Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
→Det opprinnelige Oslo-navnet
(→Kilder) |
|||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Det første språkvitenskapelige forsøkte på å tolke navnet som vi kjenner sto [[Peder Claussøn Friis]] for i ''Norriges Beskrifuelse'' fra [[1613]]. Han hevder der at elva som rant gjennom middelalderbyen og hadde sitt utløp i [[Bjørvika]] egentlig het Loen, og at Oslo dermed betyr «Loens os». Dette er en direkte parallell til [[Trondheim|Nidaros]], «[[Nidelva]]s os». Det er to store svakheter ved denne teorien. For det første tyder den gamle uttalemåten, med åpen á, på at elva da måtte ha hett Loar. For det andre, og dette er det enda vanskeligere å komme seg unna, er ikke elvenavnet Loen, Lo eller Loar belagt noe sted før Friis selv brukte det. Det ser ut til å være skapt gjennom å jobbe seg tilbake fra bynavnet, ut fra den teori at byen må ha hatt navn etter elva. Det er ikke uvanlig at slikt skjer, og i Nidaros ville han ha truffet nær blink, men for Oslos vedkommende er det en feilaktig teori. Friis' utlegning fikk allikevel den konsekvens at elva som siden middelalderen først hadde hett ''Qln'' og siden ''[[Alna]]'' ble omdøpt til Loelva. Dette navnet ble brukt lenge, og henger fortsatt igjen på [[Loenga]]. | Det første språkvitenskapelige forsøkte på å tolke navnet som vi kjenner sto [[Peder Claussøn Friis]] for i ''Norriges Beskrifuelse'' fra [[1613]]. Han hevder der at elva som rant gjennom middelalderbyen og hadde sitt utløp i [[Bjørvika]] egentlig het Loen, og at Oslo dermed betyr «Loens os». Dette er en direkte parallell til [[Trondheim|Nidaros]], «[[Nidelva]]s os». Det er to store svakheter ved denne teorien. For det første tyder den gamle uttalemåten, med åpen á, på at elva da måtte ha hett Loar. For det andre, og dette er det enda vanskeligere å komme seg unna, er ikke elvenavnet Loen, Lo eller Loar belagt noe sted før Friis selv brukte det. Det ser ut til å være skapt gjennom å jobbe seg tilbake fra bynavnet, ut fra den teori at byen må ha hatt navn etter elva. Det er ikke uvanlig at slikt skjer, og i Nidaros ville han ha truffet nær blink, men for Oslos vedkommende er det en feilaktig teori. Friis' utlegning fikk allikevel den konsekvens at elva som siden middelalderen først hadde hett ''Qln'' og siden ''[[Alna]]'' ble omdøpt til Loelva. Dette navnet ble brukt lenge, og henger fortsatt igjen på [[Loenga]]. | ||
{{thumb høyre|Middelalderparken1.JPG|«Sletta ved elveoset», «sletta under åsen» eller «gudenes slette»? {{byline|Helge Høifødt (2007)}}}} | |||
Senere språkforskere har lagt fram flere teorier. Tre av dem har festet seg som plausible, og det er ikke mulig å komme lenger i å avgjøre hvilken som er riktig såfremt man ikke oppdager eldre kilder som forklarer navnet ut fra lokale tradisjoner. Noe slikt er det svært usannsynlig at man noen gang finner. De tre mulighetene har en ting felles: ''lo'' tolkes som «naturlig eng» eller «slette». Dette er et nokså utbredt ledd i norske stedsnavn, og man finner også paralleller i andre språk som ligger nær norrønt. | Senere språkforskere har lagt fram flere teorier. Tre av dem har festet seg som plausible, og det er ikke mulig å komme lenger i å avgjøre hvilken som er riktig såfremt man ikke oppdager eldre kilder som forklarer navnet ut fra lokale tradisjoner. Noe slikt er det svært usannsynlig at man noen gang finner. De tre mulighetene har en ting felles: ''lo'' tolkes som «naturlig eng» eller «slette». Dette er et nokså utbredt ledd i norske stedsnavn, og man finner også paralleller i andre språk som ligger nær norrønt. | ||
Det første leddet i navnet, ''os'', er vanskeligere å tolke, og det er her det kommer tre forskjellige muligheter. Den første er den samme som Friis kom med, og som vi finner i ''Nidaros'', et «os» eller «elvemunning». Den andre er «ås» i betydningen «høydedrag». Det må da være [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]] det vises til. Den tredje er «ås» i betydning «gud»; en norrøn gud ble omtalt som en ''ås'', flertall ''æser''. Dermed blir de tre mulige tolkningene: | Det første leddet i navnet, ''os'', er vanskeligere å tolke, og det er her det kommer tre forskjellige muligheter. Den første er den samme som Friis kom med, og som vi finner i ''Nidaros'', et «os» eller «elvemunning». Den andre er «ås» i betydningen «høydedrag». Det må da være [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]] det vises til. Den tredje er «ås» i betydning «gud»; en norrøn gud ble omtalt som en ''ås'', flertall ''æser''. Dermed blir de tre mulige tolkningene: | ||