291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»
m (→Interiør: om mohrs høns) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «») |
||
| (64 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude></onlyinclude>{{Infoboks kirke | |||
{{Infoboks kirke | |||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Oslo domkirke | | navn = Oslo domkirke | ||
| Linje 25: | Linje 24: | ||
| alter = Utført av den samme som står bak prekestolen samt Lars Sivertsen | | alter = Utført av den samme som står bak prekestolen samt Lars Sivertsen | ||
| sitteplasser = ca. 900 | | sitteplasser = ca. 900 | ||
| diverse =Takmalerier av [[Hugo Lous Mohr]]<br>Glassmalerier av [[Emanuel Vigeland]]<br>Sølvskulpturen «L'ultima Cena» av [[Arrigo Minerbi]]<br>«Maria med barnet» av [[Turid Angell Eng]]<br>Bronserelieffer på inngangsdøren av [[Dagfin Werenskiold]]<br>Tre orgeler hvorav hovedorgelet har fasade av [[Lambert Daniel Kastens]] | | diverse =Takmalerier av [[Hugo Lous Mohr]]<br>Glassmalerier av [[Emanuel Vigeland]]<br>Sølvskulpturen «L'ultima Cena» av [[Arrigo Minerbi]]<br>«Maria med barnet» av [[Turid Angell Eng]]<br>Bronserelieffer på inngangsdøren av [[Dagfin Werenskiold]]<br>Tre orgeler hvorav hovedorgelet har fasade av [[Lambert Daniel Kastens]]. Alle orglene er bygget av [[Ryde og Berg Orgelbyggeri]] | ||
}} | }}{{Artikkelkoord|59|54|45.203|N|10|44|46.0254|E|type:landmark}} | ||
'''[[Oslo domkirke]]''', også kjent under sitt opprinnelige navn ''Vår Frelsers kirke'', er [[domkirke]]n i [[Oslo bispedømme]] og sognekirke for [[Oslo domkirkes menighet]]. Domkirken skiftet navn fra Vår Frelsers kirke til Oslo domkirke i anledning Oslos 900-årsjubileum i 1950.<ref name=tvedt422>Knut Are Tvedt side 422</ref><ref name=tvedt423>Knut Are Tvedt side 423</ref> Den ligger ved [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] i [[Oslo sentrum]], og sto rett utenfor bygrensa da den ble tatt i bruk i [[1697]]. | <onlyinclude><includeonly>[[Fil:Oslo domkirke 2005.jpg|thumb|100px]]</includeonly>'''[[Oslo domkirke]]''', også kjent under sitt opprinnelige navn ''Vår Frelsers kirke'', er [[domkirke]]n i [[Oslo bispedømme]] og sognekirke for [[Oslo domkirkes menighet]]. Domkirken skiftet navn fra Vår Frelsers kirke til Oslo domkirke i anledning Oslos 900-årsjubileum i 1950.</onlyinclude><ref name=tvedt422>Knut Are Tvedt side 422</ref><ref name=tvedt423>Knut Are Tvedt side 423</ref><onlyinclude> Den ligger ved [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] i [[Oslo sentrum]], og sto rett utenfor bygrensa da den ble tatt i bruk i [[1697]]. | ||
Som domkirke i hovedstaden omtales Oslo domkirke som landets rikskirke. Dette er en posisjon det er sterk konkurranse om fra [[Nidarosdomen]], men en rekke viktige hendelser har funnet sted i Oslo domkirke. Den er blant annet knytta til kongefamilien, da det er tradisjon for at staten benytter den ved offisielle begivenheter, tronarvingen gifter seg i kirken og medlemmer av kongefamilien bisettes fra den. | Som domkirke i hovedstaden omtales Oslo domkirke som landets rikskirke. Dette er en posisjon det er sterk konkurranse om fra [[Nidarosdomen]], men en rekke viktige hendelser har funnet sted i Oslo domkirke. Den er blant annet knytta til kongefamilien, da det er tradisjon for at staten benytter den ved offisielle begivenheter, tronarvingen gifter seg i kirken og medlemmer av kongefamilien bisettes fra den. | ||
Domkirken har gjennomgått omfattende endringer opp gjennom årene, hvorav den viktigste er ombyggingen som ble | Domkirken har gjennomgått omfattende endringer opp gjennom årene, hvorav den viktigste er ombyggingen som ble foretatt på 1850-tallet under ledelse av arkitekt [[Alexis de Chateauneuf]] med [[Heinrich Ernst Schirmer]] som byggeleder.</onlyinclude> | ||
==Bakgrunn== | ==Bakgrunn og historie== | ||
[[Bilde:Oslo domkirke detalj inngangspartiet.jpg|thumb|left|Oslo domkirke, detalj inngangspartiet. Bronserelieffene er utført av [[Dagfin Werenskiold]]<br>Foto: [[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]]] | [[Bilde:Oslo domkirke detalj inngangspartiet.jpg|thumb|left|Oslo domkirke, detalj inngangspartiet. Bronserelieffene er utført av [[Dagfin Werenskiold]]<br>Foto: [[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]]] | ||
I [[1624]] ble store deler av [[middelalderen]]s Oslo ødelagt av en omfattende [[bybrannen i Oslo 1624|bybrann]]. [[Christian IV]] bestemte at byen skulle flyttes, og Christiania ble derfor reist vest for [[Bjørvika]]. I de første årene etter brannen ble [[Hallvardskatedralen]] fortsatt brukt som domkirke i byen, men i [[1639]] ble den nye [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]] innviet ved [[Christiania torv]]. Denne kirken skulle ikke tjene byen så lenge. Allerede i [[1686]] ble den skadet i en ny [[bybrannen i Christiania 1686|bybrann]]. Fordi kommandanten på [[Akershus festning]] ønsket et åpent skuddfelt utenfor festningen ble den revet, selv om den nok kunne ha blitt restaurert. | I [[1624]] ble store deler av [[middelalderen]]s Oslo ødelagt av en omfattende [[bybrannen i Oslo 1624|bybrann]]. [[Christian IV]] bestemte at byen skulle flyttes, og Christiania ble derfor reist vest for [[Bjørvika]]. I de første årene etter brannen ble [[Hallvardskatedralen]] fortsatt brukt som domkirke i byen, men i [[1639]] ble den nye [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]] innviet ved [[Christiania torv]]. Denne kirken skulle ikke tjene byen så lenge. Allerede i [[1686]] ble den skadet i en ny [[bybrannen i Christiania 1686|bybrann]]. Fordi kommandanten på [[Akershus festning]] ønsket et åpent skuddfelt utenfor festningen ble den revet, selv om den nok kunne ha blitt restaurert. | ||
Samtidig som man gjenoppbygde Christiania fjernet man [[voll]]ene, og dermed var det hensiktsmessig å legge den nye domkirken rett utenfor selve byen. | Samtidig som man gjenoppbygde Christiania fjernet man [[voll]]ene, og dermed var det hensiktsmessig å legge den nye domkirken rett utenfor selve byen. | ||
Selve planleggingen av byggingen av en ny kirke hadde en trang fødsel og det var knapphet på penger.<ref name=BergogHagtvedt28>Berg og Hagtvedt side 28</ref> Først 30. januar 1692 ble det nedsatt et utvalg som hadde som mandat å forberede gjenoppbyggingen av kirken. Utvalget besto av Henrik Adeler som var amtsmann i Bratsberg og generalveimester Anders Boyesen.<ref name=BergogHagtvedt28/>Hva disse to eventuelt har foretatt seg har ikke satt noen spor etter seg. Byens borgermester Johan Pedersen Bergmann tok saken i egne hender og satte i gang en pengeinnsamling ved å sende rundt gavebøker til borgerne i byen. I tillegg måtte alle kirker i landet gi sin del.<ref name=BergogHagtvedt28/><ref name=BergogHagtvedt29>Berg og Hagtvedt side 29</ref> Dette monnet ikke slik at han måtte reise ned til København hvor han var i flere måneder for å overtale regjeringen til å yte tiskudd, noe som til slutt lyktes.<ref name=BergogHagtvedt29/> | |||
Etter at man hadde fått anvist tomten ser det ikke ut som noe skjer før [[visestattholder]] [[Just Høeg]] skriver til [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] i april 1693 og tilbyr seg å ta over og stå for byggearbeidet.<ref name=BergogHagtvedt29/>Høeg mener han kan klare å reise grunnmuren og et stykke opp med det beløpet han har til rådighet, men betviler samtidig om det rekker til innredning eller glassarbeider. Summen Høeg har er på {{formatnum:5500}} riksdaler og en del materialer fra Hellig Trefoldighetskirke. Til sammenligning kostet det {{formatnum:39336}} å reise sistnevnte kirke i 1630-årene. <ref name=BergogHagtvedt30>Berg og Hagtvedt side 30</ref> | |||
Året etter sendte Høeg tegninger av kirken til kongen i København for godkjennelse og de ble returnert med en usignert bedømmelse som muligens er utført av den norske generalbyggmesteren Lambert van Haven.<ref name=BergogHagtvedt30/><ref name=BergogHagtvedt31>Berg og Hagtvedt side 31</ref>Tegningene er utført i Christiania, men det fremgår ikke hvem som har stått for dem. Berg og Hagtvedt nevner flere mulige kandidater, | |||
blant annet [[Jørgen Wiggers]], [[Anthony Coucheron]], overkonduktør Johan Stokhoff og generalkvartermester Storm.<ref name=BergogHagtvedt3233>Berg og Hagtvedt side 32-33</ref> | |||
Det ble inngått kontrakter med byens murermestere og etter hvert kom byggearbeidet i gang. Som en kuriositet kan nevnes at det meste av håndlanger- og dagarbeidet ble utført av kvinner. Dette fremgår av kirkevergens bygningsregnskaper.<ref name=BergogHagtvedt37>Berg og Hagtvedt side 37</ref> | |||
==Kirkebygningen== | ==Kirkebygningen== | ||
[[Bilde:Christiania great Church (JW Edy plate 51).jpg|thumb|left|Oslo domkirke på en akvatint av John William Edy fra 1800. Som man kan se er motivet fra før ombyggingen i 1848-1850 da tårnet ble forhøyet og utstyrt med det renessansespiret som siden har vært karakteristisk for kirken. Christianamarkedet var blitt flyttet til Stortorvet i 1736, samme år som torvet ble offisielt innviet.<ref name=tvedt541>Knut Are Tvedt side 541</ref> Videre var | [[Bilde:Christiania great Church (JW Edy plate 51).jpg|thumb|left|Oslo domkirke på en akvatint av John William Edy fra 1800. Som man kan se er motivet fra før ombyggingen i 1848-1850 da tårnet ble forhøyet og utstyrt med det renessansespiret som siden har vært karakteristisk for kirken. Christianamarkedet var blitt flyttet til Stortorvet i 1736, samme år som torvet ble offisielt innviet.<ref name=tvedt541>Knut Are Tvedt side 541</ref> Videre var «kagen» (pel til [[kakstryking]]) plassert her, og den offisielle stadsvekten,<ref name=tvedt541/> men ikke noe av dette fremgår av bildet.]] | ||
Kirken ble reist i løpet av [[1690-åra]] mellom [[Store Voldport|Store]] og [[Lille Voldport]]. Grunnsteinen ble nedlagt [[1694]], og den [[7. november]] 1697 kunne biskop [[Hans Rosing (1625–1699)|Hans Rosing]] innvie kirken. I ministerialboken er det ført inn følgende: | |||
Kirken ble reist i løpet av [[1690-åra]] mellom [[Store Voldport|Store]] og [[Lille Voldport]]. Grunnsteinen ble nedlagt [[1694]], og den [[7. november]] 1697 kunne biskop [[Hans Rosing]] innvie kirken. I | |||
''”A 1697, d. 7. Novembr., som Var Søndagen efter Alle Helgens dag, blev Christianiæ Kirche indviet af Biscopen Dr. Hans Rossing, ofverværende hans høje Er. Hr. Christian Güldenløve og hans høibaarne Gemahl freüchen Charlotte Amalia, og een meget folcherig og stor forsamling af Geistlige og Verdslige, og blev samme Kirche efter Kongl. Ma. C. 5. allernaadigste Villie og Befaling Kaldet ”Vor Frelsers Kirche.”''<ref name=niku>[http://www.niku.no/filestore/Publikasjoner/NIKUPublikasjoner114.pdf Mille Stein: «..med Guld, Sølf oc Farvue..»]</ref> | ''”A 1697, d. 7. Novembr., som Var Søndagen efter Alle Helgens dag, blev Christianiæ Kirche indviet af Biscopen Dr. Hans Rossing, ofverværende hans høje Er. Hr. Christian Güldenløve og hans høibaarne Gemahl freüchen Charlotte Amalia, og een meget folcherig og stor forsamling af Geistlige og Verdslige, og blev samme Kirche efter Kongl. Ma. C. 5. allernaadigste Villie og Befaling Kaldet ”Vor Frelsers Kirche.”''<ref name=niku>[http://www.niku.no/filestore/Publikasjoner/NIKUPublikasjoner114.pdf Mille Stein: «..med Guld, Sølf oc Farvue..»]</ref> | ||
Innvielsen må ha foregått i en noe uferdig, tom kirke ettersom ikke noe av inventaret var kommet på plass bortsett fra | Innvielsen må ha foregått i en noe uferdig, tom kirke ettersom ikke noe av inventaret var kommet på plass, bortsett fra alterbordet. Veggene var kalket hvite og hvelvet hadde en mørk gråfarve. Først ut i 1730-årene var kirken ferdig innredet.<ref name=niku/> Hvelvingene fremsto da med skymalerier sannsynligvis utført av [[Claus Scavenius (1672–1744)|Claus Scavenius]].<ref name=BergogHagtvedt69>Berg og Hagtvedt side 69</ref> Kirken hadde også en korskranke med messingsøyler og en friskulptur som var komponert av Scavenius. Gallerier var kommet på plass langs veggene, og det var lukkede stolerader. | ||
alterbordet. Veggene var kalket hvite og hvelvet hadde en mørk gråfarve. Først ut i 1730-årene | |||
Materialene til kirkebygget ble tildels hentet fra Hellig Trefoldighets kirke, og antagelig også fra Hallvardskatedralen. Til det synlige murverket brukte man gul og rød teglstein fra [[Nederland]], murt i [[kryssforband]]. Teglsteinene er brent av leire som inneholder både kalk og jernoksid. Ved brenning får koppene (kortsidene) høyere temperatur, og de fleste får rød farge i forskjellige nyanser. Løperne (langsidene) blir overveiende gule, med innslag av rødt. Vekslingen mellom løper- og koppskift gjør veggen stripet. Denne effekten ble senere fremhevet med gul og rød kalkmaling. Tårnet var opprinnelig mye lavere enn dagens, avsluttet med en tårnhjelm i form av et pyramidetak med slak hellingsvinkel. | |||
I 1699 ble det nordre sakristiet bygget på etter initiativ av Christian Muus.<ref name=BergogHagtvedt39-40>Berg og Hagtvedt side 39-40</ref> | |||
Muus var på dette tidspunkt stiftsprost i Christiania.<ref name=muus>[http://runeberg.org/dbl/11/0556.html Christian Muus] fra Dansk biografisk leksikon</ref>Sakristiet var opprinnelig et kapitelhus hvor domkapitlets administrasjon hadde tilhold. I det murte trappehuset er monogrammene til [[Frederik IV]] og Gyldenløve murt inn sammen med årstallet 1696, selv om tilbygget altså ble reist tre år senere.<ref name=BergogHagtvedt39-40/> Frederik IVs monogram sammen med årstallet 1696 rimer heller ikke ettersom han først ble konge i 1699. | |||
Innvendig har sakristiet takmalerier i to lag. På veggene henger også en stor samling bispeportretter.<ref name=sakristiet>[http://www.oslodomkirke.no/artikler/1119/sakristiet/ Oslo Domkirke: Sakristiet]</ref> | |||
Kirkens plan har form som et latinsk kors. Selve bygningen er enklere enn forgjengerne, uten hvelv og enkelte andre elementer. Interiøret ble det lagt ned mye i, blant annet med barokk [[altertavle]] og [[prekestol]]. En nederlandsk kunster, som man ikke kjenner navnet på, begynte på arbeidet med interiøret, men norske treskjærere fullførte det. | Kirkens plan har form som et latinsk kors. Selve bygningen er enklere enn forgjengerne, uten hvelv og enkelte andre elementer. Interiøret ble det lagt ned mye i, blant annet med barokk [[altertavle]] og [[prekestol]]. En nederlandsk kunster, som man ikke kjenner navnet på, begynte på arbeidet med interiøret, men norske treskjærere fullførte det. | ||
[[1848]]–[[1850]] ble kirken bygget om innvendig. Arkitekten under dette arbeidet var Alexis de | [[1848]]–[[1850]] ble kirken bygget om innvendig. Arkitekten under dette arbeidet var Alexis de Chateauneuf som også var med på å tegne [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]]. Det gamle inventaret ble fjernet, og interiøret ble nå i [[nygotikk]]. Tårnet ble forhøyet til dagens nivå, og fikk ny tårnhjelm og spir. Det ble også brukt rød tegl, som er mer kostbar enn den gule. Kongeinngangen på sørsida ble installert under denne ombygginga. Christiania Sparebank betalte alle utgiftene som påløp til Chateauneufs restaurerings- og ombyggingsprosjekt.<ref name=tvedt422/> | ||
[[Bilde:Relieff fra Hallvardskatedralen.JPG|thumb|right|200px|«Djevelen fra Oslo» murt inn i Domkirkens tårn. {{Byline|Västgöten}}]] | |||
På midten av [[1900-tallet]] ble kirken restaurert av [[Arnstein Arneberg]], med ferdigstillelse til byens 900-årsjubileum i [[1950]]. Den nygotiske innredninga ble fjerna, og det opprinnelige barokke kom tilbake. I taket hadde det vært illuderte hvelvribber, som ble erstattet av et takmaleri av [[Hugo Lous Mohr]]. Arneberg fikk også reist et kapell på sørsida av kirken. Relieffet «Djevelen fra Oslo», som sannsynligvis stammer fra [[Hallvardskatedralen]], ble murt inn i det sørvestre hjørnet av tårnfoten i slutten av 1930-årene. Det viser et menneske som blir angrepet av en drage og en løve. | |||
I [[2006]] begynte omfattende utbedringer etter store fuktskader. Takverket i kirken og tårnet ble reparert og defekt murverk ble fornyet med moderne stein, ikke med farger og format som de opprinnelige. Utbedringen ble avsluttet i 2010. | |||
== Tårnet == | |||
[[Bilde:Domkirken Schøning.JPG|thumb|left|På Gerhard Schønings tegning fra 1775 ser man det som sannsynligvis var den opprinnelige tårnavslutningen.]] | |||
[[Bilde:Alexis de Chateauneuf, Vor Frelsers kirke, 1848.jpg|thumb|Akvarell av Vår Frelsers kirke utført av Alexis de Chateauneuf i juni 1848 som illustrerer grepene han foreslo i eksteriøret og som stort sett ble gjennomført.]] | |||
[[Bilde:Spir Oslo domkirke 1850.jpg|thumb|Spiret på Oslo domkirke er merket med årstallet [[1850]], året for avslutningen av ombyggingen under arkitekt [[Alexis de Chateauneuf]], da kirken fikk sitt nåværende tårn.]] | |||
Domkirken har hatt tårn helt siden den ble reist, men det har vært lavere og annerledes i utforming enn dagens tårn. På en tegning av Gerhard Schøning fra 1775 ser man det som sannsynligvis var den opprinnelige tårnavslutningen. | |||
Det kom inn flere forslag til endringer av hvordan kirken skulle se ut da man restaurerte kirken på midten av 1800-tallet, blant annet fra Grosch. Alexis de Chateauneufs restaureringsforslag ble tatt godt i mot.<ref name=BergogHagtvedt94>Berg og Hagtvedt side 94</ref> Når det gjelder den radikale endringen av tårnet skriver han at det er: «nøie svarende til Christian den Fjerdes Tidsalder, hvorved Staden og Kirken vil erholde et vidtskuende, characteristisk Kjendemærke fra Stifterens Tid.» Forslaget ble møtt med en enorm begeistring.<ref name=BergogHagtvedt94/> | |||
I forbindelse med Chateauneufs ombygging ble tårnet forhøyet og forsynt med en bronsekuppel. Innvendig ble det samtidig laget et vaktrom i kuppelen, med åtte vinduer. I dette rommet holdt brannvaktene utkikk hele døgnet. | |||
<ref name=tarnet>[http://www.oslodomkirke.no/artikler/1117/tarnet/ Oslo Domkirke: Tårnet]</ref> | |||
=== Tårnuret === | |||
Tårnuret er noen år yngre enn selve kirken, men det er landets landets eldste igangværende kirkeurverk.<ref name=tarnet/> Før uret kom på plass var det murt inn et solur i sydveggen av tårnet, men dette viste jo ikke klokkeslett i dårlig vær.<ref name=BergogHagtvedt126>Berg og Hagtvedt side 126</ref> En svensk urmaker som het Jørgen Jørgensen Elg tilbød seg i 1706 å utføre et kirkeur - helt gratis. Saken var at han var blitt dømt til døden for falskmynteri og betingelsen han satte for å lage uret var at han ble benådet.<ref name=BergogHagtvedt126/> Dette kunne ikke [[Christiania magistrat|magistraten]] gå med på. Det gikk derfor noen år igjen og det ble samlet inn penger blant byens borgere til et ur. | |||
I 1718 kom uret fra England med urmaker Allen som straks satte i gang med å installere det. Til å hjelpe seg fikk han en kleinsmed ved navn Erich Christophersen. Arbeidet med å montere kirkeuret pågikk i noen uker. Den engelske urmakeren mottok 1 riksdaler pr. dag i lønn og Christophersen ingenting. Etter at urmakeren hadde returnert til hjemlandet ville ikke uret gå og den norske smeden strevde i lang tid for å få orden på det. Han ble derfor belønnet og ansatt som urpasser med en lønn på 25 riksdaler årlig. Senere ble lønnen forhøyet og Christophersen | |||
innehadde stillingen til han døde i 1754 over 80 år gammel.<ref name=BergogHagtvedt127128>Berg og Hagtvedt side 127-128</ref> | |||
=== Klokkene === | |||
Domkirken har fem kirkeklokker hengt opp i tårnet med en samlet vekt på 4,5 tonn.<ref name=tarnet/> De stammer opprinnelig fra Hellig Trefoldighedskirke som brant i 1686. Storklokken fra Hellig Trefoldighets kirke ble tatt ned av Mester Wulff sommeren 1697 før han sprengte ned tårnet og transportert med hjelp av soldater frem til den nye Vår Frelsers kirke i oktober samme år.<ref name=BergogHagtvedt128131>Berg og Hagtvedt side 128-131</ref> Resten av klokkene har håndverkerne klart å transportere selv. Dette innebærer at klokkene har hengt på plass da Vår Frelsers kirke ble innviet 7. november 1697.<ref name=BergogHagtvedt128131/> Kirkeklokkene har blitt støpt om og reparert flere ganger. I 1859 leverte [[Klokkestøper Ole Olsen (1802-1889)|klokkestøper Ole Olsen]] på Nauen i Tønsberg en storklokke på 1600 kg. | |||
==Alexis de Chateauneufs inventar== | |||
[[Bilde:Det Indre af Vor Frelsers Kirke.jpg|thumb|left|Det indre av Vår Frelsers kirke på et bilde tatt mellom 1870 og 1880. | |||
Motivet er sett mot alteret og viser Alexis de Chateauneufs interiør i nygotikk fra 1848–1850. Taket er lyst og hvelvingene har et | |||
påmontert ribbeverk. Barokkinventaret var skiftet ut og det eneste av dette som kan sees på bildet er døpefonten som er plassert | |||
helt oppe ved alteret.{{byline|Per Adolf Thorén}}]] | |||
Ved Alexis de Chateauneufs omfattende endringer 1848-1850 ble det meste av interiøret endret og alt inventaret med unntak av orgelet skiftet ut. Utskiftingen av altertavlen førte til en heftig debatt.<ref name=BergogHagtvedt96>Berg og Hagtvedt side 96</ref>Man ønsket å skifte ut altertavlen med et moderne maleri og det burde være utført av en utlending. Etter mye om og men ble allikevel [[Adolph Tidemand]] tilbudt oppgaven under forutsetning av at han utfører den mens han oppholder seg i utlandet og helst i Roma. Men det vil han ikke. Det hele | |||
endte med at domkirken fikk en altertavle malt av tyskeren Edvard Steinle med motivet «Jesus i Getsemane».<ref name=BergogHagtvedt96/> Maleriet vakte ingen begeistring etter at det kom på plass i 1851. | |||
Chateauneuf likte ikke den barokke prekestolen og klarte på planleggingsstadiet ikke å bestemme seg for om han skulle beholde den, kutte den helt ut eller prøve å forandre den. Han fikk tilsendt en tegning av prekestolen og det avgjorde saken; han anså den som «bondeagtig Makværk» og den måtte bort.<ref name=BergogHagtvedt93>Berg og Hagtvedt side 93</ref> | |||
Prekestolen som ble satt inn i domkirken i stedet for den gamle var tegnet av Chateauneuf selv og utført av en snekkermester Traulze. Den hadde utskårne figurer i nisjer og disse var ved billedhugger [[Christopher Borch]].<ref name=tvedt616>Knut Are Tvedt side 616</ref> Etter at det opprinnelige iventaret kom tilbake til domkirken, ble denne prekestolen flyttet til [[Vestre Aker kirke]] i Oslo hvor den står fremdeles (per 2012). | |||
== | == Dagens interiør og inventar == | ||
[[Bilde:Oslo domkirke altertavlen.JPG|thumb|Altertavlen i barokk kom på plass i kirken i 1699. Den er påbegynt av en ukjent nederlandsk kunstner og avsluttet av norske treskjærere ved Lars Sivertsen.{{byline|Anne-Sophie Ofrim}}]] | |||
[[Bilde:Oslo Domkirke prekestol.JPG|thumb|left|Prekestolen kom til kirken samtidig med altertavlen i 1699 og er utført av samme nederlandske kunstner. Denne prekestolen står i en særstilling i Norge ettersom den har de første helt utviklede akantusranker.<ref name=snlprekestol>[http://snl.no/prekestol Prekestol] fra Store norske leksikon</ref>{{byline|Anne-Sophie Ofrim}}]] | |||
[[Bilde:Oslo Domkirke kongestol.jpg|thumb|Kongestolen sett fra midtgangen. Den har blitt bygget om flere ganger og i 1950 ble den kledd i barokk utvendig for å stå i stil med det øvrige inventaret. På bildet ser man Haakon VIIs monogram.{{byline|Anne-Sophie Ofrim}}]] | |||
[[Bilde:Oslo domkirke kororgel.jpg|thumb|left|Kororgelet er som hovedorgelet bygget av [[Ryde og Berg Orgelbyggeri]]. Orgelet har 16 stemmer.<ref>[http://ryde-berg.no/index.php?option=com_content&view=article&id=37&Itemid=63 Ryde & Berg orgelbyggeri]</ref> Utseendemessig er det tilpasset kirkens barokkinventar.{{byline|Anne-Sophie Ofrim}}]] | |||
[[Bilde:Oslo Domkirke barokkorgelet.jpg|thumb|250px|[[Lambert Daniel Kastens]] sto for byggingen av barokkorgelet i 1720-årene og det ble ferdig i 1727.{{byline|Anne-Sophie Ofrim}}]] | |||
[[Bilde:Oslo Domkirke-mot altertavlen.JPG|thumb|250px|Oversiktsbilde tatt mot alteret med prekestolen til venstre og kororgelet til høyre. I taket sees utsnitt av Hugo Lous Mohrs takmalerier.{{byline|Anne-Sophie Ofrim}}]] | |||
De modernistiske takmaleriene i domkirken dekker alle fire hvelvene og ble utført av Hugo Lous Mohr i årene 1936-1950.<ref name=takmaleriene>[http://www.oslodomkirke.no/artikkel/2737/takmaleriene/ Oslo Domkirke: Takmaleriene]</ref> Før arbeidet tok til ble den gamle dekorasjonen fjernet og Mohr begynte å utføre sitt kunstverk i egg-olje-tempera på det opprinnelige underlaget. Under krigen måtte han holde høns for å få egg til den spesielle malingen.<ref name=nblMohr>[http://snl.no/.nbl_biografi/Hugo_Lous_Mohr/utdypning Hugo Lous Mohr] fra Norsk biografisk leksikon</ref>Motivene er bygget over de tre trosartiklene med en strålende sol i midten med inskripsjonen ''Gloria in excelsis Deo - Ære være Gud i det Høyeste''.<ref name=takmaleriene/> | De modernistiske takmaleriene i domkirken dekker alle fire hvelvene og ble utført av Hugo Lous Mohr i årene 1936-1950.<ref name=takmaleriene>[http://www.oslodomkirke.no/artikkel/2737/takmaleriene/ Oslo Domkirke: Takmaleriene]</ref> Før arbeidet tok til ble den gamle dekorasjonen fjernet og Mohr begynte å utføre sitt kunstverk i egg-olje-tempera på det opprinnelige underlaget. Under krigen måtte han holde høns for å få egg til den spesielle malingen.<ref name=nblMohr>[http://snl.no/.nbl_biografi/Hugo_Lous_Mohr/utdypning Hugo Lous Mohr] fra Norsk biografisk leksikon</ref>Motivene er bygget over de tre trosartiklene med en strålende sol i midten med inskripsjonen ''Gloria in excelsis Deo - Ære være Gud i det Høyeste''.<ref name=takmaleriene/> | ||
=== Inventar === | === Inventar === | ||
Allerede i 1699 kom barokkinventaret med altertavlen og prekestolen på plass i kirken. Begge er påbegynt av en ukjent kunstner fra Nederland, men avsluttet av norske treskjærere ved Lars Sivertsen i akantusstil.<ref name=kirkeboe23/> | Allerede i 1699 kom barokkinventaret med altertavlen og prekestolen på plass i kirken. Begge er påbegynt av en ukjent kunstner fra Nederland, men avsluttet av norske treskjærere ved Lars Sivertsen i akantusstil.<ref name=kirkeboe23>M.C. Kirkebøe, side 23</ref> | ||
Altertavlen er tredelt; nederst er en fremstilling av nattverden, i midten Kristus på korset med Maria og Johannes og øverst den seirende Kristus. Kirsten Toller, en rik enke bosatt i byen ga 500 [[riksdaler]] til utføringen av altertavlen og den ble utstyrt med hennes families våpenskjold.<ref name=barokkinterioret>[http://www.oslodomkirke.no/artikkel/2735/barokkinterioret/ Oslo Domkirke: Barokkinteriøret]</ref> | Altertavlen er tredelt; nederst er en fremstilling av nattverden, i midten Kristus på korset med Maria og Johannes og øverst den seirende Kristus. Kirsten Toller, en rik enke bosatt i byen ga 500 [[riksdaler]] til utføringen av altertavlen og den ble utstyrt med hennes families våpenskjold.<ref name=barokkinterioret>[http://www.oslodomkirke.no/artikkel/2735/barokkinterioret/ Oslo Domkirke: Barokkinteriøret]</ref> | ||
| Linje 78: | Linje 122: | ||
Prekestolen var en gave til kirken fra madam Roll og Zacharias Gran.<ref name=niku/> | Prekestolen var en gave til kirken fra madam Roll og Zacharias Gran.<ref name=niku/> | ||
Det er usikkert om kirken hadde døpefont de første årene, dagens font kom til kirken på 1720-tallet og var en gave fra rektor ved [[Oslo katedralskole]], [[Jacob Rasch]]. Fonten er i akantusbarokk. Kunstneren som har utført døpefonten er ukjent. På domkirkens hjemmeside fremgår det at den er laget av [[Torsten Ottersen Hoff]].<ref name=barokkinterioret/>I en rapport fra Norsk institutt for kulturminneforskning utarbeidet i 2001/2002 etter restaurering av inventaret fremgår det at den er tilskrevet Lars Sivertsen.<ref name=niku/> | Det er usikkert om kirken hadde døpefont de første årene, dagens font kom til kirken på 1720-tallet og var en gave fra rektor ved [[Oslo katedralskole]], [[Jacob Rasch (1669–1737)|Jacob Rasch]] (1669–1737). Fonten er i akantusbarokk. Kunstneren som har utført døpefonten er ukjent. På domkirkens hjemmeside fremgår det at den er laget av [[Torsten Ottersen Hoff]].<ref name=barokkinterioret/>I en rapport fra Norsk institutt for kulturminneforskning utarbeidet i 2001/2002 etter restaurering av inventaret fremgår det at den er tilskrevet Lars Sivertsen.<ref name=niku/> | ||
Døpefonten var opprinnelig plassert i et fontehus som har gått tapt. Fonten er i tre som er forgylt og malt. Den er datert til 1721 og måler 91 x 63/79 cm.<ref name=niku/> Dåpsfatet stammer fra Hellig Trefoldighetskirken, er i sølv og ble laget i 1656. | Døpefonten var opprinnelig plassert i et fontehus som har gått tapt. Fonten er i tre som er forgylt og malt. Den er datert til 1721 og måler 91 x 63/79 cm.<ref name=niku/> Dåpsfatet stammer fra Hellig Trefoldighetskirken, er i sølv og ble laget i 1656. | ||
| Linje 91: | Linje 135: | ||
Av øvrig inventar kan nevnes Maria-skulpturen i tre som er et verk av [[Turid Angell Eng]] og var en gave til kirken i forbindelse med 300-årsjubileet i 1997. | Av øvrig inventar kan nevnes Maria-skulpturen i tre som er et verk av [[Turid Angell Eng]] og var en gave til kirken i forbindelse med 300-årsjubileet i 1997. | ||
Domkirkens første orgel ble bygget i [[1711]] av [[Carl Gustav Luckvitz]] fra Sverige og var en gave til kirken fra [[Caspar Herman Hausmann]].<ref name=orglene>[http://www.oslodomkirke.no/artikler/1134/orglene/ Oslo Domkirke – Orglene]</ref> Orgelet ble ganske snart ansett som ubrukelig og i 1722 ble det rettet en henvendelse til orgelbygger [[Lambert Daniel Kastens]] i København, men han hadde ikke anledning på det tidspunkt. Først i august 1726 kom Kastens til Christiania.<ref name=BergogHagtvedt65>Berg og Hagtvedt side 65</ref> Han bygget et nytt orgel til domkirken som han mente seg ferdig med allerede i april året etter. Ornamentikken ble utført av Torsten Ottersen Hoff. Orgelet ble en kostbar affære for kirken, om man regner alle utgifter med kom det på mye over {{formatnum:4000}} riksdaler.<ref name=BergogHagtvedt68>Berg og Hagtvedt side 68</ref> Kirken hadde lånt penger av katedralskolen til orgelutgiftene, men de strakk ikke til slik at man i tillegg måtte låne penger fra velstående borgere. Orgelet ble tatt i bruk første gang i 1729 ved kirkens organist [[Johan Fredrik Clasen]].<ref name=BergogHagtvedt68/> | |||
Kastens orgel ble skiftet ut i 1880, mens det nåværende er bygget av [[Ryde og Berg Orgelbyggeri]] i [[1997]] til kirkens 300 års jubileum. Kastens orgelfasade benyttes fremdeles. | |||
Domkirkens første orgel ble bygget i [[1711]] av [[Carl Gustav Luckvitz]] fra Sverige og var en gave til kirken fra [[ | |||
domkirken som | |||
Det nye instrumentet har 53 registre, tre manualer og pedal.<ref name=rydberg>[http://www.ryde-berg.no/index.php?option=com_content&view=article&id=42&Itemid=70 Ryde & Berg orgelbyggeri]</ref> | Det nye instrumentet har 53 registre, tre manualer og pedal.<ref name=rydberg>[http://www.ryde-berg.no/index.php?option=com_content&view=article&id=42&Itemid=70 Ryde & Berg orgelbyggeri]</ref> | ||
| Linje 240: | Linje 281: | ||
Oslo domkirke har bevart et opprinnelig gravkammer med 42 plasser.<ref name=tvedt423/> Her ligger blant annet [[Bernt Anker]] og ektefellen Matthia. Flere barn og voksne ligger også her, blant dem medlemmer av familien Collett. Familien Hausmann har sarkofager i et eget kapell.<ref name=tvedt423/> Krypten inneholder også gravstener fra Hellig Trefoldighetskirke. | Oslo domkirke har bevart et opprinnelig gravkammer med 42 plasser.<ref name=tvedt423/> Her ligger blant annet [[Bernt Anker]] og ektefellen Matthia. Flere barn og voksne ligger også her, blant dem medlemmer av familien Collett. Familien Hausmann har sarkofager i et eget kapell.<ref name=tvedt423/> Krypten inneholder også gravstener fra Hellig Trefoldighetskirke. | ||
== | ==Domkirkeparken med kirkegården== | ||
{{thumb|De gamle gravkapeller ved Vor frelsers kirke.png|De gamle gravkapellene ved Vår Frelsers kirke i Christiania på en gouache av [[Jacob Munch]] fra ca. 1820<br>På bildet ser man fra Lille Kirkebakke ut mot Kirkebakken - dagens [[Karl Johans gate]]. Tre av domkirkens fire gravkapeller som lå ut mot Kirkebakken er med, disse er fra venstre mot høyre; familien Colletts gravkapell, familien Vogts kapell og helt til høyre familien Leuchs kapell. Det fjerde kapellet - det Elieson-Ankerske - er ikke med på bildet.}} | |||
Domkirkeparken var opprinnelig en gravlund kalt Urtegården, formelt [[Vor Frælsers kirkegård]]. Frem til 1805 hadde de rikeste familiene gravene sine i krypten i kirken; dessuten hadde familiene [[Collett]], [[Leuch]] og Elieson egne gravkapeller på kirkegården. En epidemi i 1805 gjorde slutt på skikken med å gravlegge døde i så tettbygde strøk, området gikk etterhvert over til å bli en park etter at kirkegården ble nedlagt i [[1808]]. Noen begravelser ble det også etter dette, stiftprost [[Nicolai Lumholtz]] ble stedt til hvile der i [[1819]], og hans hustru ble i [[1849]] den siste som ble gravlagt på stedet. Deres grav er den eneste som er bevart. | |||
Kirkegårdsmuren ble stående frem til [[1819]] da området nord og vest for kirken ble lagt til Stortorvet. I [[1823]] ble også resten av kirkegården gjort om til park. | |||
I årene [[1840]] til [[1859]] ble [[Basarene (Oslo)|Basarene]] og [[Brannvakten (Oslo)|Brannvakten]] oppført ved arkitekt [[Christian H. Grosch]]. | |||
Uttrykket '''Kirkeristen''' har sin bakgrunn i to rister som fra tidlig på [[1700-tallet]] gikk gjennom muren og inn på kirkegården. Disse skulle hindre at husdyr kom inn på den daværende kirkegården. Den ene av disse var i en port i den sørlige enden og den andre var en liten bro som gikk fra dagens kryss Storgata/Dronningens gate og inn på kirkegården. Disse hadde mistet sin funksjon da kirkegården ble lagt ned og ble fjernet i forbindelse med byggingen av Basarene. | |||
==Viktige hendelser== | ==Viktige hendelser== | ||
{{thumb | {{thumb|1-78 Vor Frelsers Kirke, Kristiania - no-nb digifoto 20151214 00122 bldsa PK12326.jpg|Kirken sett fra sør.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1907}} | ||
===Festgudstjeneste for Christian Frederik=== | |||
[[22. mai]] [[1814]] ble [[Christian Frederik]] tatt imot som det selvstendige Norges konge under en gudstjeneste i domkirken. I dagboken sin har han beskrevet begivenheten slik:<ref name=temahefte>[http://web.archive.org/web/20070106105532/http://www.skoleetaten.oslo.no/Oslo-patriot/th22x.html Oslo Domkirke 300 år] Temahefte fra skoleetaten via webarchive.org</ref> | |||
{{Sitat|Soldatene stod oppstilt på hver side like frem til kirken. Underveis sa jeg noen ord til borgerne; jeg minte dem om at det var på dagen ett år siden min ankomst til Christiania. "Dette år har vært meg dyrebart," sa jeg, "fordi jeg har lært nordmennene å kjenne; og jeg vil alltid virke for Christiania-borgernes vel". Ved inngangen til kirken tok byens preste-skap og sivile embetsmenn imot meg og førte meg til kongelosjen. Den praktfulle koral "Skapningens halleluja" fikk en utmerket godt utførelse. Vår kjære biskop holdt en preken som neppe fant veien til manges hjerter, og mine kunngjøringer leste han opp med monoton stemme. Etter prekenen og bønnen sang det samme koret salmen "Store Gud, vi lover deg" og kanonene ga salutt liksom da jeg trådte inn. Gamle biskop Lumholtz sang falsk da han messet, og det hendte den pussige ting at noen kom nær en av orgelstemmene av vanvare, så sangen ble akkompagnert av en komisk piping. - Men alle var for grepet av stemningen til å la tankene lede bort fra dagens store begivenhet, og sluttordene som biskopen og koret rettet til meg, ble opptatt med begeistring av hele forsamlingen, og alle gjentok i kor dette ønsket: "Gud bevare og velsigne kongen og Norge !". | |||
Stemningen grep meg så sterkt at jeg steg frem i kirkestolen og sa: "Elskede norske folk! Ta imot min oppriktige takk, og vær overbevist om at intet er meg kjærere enn å vite at enhver av dere ønsker meg alt godt som tenkes kan; men tro meg også når jeg sier at jeg ikke kan være lykkelig uten jeg vet at også dere er det !". Det ble slik en begeistring at mengden ropte hurra i selve kirken, men Gud vil sikkert tilgi dem at følelsene løp av med dem i hans hellige hus (....). Hvor lykkelig jeg er som bærer en krone gitt meg ved et samstemmig ønske av hele folket, og ikke vunnet ved blod eller intrigespill ! Hvilken fyrste kan glede seg som jeg ved å være elsket og avholdt av hele sitt folk; men Gud som kjenner mitt hjerte, vet at jeg ikke har noe høyere ønske enn å se dette folk lykkelig. Bare det stod i min makt å gjøre det så lykkelig som jeg ønsker, og som det fortjener !}} | |||
===Kronprinsbryllupet 1929=== | ===Kronprinsbryllupet 1929=== | ||
| Linje 260: | Linje 304: | ||
{{utdypende artikkel|Kronprinsbryllupet 1929}} | {{utdypende artikkel|Kronprinsbryllupet 1929}} | ||
Den [[21. mars]] [[1929]] giftet [[Olav V|kronprins Olav]] seg med [[Märtha|prinsesse Märtha av Sverige]] i domkirken. | Den [[21. mars]] [[1929]] giftet [[Olav V|kronprins Olav]] seg med [[Märtha av Norge|prinsesse Märtha av Sverige]] i domkirken. | ||
===Dronning Mauds bisettelse=== | ===Dronning Mauds bisettelse=== | ||
| Linje 266: | Linje 310: | ||
{{utdypende artikkel|Dronning Mauds bisettelse 1938}} | {{utdypende artikkel|Dronning Mauds bisettelse 1938}} | ||
Dronning [[Maud]] ble bisatt fra kirken den [[8. desember]] [[1938]]. | Dronning [[Maud av Norge|Maud]] ble bisatt fra kirken den [[8. desember]] [[1938]]. | ||
===Protest under okkupasjonen=== | ===Protest under okkupasjonen=== | ||
Den [[3. april]] [[1942]], [[langfredag]], skulle biskop [[Eivind Berggrav]] forrette. Han og de andre biskopene hadde da nedlagt sine embeter i protest mot [[nazifisering]]en, og han skulle forrette «som privatmann». [[Nasjonal Samling|NS-myndighetene]] grep inn og holdt biskopen i politiets forvaring denne dagen. Folk hadde hørt rykter om at noe skulle skje, og allerede klokka halv ti var domkirken full. Residerende kapellan [[Johan Dietrichson]] fikk ordre om ikke å nevne Berggrav, men nektet å etterkomme dette. [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] ble oppringt, og ga tillatelse til at kapellanen kunne fortelle hva som hadde skjedd. Det ble ingen preken under gudstjenesten. Dietrichson forklarte at Berggrav var blitt hentet av politiet, lidelseshistorien ble lest, og gudstjenesten ble avsluttet med en salme. Da menigheten gikk ut var det også mange som var samlet på Stortorvet, og folkemengden begynte å synge «Ja, vi elsker», «Gud signe vårt dyre fedreland» og andre salmer med tekster som passet okkupasjonsmyndighetene dårlig. Politiet og [[hirden]] forsøkte å spre folkemengden, uten å lykkes i noen særlig grad. | Den [[3. april]] [[1942]], [[langfredag]], skulle biskop [[Eivind Berggrav]] forrette. Han og de andre biskopene hadde da nedlagt sine embeter i protest mot [[nazifisering]]en, og han skulle forrette «som privatmann». [[Nasjonal Samling|NS-myndighetene]] grep inn og holdt biskopen i politiets forvaring denne dagen. Folk hadde hørt rykter om at noe skulle skje, og allerede klokka halv ti var domkirken full. Residerende kapellan [[Johan Dietrichson]] fikk ordre om ikke å nevne Berggrav, men nektet å etterkomme dette. [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] ble oppringt, og ga tillatelse til at kapellanen kunne fortelle hva som hadde skjedd. Det ble ingen preken under gudstjenesten. Dietrichson forklarte at Berggrav var blitt hentet av politiet, lidelseshistorien ble lest, og gudstjenesten ble avsluttet med en salme. Da menigheten gikk ut var det også mange som var samlet på Stortorvet, og folkemengden begynte å synge «Ja, vi elsker», «Gud signe vårt dyre fedreland» og andre salmer med tekster som passet okkupasjonsmyndighetene dårlig. Politiet og [[hirden]] forsøkte å spre folkemengden, uten å lykkes i noen særlig grad. | ||
{{thumb høyre|Oslo domkirke blomsterhavet 27 juli 2011 .jpg|Blomsterhavet etter 22. juli-hendelsene .|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}} | |||
===Kronprinsesse Märthas bisettelse=== | ===Kronprinsesse Märthas bisettelse=== | ||
| Linje 276: | Linje 321: | ||
{{utdypende artikkel|Kronprinsesse Märthas bisettelse}} | {{utdypende artikkel|Kronprinsesse Märthas bisettelse}} | ||
Kronprinsesse [[Märtha]] ble bisatt fra domkirken den [[21. april]] [[1954]]. | Kronprinsesse [[Märtha av Norge|Märtha]] ble bisatt fra domkirken den [[21. april]] [[1954]]. | ||
===Haakon VIIs bisettelse=== | ===Haakon VIIs bisettelse=== | ||
| Linje 288: | Linje 333: | ||
{{utdypende artikkel|Kronprinsbryllupet 1968}} | {{utdypende artikkel|Kronprinsbryllupet 1968}} | ||
Den [[29. august]] [[1968]] giftet [[Harald V|kronprins Harald]] seg med [[Sonja|Sonja Haraldsen]] i domkirken. | Den [[29. august]] [[1968]] giftet [[Harald V|kronprins Harald]] seg med [[Sonja av Norge|Sonja Haraldsen]] i domkirken. | ||
===Olav Vs bisettelse=== | ===Olav Vs bisettelse=== | ||
| Linje 301: | Linje 346: | ||
Den [[25. august]] [[2001]] giftet [[Haakon|kronprins Haakon]] seg med [[Mette-Marit|Mette-Marit Tjessem Høiby]] i domkirken. | Den [[25. august]] [[2001]] giftet [[Haakon|kronprins Haakon]] seg med [[Mette-Marit|Mette-Marit Tjessem Høiby]] i domkirken. | ||
==Galleri== | |||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Fil:Oslo domkirke restaurering 2006.jpg|Under restaurering i 2006. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
</gallery> | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 307: | Linje 358: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
{{thumb|Wilhelm Andreas Wexels gravminne.jpg|[[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)|Wilhelm Andreas Wexels]] (1797–1866) var prest ved Vor Frelsers kirke 1819-66. Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | |||
* [http://www.oslodomkirke.no/ Oslo domkirkes hjemmeside] | * [http://www.oslodomkirke.no/ Oslo domkirkes hjemmeside] | ||
* Brunsvik, Hilde: [http://hildebrunsvik.no/hb/templates/book.aspx?parent=374&artID=798&catID=390 En guide til Oslo domkirke], hentet 15. mars 2009 | * Brunsvik, Hilde: [http://hildebrunsvik.no/hb/templates/book.aspx?parent=374&artID=798&catID=390 En guide til Oslo domkirke], hentet 15. mars 2009 | ||
* [http://www.ude.oslo.no/Oslo-patriot/th22.html Temahefte om Oslo domkirke] | * [http://www.ude.oslo.no/Oslo-patriot/th22.html Temahefte om Oslo domkirke] | ||
* {{SNL-artikkel|http://snl.no/Oslo_domkirke|Oslo domkirke}} | * {{SNL-artikkel|http://snl.no/Oslo_domkirke|Oslo domkirke}} | ||
* {{WP- | * {{WP-lenke|Oslo domkirke|no}} | ||
* M.C. Kirkebøe: ''Oslos kirker i gammel og ny tid'', ny utgave ved Knut Are Tvedt og Øyvind Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007, side 22–25 | * M.C. Kirkebøe: ''Oslos kirker i gammel og ny tid'', ny utgave ved Knut Are Tvedt og Øyvind Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007, side 22–25 | ||
*Knut Are Tvedt (red): ''OSLO byleksikon'', Kunnskapsforlaget, 2010, ISBN 978-82-573-1760-7 | * Knut Are Tvedt (red): ''OSLO byleksikon'', Kunnskapsforlaget, 2010, ISBN 978-82-573-1760-7 | ||
* Arno Berg og Bernhard Hagtvedt: ''Vår Frelsers kirke''. Utg. Land og kirke. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011110906060}}. | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{kulturminne|85250}} | |||
* {{arkivportalen|aktør=no-a1450-02000000193169|Oslo domprosti}} | |||
[[Kategori:Oslo domkirke| ]] | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
[[Kategori:Stortorvet (Oslo)]] | |||
[[Kategori:Kirker fra 1600-tallet]] | [[Kategori:Kirker fra 1600-tallet]] | ||
[[Kategori:Valgkirkene]] | |||
[[kategori:Domkirker]] | [[kategori:Domkirker]] | ||
{{F1}} | {{F1}}{{bm}} | ||