291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»
m (→Inventar: lenke) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «») |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks kirke | <onlyinclude></onlyinclude>{{Infoboks kirke | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Oslo domkirke | | navn = Oslo domkirke | ||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
''”A 1697, d. 7. Novembr., som Var Søndagen efter Alle Helgens dag, blev Christianiæ Kirche indviet af Biscopen Dr. Hans Rossing, ofverværende hans høje Er. Hr. Christian Güldenløve og hans høibaarne Gemahl freüchen Charlotte Amalia, og een meget folcherig og stor forsamling af Geistlige og Verdslige, og blev samme Kirche efter Kongl. Ma. C. 5. allernaadigste Villie og Befaling Kaldet ”Vor Frelsers Kirche.”''<ref name=niku>[http://www.niku.no/filestore/Publikasjoner/NIKUPublikasjoner114.pdf Mille Stein: «..med Guld, Sølf oc Farvue..»]</ref> | ''”A 1697, d. 7. Novembr., som Var Søndagen efter Alle Helgens dag, blev Christianiæ Kirche indviet af Biscopen Dr. Hans Rossing, ofverværende hans høje Er. Hr. Christian Güldenløve og hans høibaarne Gemahl freüchen Charlotte Amalia, og een meget folcherig og stor forsamling af Geistlige og Verdslige, og blev samme Kirche efter Kongl. Ma. C. 5. allernaadigste Villie og Befaling Kaldet ”Vor Frelsers Kirche.”''<ref name=niku>[http://www.niku.no/filestore/Publikasjoner/NIKUPublikasjoner114.pdf Mille Stein: «..med Guld, Sølf oc Farvue..»]</ref> | ||
Innvielsen må ha foregått i en noe uferdig, tom kirke ettersom ikke noe av inventaret var kommet på plass, bortsett fra alterbordet. Veggene var kalket hvite og hvelvet hadde en mørk gråfarve. Først ut i 1730-årene var kirken ferdig innredet.<ref name=niku/> Hvelvingene fremsto da med skymalerier sannsynligvis utført av Claus Scavenius.<ref name=BergogHagtvedt69>Berg og Hagtvedt side 69</ref> Kirken hadde også en korskranke med messingsøyler og en friskulptur som var komponert av Scavenius. Gallerier var kommet på plass langs veggene, og det var lukkede stolerader. | Innvielsen må ha foregått i en noe uferdig, tom kirke ettersom ikke noe av inventaret var kommet på plass, bortsett fra alterbordet. Veggene var kalket hvite og hvelvet hadde en mørk gråfarve. Først ut i 1730-årene var kirken ferdig innredet.<ref name=niku/> Hvelvingene fremsto da med skymalerier sannsynligvis utført av [[Claus Scavenius (1672–1744)|Claus Scavenius]].<ref name=BergogHagtvedt69>Berg og Hagtvedt side 69</ref> Kirken hadde også en korskranke med messingsøyler og en friskulptur som var komponert av Scavenius. Gallerier var kommet på plass langs veggene, og det var lukkede stolerader. | ||
Materialene til kirkebygget ble tildels hentet fra Hellig Trefoldighets kirke, og antagelig også fra Hallvardskatedralen. Til det synlige murverket brukte man gul og rød teglstein fra [[Nederland]], murt i [[kryssforband]]. Teglsteinene er brent av leire som inneholder både kalk og jernoksid. Ved brenning får koppene (kortsidene) høyere temperatur, og de fleste får rød farge i forskjellige nyanser. Løperne (langsidene) blir overveiende gule, med innslag av rødt. Vekslingen mellom løper- og koppskift gjør veggen stripet. Denne effekten ble senere fremhevet med gul og rød kalkmaling. Tårnet var opprinnelig mye lavere enn dagens, avsluttet med en tårnhjelm i form av et pyramidetak med slak hellingsvinkel. | Materialene til kirkebygget ble tildels hentet fra Hellig Trefoldighets kirke, og antagelig også fra Hallvardskatedralen. Til det synlige murverket brukte man gul og rød teglstein fra [[Nederland]], murt i [[kryssforband]]. Teglsteinene er brent av leire som inneholder både kalk og jernoksid. Ved brenning får koppene (kortsidene) høyere temperatur, og de fleste får rød farge i forskjellige nyanser. Løperne (langsidene) blir overveiende gule, med innslag av rødt. Vekslingen mellom løper- og koppskift gjør veggen stripet. Denne effekten ble senere fremhevet med gul og rød kalkmaling. Tårnet var opprinnelig mye lavere enn dagens, avsluttet med en tårnhjelm i form av et pyramidetak med slak hellingsvinkel. | ||
| Linje 83: | Linje 83: | ||
=== Tårnuret === | === Tårnuret === | ||
Tårnuret er noen år yngre enn selve kirken, men det er landets landets eldste igangværende kirkeurverk.<ref name=tarnet/> Før uret kom på plass var det murt inn et solur i sydveggen av tårnet, men dette viste jo ikke klokkeslett i dårlig vær.<ref name=BergogHagtvedt126>Berg og Hagtvedt side 126</ref> En svensk urmaker som het Jørgen Jørgensen Elg tilbød seg i 1706 å utføre et kirkeur - helt gratis. Saken var at han var blitt dømt til døden for falskmynteri og betingelsen han satte for å lage uret var at han ble benådet.<ref name=BergogHagtvedt126/> Dette kunne ikke magistraten gå med på. Det gikk derfor noen år igjen og det ble samlet inn penger blant byens borgere til et ur. | Tårnuret er noen år yngre enn selve kirken, men det er landets landets eldste igangværende kirkeurverk.<ref name=tarnet/> Før uret kom på plass var det murt inn et solur i sydveggen av tårnet, men dette viste jo ikke klokkeslett i dårlig vær.<ref name=BergogHagtvedt126>Berg og Hagtvedt side 126</ref> En svensk urmaker som het Jørgen Jørgensen Elg tilbød seg i 1706 å utføre et kirkeur - helt gratis. Saken var at han var blitt dømt til døden for falskmynteri og betingelsen han satte for å lage uret var at han ble benådet.<ref name=BergogHagtvedt126/> Dette kunne ikke [[Christiania magistrat|magistraten]] gå med på. Det gikk derfor noen år igjen og det ble samlet inn penger blant byens borgere til et ur. | ||
I 1718 kom uret fra England med urmaker Allen som straks satte i gang med å installere det. Til å hjelpe seg fikk han en kleinsmed ved navn Erich Christophersen. Arbeidet med å montere kirkeuret pågikk i noen uker. Den engelske urmakeren mottok 1 riksdaler pr. dag i lønn og Christophersen ingenting. Etter at urmakeren hadde returnert til hjemlandet ville ikke uret gå og den norske smeden strevde i lang tid for å få orden på det. Han ble derfor belønnet og ansatt som urpasser med en lønn på 25 riksdaler årlig. Senere ble lønnen forhøyet og Christophersen | I 1718 kom uret fra England med urmaker Allen som straks satte i gang med å installere det. Til å hjelpe seg fikk han en kleinsmed ved navn Erich Christophersen. Arbeidet med å montere kirkeuret pågikk i noen uker. Den engelske urmakeren mottok 1 riksdaler pr. dag i lønn og Christophersen ingenting. Etter at urmakeren hadde returnert til hjemlandet ville ikke uret gå og den norske smeden strevde i lang tid for å få orden på det. Han ble derfor belønnet og ansatt som urpasser med en lønn på 25 riksdaler årlig. Senere ble lønnen forhøyet og Christophersen | ||
| Linje 122: | Linje 122: | ||
Prekestolen var en gave til kirken fra madam Roll og Zacharias Gran.<ref name=niku/> | Prekestolen var en gave til kirken fra madam Roll og Zacharias Gran.<ref name=niku/> | ||
Det er usikkert om kirken hadde døpefont de første årene, dagens font kom til kirken på 1720-tallet og var en gave fra rektor ved [[Oslo katedralskole]], [[Jacob Rasch]]. Fonten er i akantusbarokk. Kunstneren som har utført døpefonten er ukjent. På domkirkens hjemmeside fremgår det at den er laget av [[Torsten Ottersen Hoff]].<ref name=barokkinterioret/>I en rapport fra Norsk institutt for kulturminneforskning utarbeidet i 2001/2002 etter restaurering av inventaret fremgår det at den er tilskrevet Lars Sivertsen.<ref name=niku/> | Det er usikkert om kirken hadde døpefont de første årene, dagens font kom til kirken på 1720-tallet og var en gave fra rektor ved [[Oslo katedralskole]], [[Jacob Rasch (1669–1737)|Jacob Rasch]] (1669–1737). Fonten er i akantusbarokk. Kunstneren som har utført døpefonten er ukjent. På domkirkens hjemmeside fremgår det at den er laget av [[Torsten Ottersen Hoff]].<ref name=barokkinterioret/>I en rapport fra Norsk institutt for kulturminneforskning utarbeidet i 2001/2002 etter restaurering av inventaret fremgår det at den er tilskrevet Lars Sivertsen.<ref name=niku/> | ||
Døpefonten var opprinnelig plassert i et fontehus som har gått tapt. Fonten er i tre som er forgylt og malt. Den er datert til 1721 og måler 91 x 63/79 cm.<ref name=niku/> Dåpsfatet stammer fra Hellig Trefoldighetskirken, er i sølv og ble laget i 1656. | Døpefonten var opprinnelig plassert i et fontehus som har gått tapt. Fonten er i tre som er forgylt og malt. Den er datert til 1721 og måler 91 x 63/79 cm.<ref name=niku/> Dåpsfatet stammer fra Hellig Trefoldighetskirken, er i sølv og ble laget i 1656. | ||
| Linje 292: | Linje 292: | ||
==Viktige hendelser== | ==Viktige hendelser== | ||
{{thumb|1-78 Vor Frelsers Kirke, Kristiania - no-nb digifoto 20151214 00122 bldsa PK12326.jpg|Kirken sett fra sør.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1907}} | |||
===Festgudstjeneste for Christian Frederik=== | ===Festgudstjeneste for Christian Frederik=== | ||
| Linje 304: | Linje 304: | ||
{{utdypende artikkel|Kronprinsbryllupet 1929}} | {{utdypende artikkel|Kronprinsbryllupet 1929}} | ||
Den [[21. mars]] [[1929]] giftet [[Olav V|kronprins Olav]] seg med [[Märtha|prinsesse Märtha av Sverige]] i domkirken. | Den [[21. mars]] [[1929]] giftet [[Olav V|kronprins Olav]] seg med [[Märtha av Norge|prinsesse Märtha av Sverige]] i domkirken. | ||
===Dronning Mauds bisettelse=== | ===Dronning Mauds bisettelse=== | ||
| Linje 321: | Linje 321: | ||
{{utdypende artikkel|Kronprinsesse Märthas bisettelse}} | {{utdypende artikkel|Kronprinsesse Märthas bisettelse}} | ||
Kronprinsesse [[Märtha]] ble bisatt fra domkirken den [[21. april]] [[1954]]. | Kronprinsesse [[Märtha av Norge|Märtha]] ble bisatt fra domkirken den [[21. april]] [[1954]]. | ||
===Haakon VIIs bisettelse=== | ===Haakon VIIs bisettelse=== | ||
| Linje 333: | Linje 333: | ||
{{utdypende artikkel|Kronprinsbryllupet 1968}} | {{utdypende artikkel|Kronprinsbryllupet 1968}} | ||
Den [[29. august]] [[1968]] giftet [[Harald V|kronprins Harald]] seg med [[Sonja|Sonja Haraldsen]] i domkirken. | Den [[29. august]] [[1968]] giftet [[Harald V|kronprins Harald]] seg med [[Sonja av Norge|Sonja Haraldsen]] i domkirken. | ||
===Olav Vs bisettelse=== | ===Olav Vs bisettelse=== | ||
| Linje 358: | Linje 358: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
{{thumb | {{thumb|Wilhelm Andreas Wexels gravminne.jpg|[[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)|Wilhelm Andreas Wexels]] (1797–1866) var prest ved Vor Frelsers kirke 1819-66. Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
* [http://www.oslodomkirke.no/ Oslo domkirkes hjemmeside] | * [http://www.oslodomkirke.no/ Oslo domkirkes hjemmeside] | ||
* Brunsvik, Hilde: [http://hildebrunsvik.no/hb/templates/book.aspx?parent=374&artID=798&catID=390 En guide til Oslo domkirke], hentet 15. mars 2009 | * Brunsvik, Hilde: [http://hildebrunsvik.no/hb/templates/book.aspx?parent=374&artID=798&catID=390 En guide til Oslo domkirke], hentet 15. mars 2009 | ||
| Linje 366: | Linje 366: | ||
* M.C. Kirkebøe: ''Oslos kirker i gammel og ny tid'', ny utgave ved Knut Are Tvedt og Øyvind Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007, side 22–25 | * M.C. Kirkebøe: ''Oslos kirker i gammel og ny tid'', ny utgave ved Knut Are Tvedt og Øyvind Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007, side 22–25 | ||
* Knut Are Tvedt (red): ''OSLO byleksikon'', Kunnskapsforlaget, 2010, ISBN 978-82-573-1760-7 | * Knut Are Tvedt (red): ''OSLO byleksikon'', Kunnskapsforlaget, 2010, ISBN 978-82-573-1760-7 | ||
* Arno Berg og Bernhard Hagtvedt: ''Vår Frelsers kirke'' | * Arno Berg og Bernhard Hagtvedt: ''Vår Frelsers kirke''. Utg. Land og kirke. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011110906060}}. | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
| Linje 372: | Linje 372: | ||
* {{kulturminne|85250}} | * {{kulturminne|85250}} | ||
* {{arkivportalen|aktør=no-a1450-02000000193169|Oslo domprosti}} | * {{arkivportalen|aktør=no-a1450-02000000193169|Oslo domprosti}} | ||
[[Kategori:Oslo domkirke| ]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
| Linje 382: | Linje 380: | ||
[[Kategori:Valgkirkene]] | [[Kategori:Valgkirkene]] | ||
[[kategori:Domkirker]] | [[kategori:Domkirker]] | ||
{{F1}} | {{F1}}{{bm}} | ||