Skribenter
358
redigeringer
sakristiet
(→Tårnet: sånn) |
(sakristiet) |
||
| Linje 59: | Linje 59: | ||
Materialene til kirkebygget ble tildels hentet fra Hellig Trefoldighets kirke, og antagelig også fra Hallvardskatedralen. Et relieff som sannsynligvis stammer fra Hallvardskatedralen, som viser et menneske som blir angrepet av en drage og en løve, er murt inn i hjørnet av tårnfoten. Utover dette brukte man gul teglstein fra [[Nederland]]. Tårnet var opprinnelig noe lavere enn dagens. | Materialene til kirkebygget ble tildels hentet fra Hellig Trefoldighets kirke, og antagelig også fra Hallvardskatedralen. Et relieff som sannsynligvis stammer fra Hallvardskatedralen, som viser et menneske som blir angrepet av en drage og en løve, er murt inn i hjørnet av tårnfoten. Utover dette brukte man gul teglstein fra [[Nederland]]. Tårnet var opprinnelig noe lavere enn dagens. | ||
I 1699 ble det nordre sakristiet bygget på etter initiativ av Christian Muus.<ref name=BergogHagtvedt39-40>Berg og Hagtvedt side 39-40</ref> | |||
Muus var på dette tidspunkt stiftsprost i Christiania.<ref name=muus>[http://runeberg.org/dbl/11/0556.html Christian Muus] fra Dansk biografisk leksikon</ref>Sakristiet var opprinnelig et kapitelhus hvor domkapitlets administrasjon hadde tilhold. I det murte trappehuset er monogrammene til [[Frederik IV]] og Gyldenløve murt inn sammen med årstallet 1696, selv om tilbygget altså ble reist tre år senere.<ref name=BergogHagtvedt39-40/> Frederik IVs monogram sammen med årstallet 1696 rimer heller ikke ettersom han først ble konge i 1699. | |||
Innvendig har sakristiet takmalerier i to lag. På veggene henger også en stor samling bispeportretter.<ref name=sakristiet>[http://www.oslodomkirke.no/artikler/1119/sakristiet/ Oslo Domkirke: Sakristiet]</ref> | |||
Kirkens plan har form som et latinsk kors. Selve bygningen er enklere enn forgjengerne, uten hvelv og enkelte andre elementer. Interiøret ble det lagt ned mye i, blant annet med barokk [[altertavle]] og [[prekestol]]. En nederlandsk kunster, som man ikke kjenner navnet på, begynte på arbeidet med interiøret, men norske treskjærere fullførte det. | Kirkens plan har form som et latinsk kors. Selve bygningen er enklere enn forgjengerne, uten hvelv og enkelte andre elementer. Interiøret ble det lagt ned mye i, blant annet med barokk [[altertavle]] og [[prekestol]]. En nederlandsk kunster, som man ikke kjenner navnet på, begynte på arbeidet med interiøret, men norske treskjærere fullførte det. | ||