291 440
redigeringer
korr
Ingen redigeringsforklaring |
(korr) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Oslo komm.png|Oslos kommunevåpen.}} | {{thumb|Oslo komm.png|Oslos kommunevåpen.}} | ||
{{thumb|Byvaapen 1929 - Oslo.jpg|Våpenet slik det ble gjengitt i ''Norske byvåben'' i 1929 - men dette er versjonen fra før 1924, der kvinnen har blitt påkledd.}} | {{thumb|Byvaapen 1929 - Oslo.jpg|Våpenet slik det ble gjengitt i ''Norske byvåben'' i 1929 - men dette er versjonen fra før 1924, der kvinnen har blitt påkledd.}} | ||
'''[[Oslos kommunevåpen]]''' og byvåpen er basert på et segl | '''[[Oslos kommunevåpen]]''' og byvåpen er basert på et segl fra [[middelalderen]], og viser byens skytshelgen [[St. Hallvard]]. Våpenet viser en sittende St. Hallvard på en trone med løvehoder. Han holder de tre pilene han ble drept med i venstre hånd og kvernsteinen drapsmannene bandt til ham for å senke liket i [[Drammensfjorden]] i høyre. Ved hans føtter ligger en naken kvinne, som viser til kvinnen han ville redde fra ugjerningsmenn. Dette er basert på en feiltolkning av middelalderseglet, for opprinnelig lå det en kriger i ringbrynje og våpenskjorte der. Det var et symbol på de onde krefter han beseira gjennom sine gode handlinger. På den blå bakgrunnen er det fire stjerner i gull. Våpenet har krone. | ||
Byvåpenet ble med over til Christiania etter 1624. Det ble i løpet av 1600-tallet utstyrt med et motto som randinnskrift. Det lyder «Unanimiter et constanter» – enig og standhaftig. Det ble etterhvert glemt hvem personen var, og man trodde lenge at det var gudinnen Fortuna eller en personifikasjon av Christiania. Først på 1800-tallet kom St. Hallvard fram fra glemselen. Det var i den forbindelse at man så på Hallvardslegenden, og feiltolka krigeren som kvinnen han ville redde. | Byvåpenet ble med over til Christiania etter 1624. Det ble i løpet av 1600-tallet utstyrt med et motto som randinnskrift. Det lyder «Unanimiter et constanter» – enig og standhaftig. Det ble etterhvert glemt hvem personen var, og man trodde lenge at det var gudinnen Fortuna eller en personifikasjon av Christiania. Først på 1800-tallet kom St. Hallvard fram fra glemselen. Det var i den forbindelse at man så på Hallvardslegenden, og feiltolka krigeren som kvinnen han ville redde. | ||