291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{thumb|Helleristninger Sjømannsskolen Oslo.jpg|Helleristningene i Familiedalen på Ekeberg er Oslos mest kjente og eldste helleristningsfelt.|Stig Rune Pedersen|2012}...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Helleristninger Sjømannsskolen Oslo.jpg|Helleristningene i Familiedalen på Ekeberg er Oslos mest kjente og eldste helleristningsfelt.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | {{thumb|Helleristninger Sjømannsskolen Oslo.jpg|Helleristningene i Familiedalen på Ekeberg er Oslos mest kjente og eldste helleristningsfelt.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | ||
'''[[Oslo i forhistorisk tid]]''' handler om [[Oslo]] før det fantes noen by innerst i [[Oslofjorden]]. Vi starter i [[eldre steinalder]] for rundt 7000 år siden, og følger | '''[[Oslo i forhistorisk tid]]''' handler om [[Oslo]] før det fantes noen by innerst i [[Oslofjorden]]. Vi starter i [[eldre steinalder]] for rundt 7000 år siden, og følger sporene av menneskelig aktivitet i området fram til omkring år 1000. | ||
==De første menneskene i Osloområdet== | ==De første menneskene i Osloområdet== | ||
[[Rodeløkka kolonihager]] er på et vis den eldste adressa i Oslo. Det var nemlig i det området at man i 1911 fant en boplass fra eldre steinalder. Den lå ved [[Rodeløkkbekken]], og den gang plassen var bebodd lå den også ved sjøkanten. Dette er den eldste boplassen vi kjenner i Oslo, men det er godt mulig at det også før dette hadde vært folk i området. Det er blant annet funnet et redskap, en skivespalter i flint, ved [[Torshovjordet]]. Andre funnplasser finner vi ved [[Stig (gård i Oslo)|Stig]], på [[Grorud (strøk)|Grorud]] og i [[Rosenborggata (Oslo)|Rosenborggata]]. | [[Rodeløkka kolonihager]] er på et vis den eldste adressa i Oslo. Det var nemlig i det området at man i 1911 fant en boplass fra eldre steinalder. Den lå ved [[Rodeløkkbekken]], og den gang plassen var bebodd lå den også ved sjøkanten. Dette er den eldste boplassen vi kjenner i Oslo, men det er godt mulig at det også før dette hadde vært folk i området. Det er blant annet funnet et redskap, en [[skivespalter]] i flint, ved [[Torshovjordet]]. Andre funnplasser finner vi ved [[Stig (gård i Oslo)|Stig]], på [[Grorud (strøk)|Grorud]] og i [[Rosenborggata (Oslo)|Rosenborggata]]. | ||
I dag ligger funnstedet på Rodeløkka på omkring 60 meter over havet, noe som er et resultat av landhevinga etter siste istid. De andre ligger på omtrent samme høyde, bortsett fra Torshovjordet som er på rundt 70 meter over havet. Det som i dag er det sentrale Oslo lå altså under vann. Det er også funnet andre boplasser fra omtrent samme tid, så det ser ut til at det i eldre steinalder skjedde en del både på fastlandet og på øyer og holmer i Oslofjorden. På Rodeløkka ble det funnet rundt 40 steinøkser, flintavfall, østersskall og restene av et ildsted. Lenger nede i byen, på [[Jernbanetorget]] ble det i 1917 det funnet ei nettstikke som ble brukt til å bøte garn i | I dag ligger funnstedet på Rodeløkka på omkring 60 meter over havet, noe som er et resultat av landhevinga etter siste istid. De andre ligger på omtrent samme høyde, bortsett fra Torshovjordet som er på rundt 70 meter over havet. Det som i dag er det sentrale Oslo lå altså under vann. Det er også funnet andre boplasser fra omtrent samme tid, så det ser ut til at det i eldre steinalder skjedde en del både på fastlandet og på øyer og holmer i Oslofjorden. På Rodeløkka ble det funnet rundt 40 steinøkser, flintavfall, østersskall og restene av et ildsted. Lenger nede i byen, på [[Jernbanetorget]] ble det i 1917 det funnet ei nettstikke som ble brukt til å bøte garn i steinalderen. Den må ha falt i havet, og ble bevart i leira. | ||
De første menneskene i området tilhørte det vi kaller [[Nøstvetkulturen]], etter et funnsted i [[Ås kommune]]. Den eldste boplassen vi kjenner fra denne kulturen er ved [[Høgnipen (Rakkestad)|Høgnipen]] i [[Degernes]]. Den er omkring 11 000 år gammel, og ligger nå på rundt 160 meter over havet. De første menneskene i det som nå er Oslo kommune hadde altså en lengre forhistorie langs fjorden, som da dekka store deler av det som nå er landjord. | De første menneskene i området tilhørte det vi kaller [[Nøstvetkulturen]], etter et funnsted i [[Ås kommune]]. Den eldste boplassen vi kjenner fra denne kulturen er ved [[Høgnipen (Rakkestad)|Høgnipen]] i [[Degernes]]. Den er omkring 11 000 år gammel, og ligger nå på rundt 160 meter over havet. De første menneskene i det som nå er Oslo kommune hadde altså en lengre forhistorie langs fjorden, som da dekka store deler av det som nå er landjord. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Ei spesiell funngruppe fra steinalderen er noen økser i [[groruditt]], som er en sjelden grønnstein. Den er sprø, og dermed lite egna til bruksøkser. Men grønnfargen gjorde den nok attraktiv til kultredskaper. Vi vet at det i yngre steinalder ble brutt groruditt nær [[Sandermosen stasjon]] og på [[Linderudkollen]]. Rundt 60 meter sør for det sørøstre hjørnet av [[Linderud idrettsanlegg]] finner vi et av bruddene, som er skilta slik at det er lett å finne det. Femten økser i denne steinsorten er funnet rundt om på Østlandet. Dette viser at det var en viss utveksling mellom ulike boplasser, og vi kan si at dette er den første handelsvirksomheten vi kjenner til i området. | Ei spesiell funngruppe fra steinalderen er noen økser i [[groruditt]], som er en sjelden grønnstein. Den er sprø, og dermed lite egna til bruksøkser. Men grønnfargen gjorde den nok attraktiv til kultredskaper. Vi vet at det i yngre steinalder ble brutt groruditt nær [[Sandermosen stasjon]] og på [[Linderudkollen]]. Rundt 60 meter sør for det sørøstre hjørnet av [[Linderud idrettsanlegg]] finner vi et av bruddene, som er skilta slik at det er lett å finne det. Femten økser i denne steinsorten er funnet rundt om på Østlandet. Dette viser at det var en viss utveksling mellom ulike boplasser, og vi kan si at dette er den første handelsvirksomheten vi kjenner til i området. | ||
Kultredskaper, kultgjenstander eller votivgaver er ofte begreper som brukes for å forklare arkeologiske funn som ikke har noen åpenbar funksjon. Øksene i groruditt er et godt eksempel, siden de som nevnt ikke er egna til hogging. Det er også funnet andre mulige spor etter kult fra eldre steinalder. Et viktig funn ble gjort i 1946 på eiendommen [[ | Kultredskaper, kultgjenstander eller votivgaver er ofte begreper som brukes for å forklare arkeologiske funn som ikke har noen åpenbar funksjon. Øksene i groruditt er et godt eksempel, siden de som nevnt ikke er egna til hogging. Det er også funnet andre mulige spor etter kult fra eldre steinalder. Et viktig funn ble gjort i 1946 på eiendommen [[Østreheimsveien (Oslo)|Østreheimsveien]] 5 på [[Disen (strøk)|Disen]]. Man fant der tre store, tynnakkede flintøkser og en stor flintknoll med hull. Både formen på øksene og forholdene på funnstedet tyder på at de hadde blitt ofra i myra i steinalderen. Samtidig er det mulig at de rett og slett hadde blitt gjemt bort, ettersom dette var verdifulle gjenstander. | ||
En annen bergart som ble tatt ut i steinalderen er [[diabas]], som også er en grønnstein. Den ble tatt ut i [[Ryenberget]], der man finner et skår som er fire meter langt, 1,2 meter bredt og 1,4 meter dypt på det dypeste. Det er også et diabasbrudd fra steinalderen ved [[Munkehagen (Oslo)|Munkehagen]] på [[Ekeberg]]. Det er av mindre omfang, men sporene etter steinbryting er tydelige. | En annen bergart som ble tatt ut i steinalderen er [[diabas]], som også er en grønnstein. Den ble tatt ut i [[Ryenberget]], der man finner et skår som er fire meter langt, 1,2 meter bredt og 1,4 meter dypt på det dypeste. Det er også et diabasbrudd fra steinalderen ved [[Munkehagen (Oslo)|Munkehagen]] på [[Ekeberg]]. Det er av mindre omfang, men sporene etter steinbryting er tydelige. | ||
==Bønder i byen== | ==Bønder i byen== | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2012101007000 0016 1.jpg|Øksene fra Sannergata. Båtøks til venstre, tynnakka flinøks til høyre. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918.|bredde=200}} | {{thumb|No-nb digibok 2012101007000 0016 1.jpg|Øksene fra Sannergata. Båtøks til venstre, tynnakka flinøks til høyre. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918.|bredde=200}} | ||
Den eldste grava som er sikkert identifisert i Oslo – det kan finnes et eldre gravfunn, men der er man mer usikre – ble funnet i [[Sannergata (Oslo)|Sannergata]]. Den er fra omkring 2500 til 2000 f.Kr. Det ble funnet en båtøks (den kalles dette fordi hodet er båtforma når man ser det ovenfra) og ei tynnakka flintøks. Båtøksene var lite egna til å felle trær, og antas å være stridsøkser eller en form for verdighetstegn. Trolig markerer dette funnet at ei ny folkegruppe kom inn i området, for båtøksene stammer | Den eldste grava som er sikkert identifisert i Oslo – det kan finnes et eldre gravfunn, men der er man mer usikre – ble funnet i [[Sannergata (Oslo)|Sannergata]]. Den er fra omkring 2500 til 2000 f.Kr. Det ble funnet en båtøks (den kalles dette fordi hodet er båtforma når man ser det ovenfra) og ei tynnakka flintøks. Båtøksene var lite egna til å felle trær, og antas å være stridsøkser eller en form for verdighetstegn. Trolig markerer dette funnet at ei ny folkegruppe kom inn i området, for båtøksene stammer antagelig fra Midt-Sverige. | ||
==Graffitien kommer== | ==Graffitien kommer== | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
Det vi har langt mer av enn bronsegjenstander er bergkunst - [[helleristning]]er. Bilder i svabergene forteller oss om hva bronsealderens mennesker tenkte på. Det tok nok lenger tid å risse inn bildene enn det gjør å bruke en sprayboks i dag, men dette var en måte å uttrykke seg på som alle må ha lagt merke til. | Det vi har langt mer av enn bronsegjenstander er bergkunst - [[helleristning]]er. Bilder i svabergene forteller oss om hva bronsealderens mennesker tenkte på. Det tok nok lenger tid å risse inn bildene enn det gjør å bruke en sprayboks i dag, men dette var en måte å uttrykke seg på som alle må ha lagt merke til. | ||
Helleristningene i Familiedalen | Det mest kjente helleristningsfeltet i Oslo er [[Helleristningene i Familiedalen|feltet i Familiedalen]] rett ved [[Sjømannsskolen (Oslo)|Sjømannsskolen]]. De første figurene der ble oppdaga i 1915 av [[Paul Johannessen]] ved [[Universitetets Oldsaksamling]]. Han satte seg ned på de gamle svabergene, og la merke til en dyrefigur. Nærmere leting avslørte flere, og da hele feltet var avdekka i 1932 hadde man funnet tretten figurer. Ti av dem er dyrefigurer, og vi kan til og med si sikkert at to er elgkoller. Et menneske er også avbilda – det eldste bildet av et menneske vi kjenner fra Oslo. Det er funnet bearbeida flint i området, og det er mulig at en boplass ligger under parkeringsplassen ved skolen. | ||
Et annet kjent felt ligger dels utafor og dels inne i [[Kjemibygningen (UiO)|Kjemibygningen]] på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindern]]. Her finner man flere skipsfigurer, mennesker, fugler, fisk, vilt, tamfe og åkervekster. En figur tolkes som en bronselur, | Helleristningene i Familiedalen er det eneste eksempelet på veideristning – eldre helleristninger med jaktmotiv – i Oslo. Det finnes andre, men de ser ut til å høre til en yngre jordbrukskultur. En helleristning ble funnet i 1933 ved [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 13. En arkeologistudent la merke til et mønster på en rullestein som hadde blitt gravd opp under veiarbeid, og kjente igjen en skipsfigur. Den er rundt 90 cm lang, og viser et fartøy av en type som er kjent fra en rekke andre helleristninger. Den er trolig fra omkring 1000 til 600 f.Kr., og ble funnet på omkring femten meter over havet. | ||
Et annet kjent felt ligger dels utafor og dels inne i [[Kjemibygningen (UiO)|Kjemibygningen]] på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindern]]. Her finner man flere skipsfigurer, mennesker, fugler, fisk, vilt, tamfe og åkervekster. En figur tolkes som en bronselur, mens sju sirkler tolkes som bilder av sola. | |||
En mindre forseggjort, men ganske vanlig form for ristninger er [[skålgrop]]er, som det også finnes flere av i Oslo. I feltet på Blindern er det ni skålgroper. På [[Helleristningene på Vestre Gaustad|Vestre Gaustad]] er det et større felt med skålgroper, som er opptil ti cm i diameter. Også på Ekeberg, blant annet ved [[Bekkelaget skole]], og på [[Stovner (strøk)|Stovner]] finnes det skålgroper. Vi vet ikke hva de har symbolisert, og teorier omfatter blant annet offergroper, stjernetegn, fruktbarhetssymboler og solsymboler. | En mindre forseggjort, men ganske vanlig form for ristninger er [[skålgrop]]er, som det også finnes flere av i Oslo. I feltet på Blindern er det ni skålgroper. På [[Helleristningene på Vestre Gaustad|Vestre Gaustad]] er det et større felt med skålgroper, som er opptil ti cm i diameter. Også på Ekeberg, blant annet ved [[Bekkelaget skole]], og på [[Stovner (strøk)|Stovner]] finnes det skålgroper. Vi vet ikke hva de har symbolisert, og teorier omfatter blant annet offergroper, stjernetegn, fruktbarhetssymboler og solsymboler. | ||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
Rundt 500 f.kr. begynte [[jernalderen]]. På denne tida ble det et kaldere og våtere klima i Oslo-området. For å kunne holde husdyr måtte man holde dem innendørs om vinteren, og da må man samle fôr på høsten. Skogen i Oslo-området var på den tida nesten utelukkende løvskog, så det var nok å ta av. Denne formen for husdyrbruk fører til at man blir mer bofaste. Husene må være større – man hadde gjerne folk og fe i samme hus – og mer av arbeidet man gjorde var knytta til landbruket. | Rundt 500 f.kr. begynte [[jernalderen]]. På denne tida ble det et kaldere og våtere klima i Oslo-området. For å kunne holde husdyr måtte man holde dem innendørs om vinteren, og da må man samle fôr på høsten. Skogen i Oslo-området var på den tida nesten utelukkende løvskog, så det var nok å ta av. Denne formen for husdyrbruk fører til at man blir mer bofaste. Husene må være større – man hadde gjerne folk og fe i samme hus – og mer av arbeidet man gjorde var knytta til landbruket. | ||
Det er gjort få funn fra tidlig jernalder i Oslo-området. Et funn på [[Vettakollen]] er interessant: | Det er gjort få funn fra tidlig jernalder i Oslo-området. Et funn på [[Vettakollen]] er interessant: Det ble funnet opptil 31 prosent kornpollen i [[Fuglemyra (Oslo)|Fuglemyra]], på rundt 400 meter over havet. Dette er høyere opp og lenger fra sjøen enn man skulle forvente, og forklaringa kan være at jakt var så viktig for husholdet at man valgte å bosette seg i de høyereliggende skogområdene framfor nede i gryta der det var mindre vilt. Litt utafor Oslo, ved [[Hogstadvannet (Asker)|Hogstadvannet]] i [[Asker kommune|Asker]] og [[Bårdsrudvannet (Røyken)|Bårdsrudvannet]] i [[Røyken kommune|Røyken]], er det funnet pollen fra blant annet [[lin]] og [[hamp]], og trolig har man dyrka slikt også i Oslo. | ||
Noen sikker jernalderbosetning, ut over at vi kjenner steder hvor man har dyrka korn, har ikke latt seg identifisere i Oslo. Den nærmeste vi kjenner er på [[Svartskog (Oppegård)|Svartskog]] i [[Oppegård kommune|Oppegård]], rett utafor kommunegrensa. Mellom [[Hvervenbukta]] og [[Ingierstrand]] ble det i 1993 kartlagt rundt 150 terrasser som det har vært bygd på. De ligger på fra ti til nitti meter over dagens strandlinje. Noen av dem er store, opptil 300 kvadratmeter. Ved [[Bekkensten]] har man funnet et førtitalls terrasser og et bryggeanlegg fra jernalderen. En hustuft som er gravd ut er datert til omkring 200 f.Kr. ved hjelp av [[karbondatering]], men en annen datering plasserte den i [[middelalderen]]. Det er derfor noe usikkerhet rundt boplassene, men at det var en eller annen aktivitet der i jernalderen virker rimelig sikkert. | Noen sikker jernalderbosetning, ut over at vi kjenner steder hvor man har dyrka korn, har ikke latt seg identifisere i Oslo. Den nærmeste vi kjenner er på [[Svartskog (Oppegård)|Svartskog]] i [[Oppegård kommune|Oppegård]], rett utafor kommunegrensa. Mellom [[Hvervenbukta]] og [[Ingierstrand]] ble det i 1993 kartlagt rundt 150 terrasser som det har vært bygd på. De ligger på fra ti til nitti meter over dagens strandlinje. Noen av dem er store, opptil 300 kvadratmeter. Ved [[Bekkensten]] har man funnet et førtitalls terrasser og et bryggeanlegg fra jernalderen. En hustuft som er gravd ut er datert til omkring 200 f.Kr. ved hjelp av [[karbondatering]], men en annen datering plasserte den i [[middelalderen]]. Det er derfor noe usikkerhet rundt boplassene, men at det var en eller annen aktivitet der i jernalderen virker rimelig sikkert. | ||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
Fra jernalderen kjenner vi våpengraver i Oslo. Omkring 200 f.kr. ble kremerte lik lagt i graver sammen med våpen. To slike graver er funnet, på [[Tåsen (gård i Oslo)|Tåsen]] og [[Ullevål (gård i Oslo)|Ullevål]]. Våpnene er i jern, og det er også funnet ridesporer av romersk type. Etter rundt 200 f.Kr. blir det igjen mangel på funn. Det er funnet flere graver fra perioden i [[Bærum kommune|Bærum]], blant annet ved [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]] og på [[Hauger/Kolsås-feltet]]. | Fra jernalderen kjenner vi våpengraver i Oslo. Omkring 200 f.kr. ble kremerte lik lagt i graver sammen med våpen. To slike graver er funnet, på [[Tåsen (gård i Oslo)|Tåsen]] og [[Ullevål (gård i Oslo)|Ullevål]]. Våpnene er i jern, og det er også funnet ridesporer av romersk type. Etter rundt 200 f.Kr. blir det igjen mangel på funn. Det er funnet flere graver fra perioden i [[Bærum kommune|Bærum]], blant annet ved [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]] og på [[Hauger/Kolsås-feltet]]. | ||
Først fra omkring på 400-tallet e.kr. kommer det nye funn i Oslo. Det handler om løsfunn, oftest gjort i forbindelse med bygge- eller veiarbeid. En [[brakteat]] – en tynn gullmynt –fra 500-tallet ble funnet i [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]]. Den har fått påsatt anheng, og ble brukt som medaljong. Det er også funnet | Først fra omkring på 400-tallet e.kr. kommer det nye funn i Oslo. Det handler om løsfunn, oftest gjort i forbindelse med bygge- eller veiarbeid. En [[brakteat]] – en tynn gullmynt –fra 500-tallet ble funnet i [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]]. Den har fått påsatt anheng, og ble brukt som medaljong. Det er også funnet en bronsespenne i [[Madserud allé]], og på samme sted var det to gullringer fra 400- eller 500-tallet med samla vekt på 241 gram. Romerske mynter fra eldre jernalder har også dukket opp. En av dem er prega i 241 e.Kr., og ble funnet på [[St. Hallvards plass]] i 1927. En eldre mynt, en denar i sølv, ble funnet i [[Østbyfaret (Oslo)|Østbyfaret]] 16 rundt 1950. | ||
==Bygdeborgenes tid== | ==Bygdeborgenes tid== | ||
Perioden fra omkring 400 til 550 e.Kr. kalles [[folkevandringstida]], og det var en periode hvor det ofte var ufred. [[ | Perioden fra omkring 400 til 550 e.Kr. kalles [[folkevandringstida]], og det var en periode hvor det ofte var ufred. [[Vete]]r ble bygd på toppene for å varsle om trusler, og [[bygdeborg]]ene antas å være forsvarsverk fra denne tida. Gårder og avlinger kunne gå tapt, men folk og fe kunne komme seg i sikkerhet i borgene. På [[Ekeberg]] er det rester etter hele tre bygdeborger. Andre steder vi finner dem i Oslo er på [[Bekkelaget]], [[Midtåsen (Oslo)|Midtåsen]] på [[Ljan (strøk)|Ljan]], [[Skullerud (strøk)|Skullerud]], [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]] og [[Rosenholm (strøk)|Rosenholm]]. Noen murrester på [[Blåsen (Oslo)|Blåsen]] i [[Stensparken]] kan enten være fra en bygdeborg, eller fra den tapte gården [[Stein (gård i Oslo)|Stein]]. | ||
Vi vet lite om hvor vardene, eller vetene. Men navnet [[Vettakollen]] er et spor, uten at vi kan si sikkert at det går så langt tilbake som til folkevandringstida. På [[Brannfjell (Oslo)|Brannfjell]] mener man at det har stått en varde, og der er det også funnet en rune, en M, rissa inn i fjellet sammen med noe som ser ut til å være enkle menneskefigurer. Runa er fra den yngre runerekka, så den kan være fra yngre jernalder – men den kan også være fra middelalderen. | Vi vet lite om hvor vardene, eller vetene, i Osloområdet befant seg. Men navnet [[Vettakollen]] er et spor, uten at vi kan si sikkert at det går så langt tilbake som til folkevandringstida. På [[Brannfjell (Oslo)|Brannfjell]] mener man at det har stått en varde, og der er det også funnet en rune, en M, rissa inn i fjellet sammen med noe som ser ut til å være enkle menneskefigurer. Runa er fra den yngre runerekka, så den kan være fra yngre jernalder – men den kan også være fra middelalderen. | ||
==Ei bygd innerst i vika== | ==Ei bygd innerst i vika== | ||
| Linje 65: | Linje 65: | ||
Det blir igjen et opphold i funnene, men rundt 800 e.Kr. tar det seg opp igjen. Vi har da kommet fram til [[vikingtida]]. Noen funn er det fra perioden mellom, det vi kaller [[merovingertida]] fra omkring 550 til 800. Blant annet er det funnet ei bronsespenne ved [[Oscarshall]] og ei i [[Madserud allé]]. | Det blir igjen et opphold i funnene, men rundt 800 e.Kr. tar det seg opp igjen. Vi har da kommet fram til [[vikingtida]]. Noen funn er det fra perioden mellom, det vi kaller [[merovingertida]] fra omkring 550 til 800. Blant annet er det funnet ei bronsespenne ved [[Oscarshall]] og ei i [[Madserud allé]]. | ||
Jordbruk hadde som vi har sett vært drevet i lang tid i området, men det er mot slutten av jernalderen at de første skikkelige gårdene kommer i Oslo-området. [[Aker (gård i Oslo)|Aker]] regnes gjerne som [[urgård]]en, og den kan gå betydelig lenger tilbake. Kanskje ble den grunnlagt omkring Kristi fødsel. Den ble delt, og delt igjen, og vi vet egentlig lite om den ut over at den ga navn til området. [[Aker herred]] finnes ikke lenger, men vi har fremdeles [[Akerselva]], [[Akershus]], [[Gamle Aker kirke]] og andre navn som stammer fra denne gården. Det opprinnelige tunet lå i nærheten av Gamle Aker kirke. Gårder med naturnavn regnes gjerne som de eldste, og blant disse finner vi blant annet [[O (gård i Oslo)|O]], [[Berg (gård i Oslo)|Berg]], [[Stein (gård i Oslo)|Stein]], [[Foss (gård i Oslo)|Foss]] og [[Sogn ( | Jordbruk hadde som vi har sett vært drevet i lang tid i området, men det er mot slutten av jernalderen at de første skikkelige gårdene kommer i Oslo-området. [[Aker (gård i Oslo)|Aker]] regnes gjerne som [[urgård]]en, og den kan gå betydelig lenger tilbake. Kanskje ble den grunnlagt omkring Kristi fødsel. Den ble delt, og delt igjen, og vi vet egentlig lite om den ut over at den ga navn til området. [[Aker herred]] finnes ikke lenger, men vi har fremdeles [[Akerselva]], [[Akershus]], [[Gamle Aker kirke]] og andre navn som stammer fra denne gården. Det opprinnelige tunet lå i nærheten av Gamle Aker kirke. Gårder med naturnavn regnes gjerne som de eldste, og blant disse finner vi blant annet [[O (gård i Oslo)|O]], [[Berg (gård i Oslo)|Berg]], [[Stein (gård i Oslo)|Stein]], [[Foss (gård i Oslo)|Foss]] og Sogngårdene [[Vestre Sogn (Oslo)|Vestre]] og [[Østre Sogn (Oslo)|Østre Sogn]], som har navn etter [[Sognsvann]], opprinnelig kalt bare Sogn. | ||
Rundt Aker kom det til et tredvetalls gårder med navn som ender på -vin. Det betyr «naturlig eng» eller «beitemark», og vi daterer dem gjerne til perioden mellom Kristi fødsel og 800. I gårdsnavnet [[Hovin (gård i Oslo)|Hovin]] er endelsen bevart, men vi finner den også i navn som [[Blindern (gård i Oslo)|Blindern]], [[Lindern (gård i Oslo)|Lindern]], [[Sinsen (gård i Oslo)|Sinsen]] og flere til. | Rundt Aker kom det til et tredvetalls gårder med navn som ender på -vin. Det betyr «naturlig eng» eller «beitemark», og vi daterer dem gjerne til perioden mellom Kristi fødsel og 800. I gårdsnavnet [[Hovin (gård i Oslo)|Hovin]] er endelsen bevart, men vi finner den også i navn som [[Blindern (gård i Oslo)|Blindern]], [[Lindern (gård i Oslo)|Lindern]], [[Sinsen (gård i Oslo)|Sinsen]] og flere til. | ||
| Linje 78: | Linje 78: | ||
<gallery widths=200 heights=200> | <gallery widths=200 heights=200> | ||
Fil:No-nb digibok 2012101007000 0013 1.jpg|Skivespalter fra Torshovjordet. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918. | Fil:No-nb digibok 2012101007000 0013 1.jpg|Skivespalter fra Torshovjordet. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918. | ||
Fil:No-nb digibok 2012101007000 0017 1.jpg|Bronseøkser funnet i Oslo. Det er bare fire slike som er funnet i området. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918. | Fil:No-nb digibok 2012101007000 0017 1.jpg|Bronseøkser funnet i Oslo. Det er bare fire slike som er funnet i området. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918. | ||
</gallery> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 86: | Linje 87: | ||
* Bull, Edvard: ''Oslos historie''. Kristiania. 1922. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011041506022}}. | * Bull, Edvard: ''Oslos historie''. Kristiania. 1922. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011041506022}}. | ||
* Thuesen, Nils Petter: ''Oslo før Oslo : Oslos forhistorie''. Utg. Pax. Oslo. 1995. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010062320002}}. | * Thuesen, Nils Petter: ''Oslo før Oslo : Oslos forhistorie''. Utg. Pax. Oslo. 1995. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010062320002}}. | ||
{{Oslos historie}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[kategori:Steinalderen]] | [[kategori:Steinalderen]] | ||
[[kategori:Jernalderen]] | [[kategori:Jernalderen]] | ||
[[Kategori:Vikingtida]] | [[Kategori:Vikingtida]] | ||