Oslo Sparebank: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Oslo Sparebank (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. des. 2021 kl. 11:13

6 byte lagt til , 7. des. 2021

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

87 027

redigeringer

@@ Linje 5: / Linje 5: @@
 I 1881 opprettet banken sine første avdelingskontorer på [[Grønland]], [[Sagene (Oslo)|Sagene]] og [[Balkeby]], og i 1938 hadde banken 21 avdelingskontorer i byen og nærmeste omegn.
-Ved starten var banken åpen for innskudd bare hver lørdag mellom 18 og 20. Kontoret var i den gamle [[Gamle rådhus (Oslo)|Rådhusbygningen]]. I 1832 flyttet banken til et lokale i [[Borgerskolen (Oslo)|Borgerskolens]] gård i [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]], i 1841 til kontorer på hjørnet av [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] og [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]], og i 1854 til egen nyopført gård i [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]] 6, arkitekt var [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)|Peter Høier Holtermann]]. Denne ble i 1897 besluttet ombygd og utvidet efter tegning av arkitekt [[Henrik Nissen|Nissen]], og i 1901 flyttet banken inn i den nye bygning. Også denne ble etter hvert for liten, og i 1923 gikk man atter til stor ombygging og utvidelser, som var ferdig i 1927. Funksjonærenes antall var i 1938 ca. 300. Deler av bankens overskudd ble i årenes løp anvendt til almennyttige formål.
+Ved starten var banken åpen for innskudd bare hver lørdag mellom 18 og 20. Kontoret var i den gamle [[Gamle rådhus (Oslo)|Rådhusbygningen]]. I 1832 flyttet banken til et lokale i [[Borgerskolen (Oslo)|Borgerskolens]] gård i [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]], i 1841 til kontorer på hjørnet av [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] og [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]], og i 1854 til egen nyopført gård i [[Øvre Slottsgate]] 3/[[Akersgata]] 6, arkitekt var [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)|Peter Høier Holtermann]]. Denne ble i 1897 besluttet ombygd og utvidet efter tegning av arkitekt [[Henrik Nissen|Nissen]], og i 1901 flyttet banken inn i den nye bygning. Også denne ble etter hvert for liten, og i 1923 gikk man atter til stor ombygging og utvidelser, som var ferdig i 1927. Funksjonærenes antall var i 1938 ca. 300. Deler av bankens overskudd ble i årenes løp anvendt til almennyttige formål.
 Banken eksisterte videre med forskjellige navn og i forskjellige driftssituasjoner: [[Sparebanken NOR]], [[Gjensidige NOR]], [[DnB NOR]] og [[DNB]]. Sparebanktradisjonene er videreført i [[Sparebankstiftelsen DnB NOR]].