Oslo Mørtelverk: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(10 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Oslo Mørtelverk]]''' ble etablert i [[1898]] som '''Kristiania Mørtelverk''' i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 200 på [[Vækerø]] i [[Aker herred]], ved utløpet av [[Mærradalsbekken]] i [[Bestumkilen]]. Poenget med denne plasseringen var å bruke bekkevannet i leskingen av kalken, og verket etaberte en vannreservoar på oversiden av Drammensveien. Verket produserte ferdigmørtel for entreprenører og murere, og ble eneprodusent av mineralit-produkter.
{{thumb|Bestumkilen Kristiania Mørtelverk.jpg|Mørtelverket til høyre ved [[Bestumkilen]]|[[Oscar Hvalbye]]/[[Oslo Museum]]|1906}}
'''[[Oslo Mørtelverk]]''' ble etablert [[25. januar]] [[1898]] som '''Kristiania Mørtelverk''' i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 200 på [[Vækerø]] i [[Aker herred]], ved utløpet av [[Mærradalsbekken]] i [[Bestumkilen]]. Poenget med denne plasseringen var å bruke bekkevannet i leskingen av kalken, og verket etablerte et vannreservoar på oversiden av Drammensveien. Verket produserte ferdigmørtel for entreprenører og murere, og ble eneprodusent av mineralit-produkter.


Sentral i etaløeringen var direktøren ved [[Christiania Portland Cementfabrik]], [[Gotthard Conrad Boy]] som også ble bedriftens første styreformann.
Den store byggeboomen i hovedstaden var en bakgrunn for etableringen. Mens byggemateriale som teglstein i stor grad ble levert av det store antall lokale teglverk, ble mørtel i som oftes blandet manuelt på byggeplassene.
begynnelsen blandet manuelt på byggeplassene. I andre land, som [[Tyskland]], [[Danmark]] og [[Sverige]] hadde det siden tidlig i 1880-årene vært mørtelverk for ferdigblanding av mørtel. Det var derfor naturlig å stase på et mørtelverk nær hovedstaden med så stor byggeaktivitet.


Fra 1905 forpaktet mørtelverket Økern sandtak og kjøpte dette i 1911, tilsammen 80 [[dekar]]. Sandtaker lå omtrent der [[Lørenhallen (ishall)|Løren ishall]] ligger idag. Blindveien [[Mørtelverksbakken]] på dette området ble i 2018 oppkalt etter Mørtelverket.
Sentral i etableringen var direktøren ved [[Christiania Portland Cementfabrik]], [[Gotthard Conrad Boy]] som også ble bedriftens første styreformann. Etter å ha kjøpt opp strandtomten og en tomt over Drammensveien til vannreservoaret, tilsammen 6,5 [[dekar]], ble det oppført fabrikkbygning,  leskeribygning med kalkbeholdere stall for 20 hester og et maskinhus: Oppstart av produksjonen var 20. september samme år, til tross for store protester fra naboene på grunn av lukt og røykplager. Den største sandforsyningen kom fra [[Drammen]]/[[Svelvik]]-området.
 
[[Kristianiakrakket]] sommeren 1899 medførte til dels stopp i byggeaktivitetene, og etterspørselen sank. Dette varte helt fram til 1914, og under [[første verdenskrig]] ble det en hektisk jobbe- og spekulasjonsperiode, hvor gevinstene også ble brukt på byggeaktiviteter, til investeringer i boliger og industri.
 
Fra 1904 ble fabrikken elektrifisert med kraft fra [[Aker Elektrisitetsverk]], og fra 1905 forpaktet mørtelverket Økern sandtak og kjøpte dette i 1911, tilsammen 80 [[dekar]]. Sandtaket lå omtrent der [[Lørenhallen (ishall)|Løren ishall]] ligger idag. Blindveien [[Mørtelverksbakken]] på dette området ble i 2018 oppkalt etter Mørtelverket.
 
De økte fraktkostnadene gjorde at Mørtelverket i 1918 også kjøpte opp Mamens sandtak ved [[Holmen (Asker)|Holmen]] i [[Asker kommune|Asker]]. Det ble bygget en skinnebane fra frakting av sand fra [[Holmenskjær]]et og opp til sandtaket ved [[Vakåsveien]]. Mørtelsverkets egne sandskuter hentet på skjæret i Holmenbukta til verket.
 
I 1924 startet fabrikken produksjon av Mineralitt. Dette var et nytt materiale for fasadepuss og en av de første som anvendte dette varr Christiania Roklub på deres hus i [[Frognerkilen]]. Da byggevirksomheten for alvor tok seg opp fra midten av 1920-tallet, ble fabrikken rammen av brann 6. november 1929. En ny fabrikk i mur ble reist, og det følgende tiåret skulle bli bra for fabrikken.
 
Under [[andre verdenskrig]] falt omsetningen av mørtel til en tredel, men fabrikken klarte seg godt med produksjon av blomsterpotter i Mineralitt. En årsak den den økte ettersplrselen var at brenselsmangel gjorde at produksjon av brente leirpotter stoppet opp. Gjenreisningen etter krigen skapte ny etterspørsel etter mørtel. Mørtelproduksjonen fortsatte gjennom 1950- og 1960-åra. Den siste resten av fabrikken flyttet i 1980-åra og var da eiet av Saint-Gobain Byggevarer AS, som blant annet også omfatter varer som Leca og Glava.  


== Kilder ==
== Kilder ==
* Eivind W. Robertsen: [https://nmsk.no/wp-content/uploads/Skipperposten11-okt-2012_komplett-1-1.pdf Oslo Mørtelverk], i ''Skipperporten'', 11. oktober 2012
* Eivind W. Robertsen: [https://nmsk.no/wp-content/uploads/Skipperposten11-okt-2012_komplett-1-1.pdf Oslo Mørtelverk], i ''Skipperposten'', 11. oktober 2012
* [http://industrimuseum.no/bedrifter/oslomoertelverk Oslo Mørtelverk] på Industrimuseum, [[Norsk Teknisk Museum]]
* [http://industrimuseum.no/bedrifter/oslomoertelverk Oslo Mørtelverk] på Industrimuseum, [[Norsk Teknisk Museum]]
* [https://digitaltmuseum.no/021016617352/okern-gard Økern gård] på [[Digitalt museum]]
* [https://digitaltmuseum.no/021016617352/okern-gard Økern gård] på [[Digitalt museum]]
* [https://oslobyleksikon.no/side/Mørtelverksbakken Mørtelverksbakken] i ''[[Oslo byleksikon]]''
* [https://oslobyleksikon.no/side/Mørtelverksbakken Mørtelverksbakken] i ''[[Oslo byleksikon]]''


{{Artikkelkoord|59.9176|N|10.6647|Ø}}
{{Artikkelkoord|59.9176|N|10.6647|Ø}}
Skribenter
87 027

redigeringer