Oslo domkirke: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 283: Linje 283:


==Domkirkeparken med kirkegården==
==Domkirkeparken med kirkegården==
[[Bilde:De gamle gravkapeller ved Vor frelsers kirke.png|thumb|De gamle gravkapellene ved Vår Frelsers kirke i Christiania på en gouache av [[Jacob Munch]] fra ca. 1820<br>På bildet ser man fra Lille Kirkebakke ut mot Kirkebakken - dagens [[Karl Johans gate]]. Tre av domkirkens fire gravkapeller som lå ut mot Kirkebakken er med, disse er fra venstre mot høyre; familien Colletts gravkapell, familien Vogts kapell og helt til høyre familien Leuchs kapell. Det fjerde kapellet - det Elieson-Ankerske - er ikke med på bildet.<ref name=BergogHagtvedt160>Berg og Hagtvedt side 160</ref>]]
{{thumb|De gamle gravkapeller ved Vor frelsers kirke.png|De gamle gravkapellene ved Vår Frelsers kirke i Christiania på en gouache av [[Jacob Munch]] fra ca. 1820<br>På bildet ser man fra Lille Kirkebakke ut mot Kirkebakken - dagens [[Karl Johans gate]]. Tre av domkirkens fire gravkapeller som lå ut mot Kirkebakken er med, disse er fra venstre mot høyre; familien Colletts gravkapell, familien Vogts kapell og helt til høyre familien Leuchs kapell. Det fjerde kapellet - det Elieson-Ankerske - er ikke med på bildet.<ref name=BergogHagtvedt160>Berg og Hagtvedt side 160</ref>]]
Domkirkeparken var opprinnelig en gravlund kalt Urtegården, formelt [[Vor Frælsers kirkegård]]. Frem til 1805 hadde de rikeste familiene gravene sine i krypten i kirken; dessuten hadde familiene [[Collett]], [[Leuch]] og Elieson egne gravkapeller på kirkegården. En epidemi i 1805 gjorde slutt på skikken med å gravlegge døde i så tettbygde strøk, området gikk etterhvert over til å bli en park etter at kirkegården ble nedlagt i [[1808]]. Noen begravelser ble det også etter dette, stiftprost [[Nicolai Lumholtz]] ble stedt til hvile der i [[1819]], og hans hustru ble i [[1849]] den siste som ble gravlagt på stedet. Deres grav er den eneste som er bevart.
Domkirkeparken var opprinnelig en gravlund kalt Urtegården, formelt [[Vor Frælsers kirkegård]]. Frem til 1805 hadde de rikeste familiene gravene sine i krypten i kirken; dessuten hadde familiene [[Collett]], [[Leuch]] og Elieson egne gravkapeller på kirkegården. En epidemi i 1805 gjorde slutt på skikken med å gravlegge døde i så tettbygde strøk, området gikk etterhvert over til å bli en park etter at kirkegården ble nedlagt i [[1808]]. Noen begravelser ble det også etter dette, stiftprost [[Nicolai Lumholtz]] ble stedt til hvile der i [[1819]], og hans hustru ble i [[1849]] den siste som ble gravlagt på stedet. Deres grav er den eneste som er bevart.