Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Man trengte like fullt ei bymark, for det var fortsatt vanlig at byborgere hadde egne husdyr. Den [[10. mai]] [[1629]] ble flere gårder på vestsida av [[Akerselva]] lagt ut som bymark. Blant gårdene var [[Store Aker]], [[Lille Aker]], [[Rud ved Lille Aker]], [[Rud ved Akerselva]], [[Lindern (strøk)|Lindern]], [[Nordre Bjølsen]], [[Sten (gård i Oslo)|Sten]], [[Valle (Oslo)|Valle]] og [[Vøyen (gård i Oslo)|Vøyen]]. Den ble delt inn i [[løkke]]r, og disse kunne borgerne bruke mot betaling av [[løkkeskatt]] til bykassa. Det var kun lov å bygge låver på løkkene, ikke bolighus. Men mange omgikk dette ved å innrede beboelsesrom på låvene. Disse rommene ble kalt arker, og [[arklåve]]r ble et særegent trekk ved Christianias bymark. Ingen slike låver er bevart. | Man trengte like fullt ei bymark, for det var fortsatt vanlig at byborgere hadde egne husdyr. Den [[10. mai]] [[1629]] ble flere gårder på vestsida av [[Akerselva]] lagt ut som bymark. Blant gårdene var [[Store Aker]], [[Lille Aker]], [[Rud ved Lille Aker]], [[Rud ved Akerselva]], [[Lindern (strøk)|Lindern]], [[Nordre Bjølsen]], [[Sten (gård i Oslo)|Sten]], [[Valle (Oslo)|Valle]] og [[Vøyen (gård i Oslo)|Vøyen]]. Den ble delt inn i [[løkke]]r, og disse kunne borgerne bruke mot betaling av [[løkkeskatt]] til bykassa. Det var kun lov å bygge låver på løkkene, ikke bolighus. Men mange omgikk dette ved å innrede beboelsesrom på låvene. Disse rommene ble kalt arker, og [[arklåve]]r ble et særegent trekk ved Christianias bymark. Ingen slike låver er bevart. | ||
Allerede få år etter utleggingen av ny bymark i 1629 begynte borgere å forsyne seg av den. Store områder ble inngjerdet, og både uthus og våningshus ble reist på disse. Det skjedde åpenbare lovbrudd, men det var framtredende borgere som sto bak, så det ble ikke stoppet. I stedet begynte [[magistrat]] | Allerede få år etter utleggingen av ny bymark i 1629 begynte borgere å forsyne seg av den. Store områder ble inngjerdet, og både uthus og våningshus ble reist på disse. Det skjedde åpenbare lovbrudd, men det var framtredende borgere som sto bak, så det ble ikke stoppet. I stedet begynte [[Christiania magistrat]] å forpakte bort løkker til privatpersoner, uavhengig av hvilken gård de tilhørte. I løpet av perioden fram til første halvdel av 1800-tallet var praktisk talt hele bymarka tatt av borgerne. Bare [[St. Hanshaugen (park)|St. Hanshaugen]] og [[Stensparken]] var fortsatt byens grunn. Ingen borgere ville dyrke opp disse fjellryggene. | ||
Ved [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i [[1859]] ble bymarkas grense brukt som ny bygrense i vest, med unntak av ved [[Briskebyveien]] og [[Sagene (Oslo)|Sagene]]. | Ved [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i [[1859]] ble bymarkas grense brukt som ny bygrense i vest, med unntak av ved [[Briskebyveien]] og [[Sagene (Oslo)|Sagene]]. | ||