Oslo bispegård: Forskjell mellom sideversjoner

Oslo bispegård (vis kilde)

Sideversjonen fra 28. des. 2012 kl. 10:01

262 byte lagt til , 28. des. 2012

ingen redigeringsforklaring

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

291 440

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-<onlyinclude>'''Oslo bispegård''' er [[Oslo bispedømme]]s kontor- og representasjonsbygg. Frem til midten av [[1980-årene]] var den også biskopens residens. Den ligger i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], på stedet hvor [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]] stod i [[middelalderen]].
+<onlyinclude>'''Oslo bispegård''' er [[Oslo bispedømme]]s kontor- og representasjonsbygg. Frem til midten av [[1980-årene]] var den også biskopens residens. Den ligger i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], på stedet hvor [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]] stod i [[middelalderen]], og er delvis fra [[1600-tallet]].
-I [[1523]] ble [[Bispeborgen (Oslo)|Bispeborgen]] skadet under et svensk angrep på Oslo, og ved [[reformasjonen]] ble den revet. En ny bispegård ble anlagt i østfløyen av det nedlagte Olavsklosteret da dette ble ombygget i [[1623]]. Ved [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] året etter klarte bispegården seg. Etter mer enn to århundrer med dårlig vedlikehold, reparasjoner og ombygninger ble det i [[1860]] besluttet å rive den. I [[1874]] ble den lagt ut for salg, men i [[1882]] bestemte [[Stortinget]] at middelalderdelen skulle bevares. Resten ble revet, og [[1883]]&ndash;[[1884]] ble en [[nygotikk|nygotisk]] bygning tegnet av [Henrik Thrap Meyer]] reist.</onlyinclude>
+I [[1523]] ble [[Bispeborgen (Oslo)|Bispeborgen]] skadet under et svensk angrep på Oslo. Etter [[reformasjonen]] ble den gitt til borgerne til nedrivning, men de tre første biskopene ([[Hans Rev]], [[Anders Madssøn]] og [[Jens Nilssøn]]) bodde der allikevel. I [[1554]], mens Jens Nilssøn var biskop, kom borgen på private hender, og han begynte byggingen av en ny bispegård i østfløyen av det nedlagte Olavsklosteret. Denne sto ferdig omkring [[1623]].
+Ved [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] året etter klarte bispegården seg. Etter mer enn to århundrer med dårlig vedlikehold, reparasjoner og ombygninger ble det i [[1860]] besluttet å rive den. I [[1874]] ble den lagt ut for salg, men i [[1882]] bestemte [[Stortinget]] at middelalderdelen skulle bevares. Resten ble revet, og [[1883]]&ndash;[[1884]] ble en [[nygotikk|nygotisk]] bygning tegnet av [Henrik Thrap Meyer]] reist.</onlyinclude>
 At biskopene sluttet å bruke bispegården som bolig i 1980-årene skyldes primært at man hadde behov for mer kontorlokaler etterhvert som den kirkelige administrasjonen vokste. I [[1986]] var boligen ombygget til kontorer, og siden da har gården vært brukt til representasjon, møtevirksomhet og administrasjon.