Oslo i forhistorisk tid: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 13: Linje 13:
Ei spesiell funngruppe fra steinalderen er noen økser i [[groruditt]], som er en sjelden grønnstein. Den er sprø, og dermed lite egna til bruksøkser. Men grønnfargen gjorde den nok attraktiv til kultredskaper. Vi vet at det i yngre steinalder ble brutt groruditt nær [[Sandermosen stasjon]] og på [[Linderudkollen]]. Rundt 60 meter sør for det sørøstre hjørnet av [[Linderud idrettsanlegg]] finner vi et av bruddene, som er skilta slik at det er lett å finne det. Femten økser i denne steinsorten er funnet rundt om på Østlandet. Dette viser at det var en viss utveksling mellom ulike boplasser, og vi kan si at dette er den første handelsvirksomheten vi kjenner til i området.
Ei spesiell funngruppe fra steinalderen er noen økser i [[groruditt]], som er en sjelden grønnstein. Den er sprø, og dermed lite egna til bruksøkser. Men grønnfargen gjorde den nok attraktiv til kultredskaper. Vi vet at det i yngre steinalder ble brutt groruditt nær [[Sandermosen stasjon]] og på [[Linderudkollen]]. Rundt 60 meter sør for det sørøstre hjørnet av [[Linderud idrettsanlegg]] finner vi et av bruddene, som er skilta slik at det er lett å finne det. Femten økser i denne steinsorten er funnet rundt om på Østlandet. Dette viser at det var en viss utveksling mellom ulike boplasser, og vi kan si at dette er den første handelsvirksomheten vi kjenner til i området.


Kultredskaper, kultgjenstander eller votivgaver er ofte begreper som brukes for å forklare arkeologiske funn som ikke har noen åpenbar funksjon. Øksene i groruditt er et godt eksempel, siden de som nevnt ikke er egna til hogging. Det er også funnet andre mulige spor etter kult fra eldre steinalder. Et viktig funn ble gjort i 1946 på eiendommen [[Østreheimveien (Oslo)|Østreheimveien]] 5 på [[Disen (strøk)|Disen]]. Man fant der tre store, tynnakkede flintøkser og en sto flintknoll med hull. Både formen på øksene og forholdene på funnstedet tyder på at de hadde blitt ofra i myra i steinalderen. Samtidig er det mulig at de rett og slett hadde blitt gjemt bort, ettersom dette var verdifulle gjenstander.  
Kultredskaper, kultgjenstander eller votivgaver er ofte begreper som brukes for å forklare arkeologiske funn som ikke har noen åpenbar funksjon. Øksene i groruditt er et godt eksempel, siden de som nevnt ikke er egna til hogging. Det er også funnet andre mulige spor etter kult fra eldre steinalder. Et viktig funn ble gjort i 1946 på eiendommen [[Østreheimsveien (Oslo)|Østreheimsveien]] 5 på [[Disen (strøk)|Disen]]. Man fant der tre store, tynnakkede flintøkser og en sto flintknoll med hull. Både formen på øksene og forholdene på funnstedet tyder på at de hadde blitt ofra i myra i steinalderen. Samtidig er det mulig at de rett og slett hadde blitt gjemt bort, ettersom dette var verdifulle gjenstander.  


En annen bergart som ble tatt ut i steinalderen er [[diabas]], som også er en grønnstein. Den ble tatt ut i [[Ryenberget]], der man finner et skår som er fire meter langt, 1,2 meter bredt og 1,4 meter dypt på det dypeste. Det er også et diabasbrudd fra steinalderen ved [[Munkehagen (Oslo)|Munkehagen]] på [[Ekeberg]]. Det er av mindre omfang, men sporene etter steinbryting er tydelige.  
En annen bergart som ble tatt ut i steinalderen er [[diabas]], som også er en grønnstein. Den ble tatt ut i [[Ryenberget]], der man finner et skår som er fire meter langt, 1,2 meter bredt og 1,4 meter dypt på det dypeste. Det er også et diabasbrudd fra steinalderen ved [[Munkehagen (Oslo)|Munkehagen]] på [[Ekeberg]]. Det er av mindre omfang, men sporene etter steinbryting er tydelige.


==Bønder i byen==
==Bønder i byen==