Skribenter
358
redigeringer
m
retter lenke
Ingen redigeringsforklaring |
m (retter lenke) |
||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
| alter = Utført av den samme som står bak prekestolen samt Lars Sivertsen | | alter = Utført av den samme som står bak prekestolen samt Lars Sivertsen | ||
| sitteplasser = ca. 900 | | sitteplasser = ca. 900 | ||
| diverse =Takmalerier av [[Hugo Lous Mohr]]<br>Glassmalerier av [[Emanuel Vigeland]]<br>Sølvskulpturen «L'ultima Cena» av [[Arrigo Minerbi]]<br>«Maria med barnet» av [[Turid Angell Eng]]<br>Bronserelieffer på inngangsdøren av [[Dagfin Werenskiold]]<br>Tre orgeler hvorav hovedorgelet har fasade av [[Lambert Daniel Kastens]]. Alle orglene er bygget av [[Ryde | | diverse =Takmalerier av [[Hugo Lous Mohr]]<br>Glassmalerier av [[Emanuel Vigeland]]<br>Sølvskulpturen «L'ultima Cena» av [[Arrigo Minerbi]]<br>«Maria med barnet» av [[Turid Angell Eng]]<br>Bronserelieffer på inngangsdøren av [[Dagfin Werenskiold]]<br>Tre orgeler hvorav hovedorgelet har fasade av [[Lambert Daniel Kastens]]. Alle orglene er bygget av [[Ryde og Berg Orgelbyggeri]] | ||
}} | }} | ||
'''[[Oslo domkirke]]''', også kjent under sitt opprinnelige navn ''Vår Frelsers kirke'', er [[domkirke]]n i [[Oslo bispedømme]] og sognekirke for [[Oslo domkirkes menighet]]. Domkirken skiftet navn fra Vår Frelsers kirke til Oslo domkirke i anledning Oslos 900-årsjubileum i 1950.<ref name=tvedt422>Knut Are Tvedt side 422</ref><ref name=tvedt423>Knut Are Tvedt side 423</ref> Den ligger ved [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] i [[Oslo sentrum]], og sto rett utenfor bygrensa da den ble tatt i bruk i [[1697]]. | '''[[Oslo domkirke]]''', også kjent under sitt opprinnelige navn ''Vår Frelsers kirke'', er [[domkirke]]n i [[Oslo bispedømme]] og sognekirke for [[Oslo domkirkes menighet]]. Domkirken skiftet navn fra Vår Frelsers kirke til Oslo domkirke i anledning Oslos 900-årsjubileum i 1950.<ref name=tvedt422>Knut Are Tvedt side 422</ref><ref name=tvedt423>Knut Are Tvedt side 423</ref> Den ligger ved [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] i [[Oslo sentrum]], og sto rett utenfor bygrensa da den ble tatt i bruk i [[1697]]. | ||
| Linje 106: | Linje 106: | ||
[[Bilde:Oslo Domkirke prekestol.JPG|thumb|left|Prekestolen kom til kirken samtidig med altertavlen i 1699 og er utført av samme nederlandske kunstner. Denne prekestolen står i en særstilling i Norge ettersom den har de første helt utviklede akantusranker.<ref name=snlprekestol>[http://snl.no/prekestol Prekestol] fra Store norske leksikon</ref>{{byline|Anne-Sophie Ofrim}}]] | [[Bilde:Oslo Domkirke prekestol.JPG|thumb|left|Prekestolen kom til kirken samtidig med altertavlen i 1699 og er utført av samme nederlandske kunstner. Denne prekestolen står i en særstilling i Norge ettersom den har de første helt utviklede akantusranker.<ref name=snlprekestol>[http://snl.no/prekestol Prekestol] fra Store norske leksikon</ref>{{byline|Anne-Sophie Ofrim}}]] | ||
[[Bilde:Oslo Domkirke kongestol.jpg|thumb|Kongestolen sett fra midtgangen. Den har blitt bygget om flere ganger og i 1950 ble den kledd i barokk utvendig for å stå i stil med det øvrige inventaret. På bildet ser man Haakon VIIs monogram.{{byline|Anne-Sophie Ofrim}}]] | [[Bilde:Oslo Domkirke kongestol.jpg|thumb|Kongestolen sett fra midtgangen. Den har blitt bygget om flere ganger og i 1950 ble den kledd i barokk utvendig for å stå i stil med det øvrige inventaret. På bildet ser man Haakon VIIs monogram.{{byline|Anne-Sophie Ofrim}}]] | ||
[[Bilde:Oslo domkirke kororgel.jpg|thumb|left|Kororgelet er som hovedorgelet bygget av [[Ryde | [[Bilde:Oslo domkirke kororgel.jpg|thumb|left|Kororgelet er som hovedorgelet bygget av [[Ryde og Berg Orgelbyggeri]]. Orgelet har 16 stemmer.<ref>[http://ryde-berg.no/index.php?option=com_content&view=article&id=37&Itemid=63 Ryde & Berg orgelbyggeri]</ref> Utseendemessig er det tilpasset kirkens barokkinventar.{{byline|Anne-Sophie Ofrim}}]] | ||
[[Bilde:Oslo Domkirke barokkorgelet.jpg|thumb|250px|[[Lambert Daniel Kastens]] sto for byggingen av barokkorgelet i 1720-årene og det ble ferdig i 1727.{{byline|Anne-Sophie Ofrim}}]] | [[Bilde:Oslo Domkirke barokkorgelet.jpg|thumb|250px|[[Lambert Daniel Kastens]] sto for byggingen av barokkorgelet i 1720-årene og det ble ferdig i 1727.{{byline|Anne-Sophie Ofrim}}]] | ||
[[Bilde:Oslo Domkirke-mot altertavlen.JPG|thumb|250px|Oversiktsbilde tatt mot alteret med prekestolen til venstre og kororgelet til høyre. I taket sees utsnitt av Hugo Lous Mohrs takmalerier.{{byline|Anne-Sophie Ofrim}}]] | [[Bilde:Oslo Domkirke-mot altertavlen.JPG|thumb|250px|Oversiktsbilde tatt mot alteret med prekestolen til venstre og kororgelet til høyre. I taket sees utsnitt av Hugo Lous Mohrs takmalerier.{{byline|Anne-Sophie Ofrim}}]] | ||
| Linje 136: | Linje 136: | ||
Domkirkens første orgel ble bygget i [[1711]] av [[Carl Gustav Luckvitz]] fra Sverige og var en gave til kirken fra [[Casper Herman Hausmann]].<ref name=orglene>[http://www.oslodomkirke.no/artikler/1134/orglene/ Oslo Domkirke – Orglene]</ref> Orgelet ble ganske snart ansett som ubrukelig og i 1722 ble det rettet en henvendelse til orgelbygger [[Lambert Daniel Kastens]] i København, men han hadde ikke anledning på det tidspunkt. Først i august 1726 kom Kastens til Christiania.<ref name=BergogHagtvedt65>Berg og Hagtvedt side 65</ref> Han bygget et nytt orgel til domkirken som han mente seg ferdig med allerede i april året etter. Ornamentikken ble utført av Torsten Ottersen Hoff. Orgelet ble en kostbar affære for kirken, om man regner alle utgifter med kom det på mye over {{formatnum:4000}} riksdaler.<ref name=BergogHagtvedt68>Berg og Hagtvedt side 68</ref> Kirken hadde lånt penger av katedralskolen til orgelutgiftene, men de strakk ikke til slik at man i tillegg måtte låne penger fra velstående borgere. Orgelet ble tatt i bruk første gang i 1729 ved kirkens organist [[Johan Fredrik Clasen]].<ref name=BergogHagtvedt68/> | Domkirkens første orgel ble bygget i [[1711]] av [[Carl Gustav Luckvitz]] fra Sverige og var en gave til kirken fra [[Casper Herman Hausmann]].<ref name=orglene>[http://www.oslodomkirke.no/artikler/1134/orglene/ Oslo Domkirke – Orglene]</ref> Orgelet ble ganske snart ansett som ubrukelig og i 1722 ble det rettet en henvendelse til orgelbygger [[Lambert Daniel Kastens]] i København, men han hadde ikke anledning på det tidspunkt. Først i august 1726 kom Kastens til Christiania.<ref name=BergogHagtvedt65>Berg og Hagtvedt side 65</ref> Han bygget et nytt orgel til domkirken som han mente seg ferdig med allerede i april året etter. Ornamentikken ble utført av Torsten Ottersen Hoff. Orgelet ble en kostbar affære for kirken, om man regner alle utgifter med kom det på mye over {{formatnum:4000}} riksdaler.<ref name=BergogHagtvedt68>Berg og Hagtvedt side 68</ref> Kirken hadde lånt penger av katedralskolen til orgelutgiftene, men de strakk ikke til slik at man i tillegg måtte låne penger fra velstående borgere. Orgelet ble tatt i bruk første gang i 1729 ved kirkens organist [[Johan Fredrik Clasen]].<ref name=BergogHagtvedt68/> | ||
Kastens orgel ble skiftet ut i 1880, mens det nåværende er bygget av [[Ryde | Kastens orgel ble skiftet ut i 1880, mens det nåværende er bygget av [[Ryde og Berg Orgelbyggeri]] i [[1997]] til kirkens 300 års jubileum. Kastens orgelfasade benyttes fremdeles. | ||
Det nye instrumentet har 53 registre, tre manualer og pedal.<ref name=rydberg>[http://www.ryde-berg.no/index.php?option=com_content&view=article&id=42&Itemid=70 Ryde & Berg orgelbyggeri]</ref> | Det nye instrumentet har 53 registre, tre manualer og pedal.<ref name=rydberg>[http://www.ryde-berg.no/index.php?option=com_content&view=article&id=42&Itemid=70 Ryde & Berg orgelbyggeri]</ref> | ||