Oslos bynavn: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 23: Linje 23:
Oslo-navnet ble i denne perioden bevart som navn på det som i dag er [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], et område som lenge etter brannen først og fremst var jordbruksland.
Oslo-navnet ble i denne perioden bevart som navn på det som i dag er [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], et område som lenge etter brannen først og fremst var jordbruksland.


I andre halvdel av [[1800-tallet]] kom en språkstrid, der den første skillelinja lå mellom norske og danske former. ''K'' ble regnet som en mer norsk form enn ''Ch'', og dermed begynte en del å bruke formen Kristiania. Et tidlig eksempel er [[Kristiania norske Theater]], som brukte k-formen allerede i [[1854]] i opposisjon til det dansk-orienterte [[Christiania Theater]]. I [[1877]] hadde denne formen festet seg så godt at den ble tatt i brukt i statlige sammenhenger, uten at det ble fattet noe vedtak om navneendring. Byens myndigheter fulgte etter i [[1897]], etter en periode med vekslende bruk. Heller ikke bystyret fattet noe vedtak om endring, det ble bare sett som en forandring av skrivemåte på en tid hvor rettskrivning fortsatt var heller svakt regulert.
{{thumb høyre|Grensestein 1878 Kristiania Aker ved Geitmyrsveien 2012 2.jpg|På grensesteinene fra 1878 står det en K for Kristiania, ikke C for Christiania. {{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}}}
I andre halvdel av [[1800-tallet]] kom en språkstrid, der den første skillelinja lå mellom norske og danske former. ''K'' ble regnet som en mer norsk form enn ''Ch'', og dermed begynte en del å bruke formen Kristiania. Et tidlig eksempel er [[Kristiania norske Theater]], som brukte k-formen allerede i [[1854]] i opposisjon til det dansk-orienterte [[Christiania Theater]]. I [[1877]] hadde denne formen festet seg så godt at den ble tatt i brukt i statlige sammenhenger, uten at det ble fattet noe vedtak om navneendring. Byens myndigheter fulgte etter i [[1897]], etter en periode med vekslende bruk. Faktisk hadde man allerede i [[1878]] brukt K i stedet for C på [[1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker|grensesteinene]] mellom byen og [[Aker herred]]. Heller ikke bystyret fattet noe vedtak om endring, det ble bare sett som en forandring av skrivemåte på en tid hvor rettskrivning fortsatt var heller svakt regulert.


I [[1914]] drysset [[Det Norske Samlaget]] litt grus i maskineriet da forlaget brukte det gamle bynavnet Oslo som benevnelse på hele byen, og ikke bare på Gamlebyen. Området der [[middelalderens Oslo]] hadde ligget het som nevnt fortsatt Oslo, et navn som f.eks. ble brukt på Oslo kirke og Oslo menighet, senere [[Gamlebyen kirke]] og [[Oslo menighet]]. Debatten omkring det å ta tilbake det gamle, norske navnet og forkaste det danske fortsatte i noen år, tildels med høy temperatur. Det hele toppet seg i [[1924]], da man feiret 300-årsjubileet for grunnleggelsen av Christiania. En rekke toneangivende personer talte varmt for å endre navnet, personer som ellers ikke var tilhengere av landsmål og språkrøkt. Det ble flertall for å endre navnet i selve jubileumsåret, med [[1. januar]] [[1925]] som datoen endringen trådte i kraft. Dette førte faktisk til at den store folkefesten i 1924 uteble, og markeringen begrenset seg til den store byhistoriske utstillingen på [[Akershus slott og festning|Akershus]] og noen andre arrangementer. Ved navneendringen fikk også Gamlebyen sitt nåværende navn, og institusjoner der som brukte Oslo-navnet måtte også bytte navn.
I [[1914]] drysset [[Det Norske Samlaget]] litt grus i maskineriet da forlaget brukte det gamle bynavnet Oslo som benevnelse på hele byen, og ikke bare på Gamlebyen. Området der [[middelalderens Oslo]] hadde ligget het som nevnt fortsatt Oslo, et navn som f.eks. ble brukt på Oslo kirke og Oslo menighet, senere [[Gamlebyen kirke]] og [[Oslo menighet]]. Debatten omkring det å ta tilbake det gamle, norske navnet og forkaste det danske fortsatte i noen år, tildels med høy temperatur. Det hele toppet seg i [[1924]], da man feiret 300-årsjubileet for grunnleggelsen av Christiania. En rekke toneangivende personer talte varmt for å endre navnet, personer som ellers ikke var tilhengere av landsmål og språkrøkt. Det ble flertall for å endre navnet i selve jubileumsåret, med [[1. januar]] [[1925]] som datoen endringen trådte i kraft. Dette førte faktisk til at den store folkefesten i 1924 uteble, og markeringen begrenset seg til den store byhistoriske utstillingen på [[Akershus slott og festning|Akershus]] og noen andre arrangementer. Ved navneendringen fikk også Gamlebyen sitt nåværende navn, og institusjoner der som brukte Oslo-navnet måtte også bytte navn.