Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks kirke | <onlyinclude></onlyinclude>{{Infoboks kirke | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Oslo domkirke | | navn = Oslo domkirke | ||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
''”A 1697, d. 7. Novembr., som Var Søndagen efter Alle Helgens dag, blev Christianiæ Kirche indviet af Biscopen Dr. Hans Rossing, ofverværende hans høje Er. Hr. Christian Güldenløve og hans høibaarne Gemahl freüchen Charlotte Amalia, og een meget folcherig og stor forsamling af Geistlige og Verdslige, og blev samme Kirche efter Kongl. Ma. C. 5. allernaadigste Villie og Befaling Kaldet ”Vor Frelsers Kirche.”''<ref name=niku>[http://www.niku.no/filestore/Publikasjoner/NIKUPublikasjoner114.pdf Mille Stein: «..med Guld, Sølf oc Farvue..»]</ref> | ''”A 1697, d. 7. Novembr., som Var Søndagen efter Alle Helgens dag, blev Christianiæ Kirche indviet af Biscopen Dr. Hans Rossing, ofverværende hans høje Er. Hr. Christian Güldenløve og hans høibaarne Gemahl freüchen Charlotte Amalia, og een meget folcherig og stor forsamling af Geistlige og Verdslige, og blev samme Kirche efter Kongl. Ma. C. 5. allernaadigste Villie og Befaling Kaldet ”Vor Frelsers Kirche.”''<ref name=niku>[http://www.niku.no/filestore/Publikasjoner/NIKUPublikasjoner114.pdf Mille Stein: «..med Guld, Sølf oc Farvue..»]</ref> | ||
Innvielsen må ha foregått i en noe uferdig, tom kirke ettersom ikke noe av inventaret var kommet på plass, bortsett fra alterbordet. Veggene var kalket hvite og hvelvet hadde en mørk gråfarve. Først ut i 1730-årene var kirken ferdig innredet.<ref name=niku/> Hvelvingene fremsto da med skymalerier sannsynligvis utført av Claus Scavenius.<ref name=BergogHagtvedt69>Berg og Hagtvedt side 69</ref> Kirken hadde også en korskranke med messingsøyler og en friskulptur som var komponert av Scavenius. Gallerier var kommet på plass langs veggene, og det var lukkede stolerader. | Innvielsen må ha foregått i en noe uferdig, tom kirke ettersom ikke noe av inventaret var kommet på plass, bortsett fra alterbordet. Veggene var kalket hvite og hvelvet hadde en mørk gråfarve. Først ut i 1730-årene var kirken ferdig innredet.<ref name=niku/> Hvelvingene fremsto da med skymalerier sannsynligvis utført av [[Claus Scavenius (1672–1744)|Claus Scavenius]].<ref name=BergogHagtvedt69>Berg og Hagtvedt side 69</ref> Kirken hadde også en korskranke med messingsøyler og en friskulptur som var komponert av Scavenius. Gallerier var kommet på plass langs veggene, og det var lukkede stolerader. | ||
Materialene til kirkebygget ble tildels hentet fra Hellig Trefoldighets kirke, og antagelig også fra Hallvardskatedralen. Til det synlige murverket brukte man gul og rød teglstein fra [[Nederland]], murt i [[kryssforband]]. Teglsteinene er brent av leire som inneholder både kalk og jernoksid. Ved brenning får koppene (kortsidene) høyere temperatur, og de fleste får rød farge i forskjellige nyanser. Løperne (langsidene) blir overveiende gule, med innslag av rødt. Vekslingen mellom løper- og koppskift gjør veggen stripet. Denne effekten ble senere fremhevet med gul og rød kalkmaling. Tårnet var opprinnelig mye lavere enn dagens, avsluttet med en tårnhjelm i form av et pyramidetak med slak hellingsvinkel. | Materialene til kirkebygget ble tildels hentet fra Hellig Trefoldighets kirke, og antagelig også fra Hallvardskatedralen. Til det synlige murverket brukte man gul og rød teglstein fra [[Nederland]], murt i [[kryssforband]]. Teglsteinene er brent av leire som inneholder både kalk og jernoksid. Ved brenning får koppene (kortsidene) høyere temperatur, og de fleste får rød farge i forskjellige nyanser. Løperne (langsidene) blir overveiende gule, med innslag av rødt. Vekslingen mellom løper- og koppskift gjør veggen stripet. Denne effekten ble senere fremhevet med gul og rød kalkmaling. Tårnet var opprinnelig mye lavere enn dagens, avsluttet med en tårnhjelm i form av et pyramidetak med slak hellingsvinkel. | ||