Oslo domkirke: Forskjell mellom sideversjoner

{{Infoboks kirke

| diverse      =Takmalerier av [[Hugo Lous Mohr]]<br>Glassmalerier av [[Emanuel Vigeland]]<br>Sølvskulpturen «L'ultima Cena» av [[Arrigo Minerbi]]<br>«Maria med barnet» av [[Turid Angell Eng]]<br>Bronserelieffer på inngangsdøren av [[Dagfin Werenskiold]]<br>Tre orgeler hvorav hovedorgelet har fasade av [[Lambert Daniel Kastens]]

}}

'''[[Oslo domkirke]]''', også kjent under sitt opprinnelige navn ''Vår Frelsers kirke'', er [[domkirke]]n i [[Oslo bispedømme]] og sognekirke for [[Oslo domkirkes menighet]]. Domkirken skiftet navn fra Vår Frelsers kirke til Oslo domkirke i anledning Oslos 900-årsjubileum i 1950.<ref name=tvedt422>Knut Are Tvedt side 422</ref><ref name=tvedt423>Knut Are Tvedt side 423</ref> Den ligger ved [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] i [[Oslo sentrum]], og sto rett utenfor bygrensa da den ble tatt i bruk i [[1697]].

Domkirken har gjennomgått omfattende endringer opp gjennom årene, hvorav den viktigste er ombyggingen som ble foretatt på 1850-tallet under ledelse av arkitekt [[Alexis de Chateauneuf]] med [[Heinrich Ernst Schirmer]] som byggeleder.

[[Bilde:Christiania great Church (JW Edy plate 51).jpg|thumb|left|Oslo domkirke på en akvatint av John William Edy fra 1800. Som man kan se er motivet fra før ombyggingen i 1848-1850 da tårnet ble forhøyet og utstyrt med det renessansespiret som siden har vært karakteristisk for kirken. Christianamarkedet var blitt flyttet til Stortorvet i 1736, samme år som torvet ble offisielt innviet.<ref name=tvedt541>Knut Are Tvedt side 541</ref> Videre var kaken plassert her og den  offisielle stadsvekten,<ref name=tvedt541/> men ikke noe av dette fremgår av bildet.]]

Kirken ble reist i løpet av [[1690-åra]] mellom [[Store Voldport|Store]] og [[Lille Voldport]]. Grunnsteinen ble nedlagt [[1694]], og den [[7. november]] 1697 kunne biskop [[Hans Rosing]] innvie kirken. I minestralboken er det ført inn følgende:  

Innvielsen må ha foregått i en noe uferdig, tom kirke ettersom ikke noe av inventaret var kommet på plass bortsett fra alterbordet. Veggene var kalket hvite og hvelvet hadde en mørk gråfarve. Først ut i 1730-årene har kirken vært ferdig innredet.<ref name=niku/>

Hvelvingene fremsto da med skymalerier sannsynligvis utført av Claus Scavenius.<ref name=BergogHagtvedt69>Berg og Hagtvedt side 69</ref> Kirken hadde også en korskranke med messingsøyler og en friskulptur som var komponert av Scavenius. Gallerier har kommet på plass langs veggene og det er lukkede stoler.

Materialene til kirkebygget ble tildels hentet fra Hellig Trefoldighets kirke, og antagelig også fra Hallvardskatedralen. Et relieff som sannsynligvis stammer fra Hallvardskatedralen, som viser et menneske som blir angrepet av en drage og en løve, er murt inn i hjørnet av tårnfoten. Utover dette brukte man gul teglstein fra [[Nederland]]. Tårnet var opprinnelig noe lavere enn dagens.  

[[1848]]&ndash;[[1850]] ble kirken bygget om innvendig. Arkitekten under dette arbeidet var Alexis de Chateuaneuf som også var med på å tegne [[Trefoldighetskirken]]. Det gamle inventaret ble fjernet, og interiøret ble nå i [[nygotikk]]. Tårnet ble forhøyet til dagens nivå, og fikk ny tårnhjelm og spir. Det ble også brukt rød tegl, som er mer kostbar enn den gule. Kongeinngangen på sørsida ble installert under denne ombygginga. Christiania Sparebank betalte alle utgiftene som påløp til Chateauneufs restaurerings- og ombyggingsprosjekt.<ref name=tvedt422/>

På midten av [[1900-tallet]] ble kirken restaurert av [[Arnstein Arneberg]], med ferdigstillelse til byens 900-årsjubileum i [[1950]]. Den nygotiske innredninga ble fjerna, og det opprinnelige barokke kom tilbake. I taket hadde det vært illuderte hvelvribber, som ble erstattet av et takmaleri av [[Hugo Lous Mohr]]. Arneberg fikk også reist et kapell på sørsida av kirken.  

I [[2006]] begynte en ny restaurering etter at det ble avdekka store fuktskader. Restaureringen ble avsluttet i 2010.

I forbindelse med Chateauneufs ombygging ble tårnet forhøyet og forsynt med en bronsekuppel. Innvendig ble det samtidig laget et vaktrom i kuppelen, med åtte vinduer. I dette rommet holdt brannvaktene utkikk hele døgnet.<ref name=tarnet>[http://www.oslodomkirke.no/artikler/1117/tarnet/ Oslo Domkirke: Tårnet</ref>

Tårnuret er noen år yngre enn selve kirken, men det er landets landets eldste igangværende kirkeurverk.<ref name=tarnet/> Før uret kom på plass var det murt inn et solur i sydveggen  av tårnet, men dette viste jo ikke klokkeslett i dårlig vær.<ref name=BergogHagtvedt126>Berg og Hagtvedt side 126</ref> En svensk urmaker som het Jørgen Jørgensen Elg tilbød seg i 1706 å utføre et kirkeur - helt gratis. Saken var at han var blitt dømt til døden for falskmynteri og betingelsen han satte for å lage uret var at han ble benådet.<ref name=BergogHagtvedt126/> Dette kunne ikke magistraten gå med på. Det gikk derfor noen år igjen og det ble samlet inn penger blant byens borgere til et ur.  

Domkirken har fire kirkeklokker hengt opp i tårnet, disse ble hengt opp i 1697. Klokkene kommer fra Hellig Trefoldighedskirke og den største skal etter tradisjonen ha hengt i Halvardskatedralen.<ref>M.C. Kirkebøe, side 25</ref> Klokkene er smeltet om flere ganger.

[[Bilde:Oslo domkirke kororgel.jpg|thumb|left|Kororgelet er som hovedorgelet bygget av Ryde & Berg Orgelbyggeri. Orgelet har 16 stemmer.<ref>[http://ryde-berg.no/index.php?option=com_content&view=article&id=37&Itemid=63 Ryde & Berg orgelbyggeri]</ref> Utseendemessig er det tilpasset kirkens barokkinventar.{{byline|Anne-Sophie Ofrim}}]]

Det er usikkert om kirken hadde døpefont de første årene, dagens font kom til kirken på 1720-tallet og var en gave fra rektor ved [[Oslo katedralskole]], [[Jacob Rasch]]. Fonten er i akantusbarokk. Kunstneren som har utført døpefonten er ukjent. På domkirkens hjemmeside fremgår det at den er laget av [[Torsten Ottersen Hoff]].<ref name=barokkinterioret/>I en rapport fra Norsk institutt for kulturminneforskning utarbeidet i 2001/2002 etter restaurering av inventaret fremgår det at den er tilskrevet Lars Sivertsen.<ref name=niku/>

Domkirkens første orgel ble bygget i [[1711]] av [[Carl Gustav Luckvitz]] fra Sverige og var en gave til kirken fra [[Casper Herman Hausmann]].<ref name=orglene>[http://www.oslodomkirke.no/artikler/1134/orglene/ Oslo Domkirke – Orglene]</ref> Orgelet ble ganske snart ansett som ubrukelig og i 1722 ble det rettet en henvendelse til orgelbygger [[Lambert Daniel Kastens]] i København, men han hadde ikke anledning på det tidspunkt. Først i august 1726 kom Kastens til Christiania.<ref name=BergogHagtvedt65>Berg og Hagtvedt side 65</ref> Han bygget et nytt orgel til domkirken som han mente seg ferdig med allerede i april året etter. Ornamentikken ble utført av Torsten Ottersen Hoff. Orgelet ble en kostbar affære for kirken, om man regner alle utgifter med kom det på mye over {{formatnum:4000}} riksdaler.<ref name=BergogHagtvedt68>Berg og Hagtvedt side 68</ref> Kirken hadde lånt penger av katedralskolen til orgelutgiftene, men de strakk ikke til slik at man i tillegg måtte låne penger fra velstående borgere. Orgelet ble tatt i bruk første gang i 1729 ved kirkens organist [[Johan Fredrik Clasen]].<ref name=BergogHagtvedt68/>

Kastens orgel ble skiftet ut i 1880, mens det nåværende er bygget av [[Ryde & Berg Orgelbyggeri]] i [[1997]] til kirkens 300 års jubileum. Kastens orgelfasade benyttes fremdeles.

[[Bilde:De gamle gravkapeller ved Vor frelsers kirke.png|thumb|De gamle gravkapellene ved Vår Frelsers kirke i Christiania på en gouache av [[Jacob Munch]] fra ca. 1820]]

Domkirkeparken var opprinnelig en gravlund kalt Urtegården. Frem til 1805 hadde de rikeste familiene gravene sine i krypten i kirken; dessuten hadde familiene Collett, Leuch og Elieson egne gravkapeller på kirkegården. En koleraepidemi i 1805 gjorde slutt på skikken med å gravlegge døde i så tettbygde strøk, området gikk etterhvert over til å bli en park etter at kirkegården ble nedlagt i [[1808]]. Noen begravelser ble det også etter dette, stiftprost [[Nicolai Lumholtz]] ble stedt til hvile der i [[1819]], og hans hustru ble i [[1849]] den siste som ble gravlagt på stedet. Deres grav er den eneste som er bevart.

I årene [[1840]] til [[1859]] ble [[Basarene]] og [[Brannvakten]] oppført ved arkitekt [[Christian H. Grosch]].

 

Den [[21. mars]] [[1929]] giftet [[Olav V|kronprins Olav]] seg med [[Märtha|prinsesse Märtha av Sverige]] i domkirken.

Dronning [[Maud]] ble bisatt fra kirken den [[8. desember]] [[1938]].

Kronprinsesse [[Märtha]] ble bisatt fra domkirken den [[21. april]] [[1954]].

Den [[29. august]] [[1968]] giftet [[Harald V|kronprins Harald]] seg med [[Sonja|Sonja Haraldsen]] i domkirken.  

 

* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_domkirke|Oslo domkirke|nb}}

* Arno Berg og Bernhard Hagtvedt: ''Vår Frelsers kirke'', forlaget Land og kirke, Oslo 1950

{{Norske domkirker}}

[[Kategori:Kirker i Oslo kommune]]

{{F1}}