |||
'''[[Oslo Folkerestauranter]]''' ble grunnlagt 9. november 1914 som '''Kristiania Folkerestauranter''', for å drive produksjon, restauranter og utsalg, hvor folk kunne få billig og god mat og drikke. | '''[[Oslo Folkerestauranter]]''' ble grunnlagt 9. november 1914 som '''Kristiania Folkerestauranter''', for å drive produksjon, restauranter og utsalg, hvor folk kunne få billig og god mat og drikke. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Etter at [[første verdenskrig]] brøt ut ble det etter hvert en vanskelig forsynings- og ernæringssituasjon, og med en tilhørende [[dyrtid]]. | Etter at [[første verdenskrig]] brøt ut ble det etter hvert en vanskelig forsynings- og ernæringssituasjon, og med en tilhørende [[dyrtid]]. | ||
{{utdypende artikkel|Christiania Dampkjøkken}} | |||
En bakgrunn for etableringen var også at flere sosialt orienterte personer, som daværende formann i [[Landsorganisasjonen|Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon]], [[Ole Olsen Lian]] opplevde at det eksisterende tilbudet, [[Christiania Dampkjøkken]] hadde utviklet seg i en mer kommersiell retning. Også tidligere styremedlem i 20 år, den politisk konservative professor [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1851–1930)|Bredo Morgenstierne]] som hadde kjempet hardt, for at Dampkjøkkenet skulle opprettholde seg filantropiske orientering og avstå fra store utbyttebetalinger, var en av de drivende kreftene bak etableringen av Folkerestaurantene. | |||
Også andre som hadde vært tilknytet Dampkjøkkenet var med på oppstarten av Folkerstaurantene, som bankier Johannes Heftye og lærer [[Helga Helgesen]]. Også en annen av Dampkjøkkenets kritikere, ordfører [[Hieronymus Heyerdahl (1867–1959)|Hieronymus Heyerdahl]] ble representantskapets ordfører. | |||
Aksjebrevene slår fast at virksomhets formål var «at skaffe sund og nærende mat og drikke til billige priser på forskjellige steder i Kristiania og nærmeste omegn». | |||
== Produksjonssteder == | == Produksjonssteder == | ||
| Linje 14: | Linje 19: | ||
== Restauranter == | == Restauranter == | ||
{{thumb|Grøndlands Dampkjøkken - no-nb digifoto 20160126 00050 NB NS 000318D.jpg|Fra den første restauranten, beliggende på [[Grønland (Oslo)|Grønland]].|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1920}} | {{thumb|Grøndlands Dampkjøkken - no-nb digifoto 20160126 00050 NB NS 000318D.jpg|Fra den første restauranten, beliggende på [[Grønland (Oslo)|Grønland]].|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1920}} | ||
Folkerestaurantene ekspanderte særlig utover mot 1930-åra | {{thumb|Vogts gate 46 Oslo.jpg|Restaurant nr. 5 og delikatesseutsalg nr. 10 i [[Vogts gate (Oslo)|Vogts gate]] 46 på [[Torshov (strøk)|Torshov]].|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1930}} | ||
Folkerestaurantene hadde i de første etableringsårene en trang økonomi, men dette bedret seg og virksomheten ekspanderte særlig utover mot 1930-åra. De anla flere små serveringssteder, med småbord, i stedet for det som ble opplevd som Dampkjøkkenets gammeldagse og primitive matfabrikk med stor spisesal med langbord og plass til 200 personer. | |||
Den første restauranten med delikatesseutsalg ble åpnet i [[Grønland (gate)|Grønland]] 7 på [[Grønlands torg]], deretter kom en i [[Markveien 57 (Oslo)|Markveien 57]] på [[Grünerløkka]]. | Den første restauranten med delikatesseutsalg ble åpnet i [[Grønland (gate)|Grønland]] 7 på [[Grønlands torg]], deretter kom en i [[Markveien 57 (Oslo)|Markveien 57]] på [[Grünerløkka]]. | ||
I slutten av 1930-årene hadde Oslo Folkerestauranter følgende restauranter: | I slutten av 1930-årene hadde Oslo Folkerestauranter følgende restauranter: | ||
* [[Grønland (gate)|Grønland]] 7 | * Grøndlands Dampkjøkken, [[Grønland (gate)|Grønland]] 7 | ||
* [[Guldfisken restaurant|Guldfisken]] i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 2 i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] fra 1916 | * [[Guldfisken restaurant|Guldfisken]] i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 2 i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] fra 1916 | ||
* [[Schoushallen]] i [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] 2 på [[Grünerløkka]] | * [[Schoushallen]] i [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] 2 på [[Grünerløkka]] | ||
| Linje 25: | Linje 31: | ||
* [[Restaurant Den Gamle Major|Den gamle Major]] i [[Bogstadveien]] 66 på [[Majorstua (Oslo)|Majorstua]] fra 1921 | * [[Restaurant Den Gamle Major|Den gamle Major]] i [[Bogstadveien]] 66 på [[Majorstua (Oslo)|Majorstua]] fra 1921 | ||
* [[Ekebergrestauranten]] på [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]] fra 1929. | * [[Ekebergrestauranten]] på [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]] fra 1929. | ||
De to siste | De to siste hadde bevilling til å servere brennevin. | ||
De hadde også andre restauranter og delikatesseutsalg, blant annet i [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] 2 og Thorshaug Folkerestaurant i [[Vogts gate (Oslo)|Vogts gate]] 46 på [[Torshov (strøk)|Torshov]] som var restaurant nr 5 og utsalg nr 10. | |||
== | == Delikatesseutsalg == | ||
I tillegg hadde virksomheten følgende elleve delikatesseutsalg: | I tillegg hadde virksomheten på slutten av 1930-åra følgende elleve delikatesseutsalg: | ||
* [[Grønland (gate)|Grønland]] 7 på [[Grønland (Oslo)|Grønland]] | * [[Grønland (gate)|Grønland]] 7 på [[Grønland (Oslo)|Grønland]] | ||
* [[Markveien 57 (Oslo)|Markveien 57]] på [[Grünerløkka]] | * [[Markveien 57 (Oslo)|Markveien 57]] på [[Grünerløkka]] | ||
| Linje 41: | Linje 49: | ||
* [[Østensjøveien (Oslo)|Østensjøveien]] 34 på [[Bryn (Oslo)|Bryn]] | * [[Østensjøveien (Oslo)|Østensjøveien]] 34 på [[Bryn (Oslo)|Bryn]] | ||
Selskapet hadde i 1966 fremdeles sju restauranter og 15 butikker. | Selskapet hadde i 1966 fremdeles sju restauranter og 15 butikker. | ||
==Opphør == | ==Opphør == | ||
I 1971 ble virksomheten slått sammen | I 1971 ble virksomheten slått sammen med konkurrenten Oslo Dampkjøkken og drev i 1970- og 1980-årene drev under navnet Christiania Dampkjøkken med cateringvirksomhet med hovedvirksomheten i Folkerestaurantenes lokaler i [[Østensjøveien (Oslo)|Østensjøveien]] 34, men også med produksjonsanlegg i [[Grenseveien (Oslo)|Grenseveien]] 69 og [[Malerhaugveien]] 34-36 (fra 1960-tallet). | ||
Bedriften hadde serveringssteder på [[Bjerke travbane]] og [[Gartnerhallen (Økern)|Gartnerhallen]] på [[Økern (strøk)|Økern]]. Blant cateringskundene var særlig oljeinstallasjonene i [[Nordsjøen]]. | |||
Bedriften ble 1988 overtatt av SAS Service Partner. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
{{thumb|Aksjebrev Kristiania Folkerestauranter 1918.JPG|Aksjebrev, Kristiania Folkerestauranter, 1918.|Stig Rune Pedersen}} | |||
* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Oslo_Folkerestauranter Oslo Folkerestauranter] i ''[[Oslo byleksikon]]'' | * [https://www.oslobyleksikon.no/side/Oslo_Folkerestauranter Oslo Folkerestauranter] i ''[[Oslo byleksikon]]'' | ||
* ''Arbeidernes leksikon'', bind 2, s. 73, under omtale av [[Christiania Dampkjøkken]]. Utg. Arbeidermagasinets forlag. Oslo. 1933. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041400068|side=46}}. | * ''Arbeidernes leksikon'', bind 2, s. 73, under omtale av [[Christiania Dampkjøkken]]. Utg. Arbeidermagasinets forlag. Oslo. 1933. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041400068|side=46}}. | ||
* Egeland, Erik: ''Et folkekjøkken i det store tids-skiftet : Christiania Dampkjøkken gjennom hundre år'', ss. 170-171. Utg. Christiania dampkjøkken. 1957. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008051504098|side=177}}. | |||
[[Kategori:Serveringssteder]] | [[Kategori:Serveringssteder]] | ||