Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
begynnelsen blandet manuelt på byggeplassene. I andre land, som [[Tyskland]], [[Danmark]] og [[Sverige]] hadde det siden tidlig i 1880-årene vært mørtelverk for ferdigblanding av mørtel. Det var derfor naturlig å stase på et mørtelverk nær hovedstaden med så stor byggeaktivitet. | begynnelsen blandet manuelt på byggeplassene. I andre land, som [[Tyskland]], [[Danmark]] og [[Sverige]] hadde det siden tidlig i 1880-årene vært mørtelverk for ferdigblanding av mørtel. Det var derfor naturlig å stase på et mørtelverk nær hovedstaden med så stor byggeaktivitet. | ||
Sentral i etableringen var direktøren ved [[Christiania Portland Cementfabrik]], [[Gotthard Conrad Boy]] som også ble bedriftens første styreformann. Etter å ha kjøpt opp strandtomten og en tomt over Drammensveien til vannreservoaret, tilsammen 6,5 [[dekar]], ble det oppført fabrikkbygning, leskeribygning med kalkbeholdere stall for 20 hester og et maskinhus: Oppstart av produksjonen var 20. september samme år. | Sentral i etableringen var direktøren ved [[Christiania Portland Cementfabrik]], [[Gotthard Conrad Boy]] som også ble bedriftens første styreformann. Etter å ha kjøpt opp strandtomten og en tomt over Drammensveien til vannreservoaret, tilsammen 6,5 [[dekar]], ble det oppført fabrikkbygning, leskeribygning med kalkbeholdere stall for 20 hester og et maskinhus: Oppstart av produksjonen var 20. september samme år, til tross for store protester fra naboene på grunn av lukt og røykplager. Den største sandforsyningen kom fra [[Drammen]]/[[Svelvik]]-området. | ||
Fra 1905 forpaktet mørtelverket Økern sandtak og kjøpte dette i 1911, tilsammen 80 [[dekar]]. Sandtaket lå omtrent der [[Lørenhallen (ishall)|Løren ishall]] ligger idag. Blindveien [[Mørtelverksbakken]] på dette området ble i 2018 oppkalt etter Mørtelverket. | [[Kristianiakrakket]] sommeren 1899 medførte til dels stopp i byggeaktivitetene, og etterspørselen sank. Dette varte helt fram til 1914, og under [[første verdenskrig]] ble det en hektisk jobbe- og spekulasjonsperiode, hvor gevinstene også ble brukt på byggeaktiviteter, til investeringer i boliger og industri. | ||
Fra 1904 ble fabrikken elektrifisert med kraft fra [[Aker Elektrisitetsverk]], og fra 1905 forpaktet mørtelverket Økern sandtak og kjøpte dette i 1911, tilsammen 80 [[dekar]]. Sandtaket lå omtrent der [[Lørenhallen (ishall)|Løren ishall]] ligger idag. Blindveien [[Mørtelverksbakken]] på dette området ble i 2018 oppkalt etter Mørtelverket. | |||
De økte fraktkostnadene gjorde at Mørtelverket i 1918 også kjøpte opp Mamens sandtak ved [[Holmen (Asker)|Holmen]] i [[Asker kommune|Asker]]. Det ble bygget en skinnebane fra frakting av sand fra [[Holmenskjær]]et og opp til sandtaket ved [[Vakåsveien]]. Mørtelsverkets egne sandskuter hentet på skjæret i Holmenbukta til verket. | |||
I 1924 startet fabrikken produksjon av Mineralitt. Dette var et nytt materiale for fasadepuss og en av de første som anvendte dette varr Christiania Roklub på deres hus i [[Frognerkilen]]. Da byggevirksomheten for alvor tok seg opp fra midten av 1920-tallet, ble fabrikken rammen av brann 6. november 1929. En ny fabrikk i mur ble reist, og det følgende tiåret skulle bli bra for fabrikken. | |||
Under [[andre verdenskrig]] falt omsetningen av mørtel til en tredel, men fabrikken klarte seg godt med produksjon av blomsterpotter i Mineralitt. En årsak den den økte ettersplrselen var at brenselsmangel gjorde at produksjon av brente leirpotter stoppet opp. Gjenreisningen etter krigen skapte ny etterspørsel etter mørtel. Mørtelproduksjonen fortsatte gjennom 1950- og 1960-åra. Den siste resten av fabrikken flyttet i 1980-åra og var da eiet av Saint-Gobain Byggevarer AS, som blant annet også omfatter varer som Leca og Glava. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||