Oslo guttehjem: Forskjell mellom sideversjoner

Barnehjemmet var privat, og kom istand etter at etter at fem av byens kjente borgere kom sammen for å drøfte idéen om et barnehjem for gutter i november 1878. Disse ble ledet av ekspedisjonssjef og senere statsråd i [[Christian Selmers ministerium]] og [[Aprilministeriet]], [[Nils Hertzberg (1827-1911)|Nils Hertzberg]] (1827-1911). Også sammen med sogneprest, senere prost [[Ivar Hesselberg (1850–1928)|Ivar Hesselberg]] og skolebestyrer [[Fredrik Gjertsen (1831–1904)|Fredrik Gjertsen]] var med på initiativet. Gjertsen eide [[Voldeløkken (Oslo)|Nicolailøkken]] i Geitmyrsveien 33 og ga tomten til formålet. Hjemmet ble også finanisert ved hjelp av gaver og frivillig arbeid, etter at oppfordring hadde gått ut gjennom avisene 11. desember samme år om bidrag til et hjem til «trængende Gutter i Alderen mellem 5 og 9 Aar, til fuldstændig Forsørgelse og kristelig Opdragelse».

Hjemmet var et av de få tilbud til barn fra arbeiderklassen og den fattigere delen av befolkningen, hjemmet var for gutter i skolepliktig alder fram til [[konfirmasjon]]en

Guttehjemmet ble etablert i et nybygget bygning i 1881, og arkitekt var [[Harald Olsen (1851–1910)|Harald Olsen]] og oppført under ledelse av snekkermester Hans Daniel Olsen. I november 1881 ble de to første gutter opptatt og antallet økte til 20 i løpet av det første året, alle innkvartert av den første bestyrerinnen, [[Martha Widing]] som kom fra stilling som lærerinne ved [[Møllergata skole]].

 

I 1917 kjøpte guttehjemmet et feriehjem ved [[Bunnefjorden]], som fikk navnet ''Sjøstrand''.