Oslo under andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(14 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{portal|Andre verdenskrig}}
{{thumb|Tyske soldater på Karl Johans gate april 1940 0023535.jpg|Tyske soldater på [[Karl Johans gate]] i april 1940.|Ukjent / Arbark}}
__NOTOC__
__NOTOC__
'''[[Oslo under andre verdenskrig]]''' er et forsøk på å liste opp noen av de viktigste hendelsene i [[Oslo]] under [[andre verdenskrig|okkupasjonsåra 1940–1945]]. I og med at Oslo både er landets største by og hovedstad skjedde det naturlig nok svært mye der. Fokuset er her særlig på hendelser av lokal interesse, men en del nasjonale begivenheter er også tatt med. Artikkelen er satt opp kronologisk, og tanken er at den både skal kunne gi et overblikk over utviklinga i Oslo i perioden, og være en samling lenker til utdypende artikler om de enkelte hendelser, steder og personer.
'''[[Oslo under andre verdenskrig]]''' var preget av en massiv tysk tilstedeværelse i byen og i området.
 
== Antall ==
 
Den tyske tilstedeværelsen var stor, både i form av antall individer, men også som følge av et utsrakt byggevirksomhet. Hvor mange tyske personer som oppholdt seg varierte, blant annet fordi Oslo ble brukt som et omgrupperings- og oppmarsjområde for styrker som skulle til Østfronten. Videre økte antallet mot slutten av krigen, både i Oslo og i hele Norge, da tyskerne fryktet et alliert invasjon av Norge.
 
Men det anslåes at Oslo, som på den tiden hadde rundt 200 000, i tillegg måtte ta imot rundt 40 000 tyske soldater. Det betyr at rundt femte person i Oslo var tysk.
 
== Byggevirksomhet ==
 
I tillegg ble bybildet preget av en omfattende byggevirksomhet, i tillegg til militære installasjoner som nærforsvarsstillinger, antiluftskyts, piggtrådsperringer, nedgravde dekningsanlegg i nesten alle parker og militære vakthus, ble det også bygget rundt hele 1 400 bygninger, i gjennomsnitt seks nye bygninger i uka hele krigen igjennom. Noe av det høye tempoet kan forklares med at særlig forlegninger og leirer ble satt opp med prefabrikerte lemmer- og platehus, som de kjente [[tyskerbrakke]]ne. Men det ble også bygget mer solide bygninger, som utvidelsene på [[Aker sykehus]], og mer høystatusleire som [[Ormsund leir]] og [[Lutvann leir]].
 
Den tyske byggevirksomheten omfattet både forlegninger, verksteder, garasjer, kantiner, og mer enn 50 ulike typer leirer i Oslo-området. Dette kom i tillegg den mengde av allerede eksisterende hus, leiligheter og kontorbygninger som ble rekvirert, ofte de nyeste og mest moderne i byen. Tyskerne og dere norske medhjelpere i [[Nasjonal Samling]], med tilhørende organisasjoner og virksomheter var registert på 900 adresser i byen.
 
Tilstedeværelsen ble understreket at mye av kommunikasjonen til publikum var gjennom plakater og meddelelser på vegger og stolper, i tillegg til hakekorsflagg og bannere og plakater med propaganda.
 
== Tidslinje hendelser ==
Nedenforstående er et forsøk på å liste opp noen av de viktigste hendelsene i [[Oslo]] under [[andre verdenskrig|okkupasjonsåra 1940–1945]]. I og med at Oslo både er landets største by og hovedstad skjedde det naturlig nok svært mye der. Fokuset er her særlig på hendelser av lokal interesse, men en del nasjonale begivenheter er også tatt med. Artikkelen er satt opp kronologisk, og tanken er at den både skal kunne gi et overblikk over utviklinga i Oslo i perioden, og være en samling lenker til utdypende artikler om de enkelte hendelser, steder og personer.


==1940==
==1940==
Linje 7: Linje 26:


{{thumb|Blucher synker.jpg|Senkninga av «Blücher» i Drøbaksundet 9. april 1940.|Ukjent}}
{{thumb|Blucher synker.jpg|Senkninga av «Blücher» i Drøbaksundet 9. april 1940.|Ukjent}}
9. april: Fordi senkninga av ''[[«Blücher»]]'' førte til store forsinkelser for de tyske invasjonsplanene, ble Oslo først besatt omkring kl. 15.00. Dermed hadde [[Haakon VII]] og [[regjerings Nygaardsvold]] fått anledning til å flykte. De første troppene som kom til byen marsjerte inn fra [[Fornebu lufthavn]]. [[Vidkun Quisling]] hadde installert seg på [[Hotel Continental (Oslo)|Hotel Continental]], og holdt denne dagen en radiotale der han utropte seg selv til statsleder.
9. april: Fordi senkninga av ''[[«Blücher»]]'' førte til store forsinkelser for de tyske invasjonsplanene, ble Oslo først besatt omkring kl. 15.00. Dermed hadde [[Haakon VII]] og [[regjeringen Nygaardsvold]] fått anledning til å flykte. De første troppene som kom til byen marsjerte inn fra [[Fornebu lufthavn]]. [[Vidkun Quisling]] hadde installert seg på [[Hotel Continental (Oslo)|Hotel Continental]], og holdt denne dagen en radiotale der han utropte seg selv til statsleder.


10. april: Dette er kjent som [[panikkdagen (Oslo)|panikkdagen]], da rykter om alliert bombing av Oslo førte til at mange forsøkte å rømme byen. Da angrepet uteble vendte de fleste i løpet av kvelden og natta tilbake til sine hjem.  
10. april: Dette er kjent som [[panikkdagen (Oslo)|panikkdagen]], da rykter om alliert bombing av Oslo førte til at mange forsøkte å rømme byen. Da angrepet uteble vendte de fleste i løpet av kvelden og natta tilbake til sine hjem.  
Linje 54: Linje 73:
===September===
===September===


8.–15. september: Melkeleveransene til arbeidsplasser i Oslo ble stansa. Dette førte til spontan arbeidsnedleggelse flere steder, og [[melkestreiken]] var et faktum. Dagen etter var hele 25 000 arbeidere i Oslo i streik. Den 10. september ble det erklært unntakstilstand, og mange ble arrestert. 27 personer ble dømt ved standrett, de fleste til lange tukthusstraffer. [[Viggo Hansteen]] og [[Rolf Wicktrøm]] ble henretta på [[Østre skytterlag]]s bane ved [[Stig (Oslo)|Stig]]. Unntakstilstanden ble oppheva den 15. september.
8.–15. september: Melkeleveransene til arbeidsplasser i Oslo ble stansa. Dette førte til spontan arbeidsnedleggelse flere steder, og [[melkestreiken]] var et faktum. Dagen etter var hele 25 000 arbeidere i Oslo i streik. Den 10. september ble det erklært unntakstilstand, og mange ble arrestert. 27 personer ble dømt ved standrett, de fleste til lange tukthusstraffer. [[Viggo Hansteen]] og [[Rolf Wickstrøm]] ble henretta på [[Østre skytterlag]]s bane ved [[Stig (Oslo)|Stig]]. Unntakstilstanden ble oppheva den 15. september.


===November===
===November===
Linje 61: Linje 80:


==1942==
==1942==
{{thumb|Oslo andre verdenskrig koe.jpg|Utover i 1942 begynte matmangelen å bli prekær. Køene var lange, og det var ikke sikkert man fikk med seg noe hjem.|Ukjent}}


===Februar===
===Februar===
Linje 132: Linje 152:
===Oktober===
===Oktober===


{{thumb|Studenterlunden uroligheter i 1943 0021773.jpg|Urolighetene ved Universitetet i Oslo begynte høsten 1943, og endte med stengning og massearrestasjoner i november samme år.|Ukjent}}
9. oktober: Brann i [[Nationaltheatret]].  
9. oktober: Brann i [[Nationaltheatret]].  


Linje 146: Linje 167:
==1944==
==1944==


3. februar: Utgiverne av [[den illegale presse|de illegale avisene]] ''[[London-Nytt]]'' og ''[[Vårt Land (illegal avis)|Vårt Land]]'' ble arrestert. Flere arrestasjoner fulgte utover i februar. Da avisa ''[[Fri Fagbevegelse (illegal avis)|Fri Fagbevegelse]]'' ble rulla opp ble redaktøren og 122 medarbeidere arrestert.
===Februar===
 
{{thumb|Den illegale presse minnesmerke Oslo.jpg|Minnesmerke over 212 motstandsfolk fra den illegale presse som ga sine liv.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}}
3. februar: Utgiverne av [[den illegale presse|de illegale avisene]] ''[[London-Nytt]]'' og ''[[Vårt Land (illegal avis)|Vårt Land]]'' ble arrestert. Flere arrestasjoner fulgte utover i februar. Da avisa ''[[Fri Fagbevegelse (illegal avis)|Fri Fagbevegelse]]'' ble rulla opp ble redaktøren og 122 medarbeidere arrestert.


21. februar: Skipssabotasje ved [[Rådhuskaia]], der [[Oslogjengen]] sprengte et nybygd skip.
21. februar: Skipssabotasje ved [[Rådhuskaia]], der [[Oslogjengen]] sprengte et nybygd skip.
Linje 187: Linje 209:
===Desember===
===Desember===


{{thumb|Bombingen av Victoria terrasse 31-12-1944 A-70036 Ua 0001 006.jpg|Store ødeleggelser i området rundt Victoria terrasse etter feilbombing på nyttårsaften 1944.|Ukjent}}
26. desember: [[Sprengningen av Venstres Hus]] i [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]], retta mot [[Borgervaktkontoret]].
26. desember: [[Sprengningen av Venstres Hus]] i [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]], retta mot [[Borgervaktkontoret]].


Linje 211: Linje 234:
===Mai===
===Mai===


{{thumb|Tysk overgivelse av Akershus festning.jpg|Den tyske overgivelsen på Akershus festning 11. mai 1945.|Johannes Stage}}
2. mai: [[Oslogjengen]] henta ut store deler av arkivet til Politidepartementet og Justisdepartementet for å forhindre at de ble ødelagt av nazistene.
2. mai: [[Oslogjengen]] henta ut store deler av arkivet til Politidepartementet og Justisdepartementet for å forhindre at de ble ødelagt av nazistene.


Linje 216: Linje 240:


8. mai: Store feiringer i Oslo som alle andre steder i landet. [[Milorg]] begynte å sette inn vaktmannskaper i byen. [[Josef Terboven]] og [[Wilhelm Rediess]] begikk selvmord på [[Skaugum]] i [[Asker kommune|Asker]].
8. mai: Store feiringer i Oslo som alle andre steder i landet. [[Milorg]] begynte å sette inn vaktmannskaper i byen. [[Josef Terboven]] og [[Wilhelm Rediess]] begikk selvmord på [[Skaugum]] i [[Asker kommune|Asker]].
11. mai: Tyskerne på [[Akershus festning]] overga seg formelt til [[Milorg]].


===Etterspill===
===Etterspill===
Linje 233: Linje 259:
* {{Oslo byleksikon 2010}}.
* {{Oslo byleksikon 2010}}.
* {{Det var her det skjedde 2008}}.
* {{Det var her det skjedde 2008}}.
* [https://magasin.oslo.kommune.no/byplan/75-ar-etter-frigjoringen-oslo-stadig-litt-tysk 75 år etter frigjøringen: Oslo – stadig litt tysk], [[Oslo kommune]], 8. mai 2020


[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
{{bm}}
{{bm}}{{ikke koord}}
{{Oslos historie}}