Skribenter
457
redigeringer
→Kirkebygningen: Bedre billedplassering
Ingen redigeringsforklaring |
(→Kirkebygningen: Bedre billedplassering) |
||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
==Kirkebygningen== | ==Kirkebygningen== | ||
[[Bilde:Christiania great Church (JW Edy plate 51).jpg|thumb|left|Oslo domkirke på en akvatint av John William Edy fra 1800. Som man kan se er motivet fra før ombyggingen i 1848-1850 da tårnet ble forhøyet og utstyrt med det renessansespiret som siden har vært karakteristisk for kirken. Christianamarkedet var blitt flyttet til Stortorvet i 1736, samme år som torvet ble offisielt innviet.<ref name=tvedt541>Knut Are Tvedt side 541</ref> Videre var «kagen» (pel til [[kakstryking]]) plassert her, og den offisielle stadsvekten,<ref name=tvedt541/> men ikke noe av dette fremgår av bildet.]] | [[Bilde:Christiania great Church (JW Edy plate 51).jpg|thumb|left|Oslo domkirke på en akvatint av John William Edy fra 1800. Som man kan se er motivet fra før ombyggingen i 1848-1850 da tårnet ble forhøyet og utstyrt med det renessansespiret som siden har vært karakteristisk for kirken. Christianamarkedet var blitt flyttet til Stortorvet i 1736, samme år som torvet ble offisielt innviet.<ref name=tvedt541>Knut Are Tvedt side 541</ref> Videre var «kagen» (pel til [[kakstryking]]) plassert her, og den offisielle stadsvekten,<ref name=tvedt541/> men ikke noe av dette fremgår av bildet.]] | ||
Kirken ble reist i løpet av [[1690-åra]] mellom [[Store Voldport|Store]] og [[Lille Voldport]]. Grunnsteinen ble nedlagt [[1694]], og den [[7. november]] 1697 kunne biskop [[Hans Rosing (1625–1699)|Hans Rosing]] innvie kirken. I ministerialboken er det ført inn følgende: | Kirken ble reist i løpet av [[1690-åra]] mellom [[Store Voldport|Store]] og [[Lille Voldport]]. Grunnsteinen ble nedlagt [[1694]], og den [[7. november]] 1697 kunne biskop [[Hans Rosing (1625–1699)|Hans Rosing]] innvie kirken. I ministerialboken er det ført inn følgende: | ||
''”A 1697, d. 7. Novembr., som Var Søndagen efter Alle Helgens dag, blev Christianiæ Kirche indviet af Biscopen Dr. Hans Rossing, ofverværende hans høje Er. Hr. Christian Güldenløve og hans høibaarne Gemahl freüchen Charlotte Amalia, og een meget folcherig og stor forsamling af Geistlige og Verdslige, og blev samme Kirche efter Kongl. Ma. C. 5. allernaadigste Villie og Befaling Kaldet ”Vor Frelsers Kirche.”''<ref name=niku>[http://www.niku.no/filestore/Publikasjoner/NIKUPublikasjoner114.pdf Mille Stein: «..med Guld, Sølf oc Farvue..»]</ref> | ''”A 1697, d. 7. Novembr., som Var Søndagen efter Alle Helgens dag, blev Christianiæ Kirche indviet af Biscopen Dr. Hans Rossing, ofverværende hans høje Er. Hr. Christian Güldenløve og hans høibaarne Gemahl freüchen Charlotte Amalia, og een meget folcherig og stor forsamling af Geistlige og Verdslige, og blev samme Kirche efter Kongl. Ma. C. 5. allernaadigste Villie og Befaling Kaldet ”Vor Frelsers Kirche.”''<ref name=niku>[http://www.niku.no/filestore/Publikasjoner/NIKUPublikasjoner114.pdf Mille Stein: «..med Guld, Sølf oc Farvue..»]</ref> | ||
| Linje 67: | Linje 66: | ||
[[1848]]–[[1850]] ble kirken bygget om innvendig. Arkitekten under dette arbeidet var Alexis de Chateauneuf som også var med på å tegne [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]]. Det gamle inventaret ble fjernet, og interiøret ble nå i [[nygotikk]]. Tårnet ble forhøyet til dagens nivå, og fikk ny tårnhjelm og spir. Det ble også brukt rød tegl, som er mer kostbar enn den gule. Kongeinngangen på sørsida ble installert under denne ombygginga. Christiania Sparebank betalte alle utgiftene som påløp til Chateauneufs restaurerings- og ombyggingsprosjekt.<ref name=tvedt422/> | [[1848]]–[[1850]] ble kirken bygget om innvendig. Arkitekten under dette arbeidet var Alexis de Chateauneuf som også var med på å tegne [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]]. Det gamle inventaret ble fjernet, og interiøret ble nå i [[nygotikk]]. Tårnet ble forhøyet til dagens nivå, og fikk ny tårnhjelm og spir. Det ble også brukt rød tegl, som er mer kostbar enn den gule. Kongeinngangen på sørsida ble installert under denne ombygginga. Christiania Sparebank betalte alle utgiftene som påløp til Chateauneufs restaurerings- og ombyggingsprosjekt.<ref name=tvedt422/> | ||
På midten av [[1900-tallet]] ble kirken restaurert av [[Arnstein Arneberg]], med ferdigstillelse til byens 900-årsjubileum i [[1950]]. Den nygotiske innredninga ble fjerna, og det opprinnelige barokke kom tilbake. I taket hadde det vært illuderte hvelvribber, som ble erstattet av et takmaleri av [[Hugo Lous Mohr]]. Arneberg fikk også reist et kapell på sørsida av kirken. Relieffet «Djevelen fra Oslo», som sannsynligvis stammer fra Hallvardskatedralen, ble murt inn i det sørvestre hjørnet av tårnfoten i slutten av 1930-årene. Det viser et menneske som blir angrepet av en drage og en løve. | [[Bilde:Relieff fra Hallvardskatedralen.JPG|thumb|right|200px|«Djevelen fra Oslo» murt inn i Domkirkens tårn. {{Byline|Västgöten}}]] | ||
På midten av [[1900-tallet]] ble kirken restaurert av [[Arnstein Arneberg]], med ferdigstillelse til byens 900-årsjubileum i [[1950]]. Den nygotiske innredninga ble fjerna, og det opprinnelige barokke kom tilbake. I taket hadde det vært illuderte hvelvribber, som ble erstattet av et takmaleri av [[Hugo Lous Mohr]]. Arneberg fikk også reist et kapell på sørsida av kirken. Relieffet «Djevelen fra Oslo», som sannsynligvis stammer fra [[Hallvardskatedralen]], ble murt inn i det sørvestre hjørnet av tårnfoten i slutten av 1930-årene. Det viser et menneske som blir angrepet av en drage og en løve. | |||
I [[2006]] begynte omfattende utbedringer etter store fuktskader. Takverket i kirken og tårnet ble reparert og defekt murverk ble fornyet med moderne stein, ikke med farger og format som de opprinnelige. Utbedringen ble avsluttet i 2010. | I [[2006]] begynte omfattende utbedringer etter store fuktskader. Takverket i kirken og tårnet ble reparert og defekt murverk ble fornyet med moderne stein, ikke med farger og format som de opprinnelige. Utbedringen ble avsluttet i 2010. | ||