Skribenter
358
redigeringer
litt mer tårn - mellomlagrer
(stokker litt om + en start om tårnet) |
(litt mer tårn - mellomlagrer) |
||
| Linje 74: | Linje 74: | ||
Det kom inn flere forslag til endringer av hvordan kirken skulle se ut da man restaurerte kirken på midten av 1800-tallet, blant annet fra Grosch. Alexis de Chateauneufs restaureringsforslag ble tatt godt i mot.<ref name=BergogHagtvedt94>Berg og Hagtvedt side 94</ref> Når det gjelder den radikale endringen av tårnet skriver han at det er: «nøie svarende til Christian den Fjerdes Tidsalder, hvorved Staden og Kirken vil erholde et vidtskuende, characteristisk Kjendemærke fra Stifterens Tid.» Forslaget ble møtt med en enorm begeistring.<ref name=BergogHagtvedt94/> | Det kom inn flere forslag til endringer av hvordan kirken skulle se ut da man restaurerte kirken på midten av 1800-tallet, blant annet fra Grosch. Alexis de Chateauneufs restaureringsforslag ble tatt godt i mot.<ref name=BergogHagtvedt94>Berg og Hagtvedt side 94</ref> Når det gjelder den radikale endringen av tårnet skriver han at det er: «nøie svarende til Christian den Fjerdes Tidsalder, hvorved Staden og Kirken vil erholde et vidtskuende, characteristisk Kjendemærke fra Stifterens Tid.» Forslaget ble møtt med en enorm begeistring.<ref name=BergogHagtvedt94/> | ||
I forbindelse med Chateauneufs ombygging ble tårnet forhøyet og forsynt med en bronsekuppel. Innvendig ble det samtidig laget et vaktrom i kuppelen, med åtte vinduer. I dette rommet holdt brannvaktene utkikk hele døgnet.<ref name=tarnet>[http://www.oslodomkirke.no/artikler/1117/tarnet/ Oslo Domkirke: Tårnet</ref> | |||
Tårnuret er noen år yngre enn selve kirken, men det er landets landets eldste igangværende kirkeurverk.<ref name=tarnet/> Før uret kom på plass var det murt inn et solur i sydveggen av tårnet, men dette viste jo ikke klokkeslett i dårlig vær.<ref name=BergogHagtvedt126>Berg og Hagtvedt side 126</ref> En svensk urmaker som het Jørgen Jørgensen Elg tilbød seg i 1706 å utføre et kirkeur - helt gratis. Saken var at han var blitt dømt til døden for falskmynteri og betingelsen han satte for å lage uret var at han ble benådet.<ref name=BergogHagtvedt126/> Dette kunne ikke magistraten gå med på. Det gikk derfor noen år igjen og det ble samlet inn penger blant byens borgere til et ur. I 1718 kom uret fra England med urmaker Allen som straks satte i gang med å installere det. Til å hjelpe seg fikk han en kleinsmed ved navn Erich Christophersen. | |||
=== Klokkene === | === Klokkene === | ||