Othar Eyvind Lislegaard: Forskjell mellom sideversjoner

Othar Eyvind Lislegaard (vis kilde)

Sideversjonen fra 31. mai 2020 kl. 09:08

2 byte fjernet , 31. mai 2020

→‎Under krigen: og, ikke under

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

87 027

redigeringer

@@ Linje 49: / Linje 49: @@
 Forklaringa om at broren var arrestert kan stemme, men datoene passer ikke helt. Broren [[Sverre Lislegaard]] (f. 1901) var også NS-medlem og lensmann i [[Marker kommune|Marker]]. Det er usikkert om han hadde meldt seg inn av praktiske grunner eller om han gjorde en politisk helomvending, men i 1942 hadde han fått nok. Den 5. mai 1942 ble han arrestert. Han ble overført til [[Fredrikstad fengsel]] den 6. juni og så løslatt. Den 11. desember 1942 ble han arrestert igjen, og etter en tid i Fredrikstad ble han sendt til [[Grini fangeleir|Grini]] med fangenummer 7192 den 7. april 1943. Han ble løslatt 5. april 1944. Othar Lislegaard ser ut til å ha verva seg i perioden hvor han var løslatt mellom fengslinger, og det er heller ikke spor etter noen dødsdom.<ref>Ottosen 2004: 451.</ref> I ''Nordisk Tidende'', som ble utgitt i [[USA]] og dermed ikke var underlagt nazistenes sensur, blir arrestasjonen i mai omtalt som en av flere arrestasjoner av NS-folk som kan tyde på at det var brann i rosenes leir.<ref>«Gamle N.S.-folk blir arrestert» i ''Nordiske Tidende'' 1942-06-11. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19420611_52_24_1}}.</ref> På tross av sitt NS-medlemskap fram til 1942 ble Sverre Lislegaard gjeninnsatt som lensmann, ettersom han hadde blitt motstandsmann.<ref>«Gjeninnsatte lensmenn i Østfold» i ''Sarpen'' 1945-06-28. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_19450628_92_33_1}}.</ref> Aktiviteten han var involvert i var særlig å hjelpe til med flukt over til Sverige; som lensmann i [[Ørje]] var han sentralt plassert for å varsle [[grenselos]]ene om kontroller.<ref>Nilsen 2000: 7.</ref> En annen bror, [[Ørnulf Lislegaard]] (f. 1906) er ikke nevnt i noen kilder i forbindelse med aktivitet under krigen, og står ikke i fangelistene. Det er altså uklart om forklaringa om brorens dødsdom er riktig, eller om det var et konstruert forsvar.
-I juni 1944 kom han inn i Hirdstaben, og han var sjef for en av stabsavdelingene fram til februar 1945. Deretter var han leder for 3. Hirdfordeling fram til krigens slutt. Han bemerka av [[Vidkun Quisling]], som var Hirdens øverste leder, la seg opp i hver minste detalj ved driften.<ref>Veum 2013: 58.</ref> Blant oppgavene Lislegaard utførte i denne perioden var en mobiliseringsplan for Hirden ved en eventuell alliert invasjon. Den ble ført i pennen av Lislegaard, og ble datert 20. februar 1945. Den bygde på en plan laget av [[Oliver Møystad|Oliver Cappelen Møystad]] i 1943. Det er uklart om Quisling noen gang rakk å godkjenne den nye planen. Ifølge dokumentet var det Hirden som representerte rikets væpnede makt. En eventuell mobilisering som kampstyrke kunne gis kun av ministerpresident Quisling i samråd med SS-Obergruppenführer under General der Polizei [[Wilhelm Rediess]]. Hirden skulle settes opp som sluttede enheter under eget befal for å samarbeid med tysk politi, fortrinnsvis i felles enheter bestående av to bataljoner tysk politi og én hirdbataljon.
+I juni 1944 kom han inn i Hirdstaben, og han var sjef for en av stabsavdelingene fram til februar 1945. Deretter var han leder for 3. Hirdfordeling fram til krigens slutt. Han bemerka av [[Vidkun Quisling]], som var Hirdens øverste leder, la seg opp i hver minste detalj ved driften.<ref>Veum 2013: 58.</ref> Blant oppgavene Lislegaard utførte i denne perioden var en mobiliseringsplan for Hirden ved en eventuell alliert invasjon. Den ble ført i pennen av Lislegaard, og ble datert 20. februar 1945. Den bygde på en plan laget av [[Oliver Møystad|Oliver Cappelen Møystad]] i 1943. Det er uklart om Quisling noen gang rakk å godkjenne den nye planen. Ifølge dokumentet var det Hirden som representerte rikets væpnede makt. En eventuell mobilisering som kampstyrke kunne gis kun av ministerpresident Quisling i samråd med SS-Obergruppenführer und General der Polizei [[Wilhelm Rediess]]. Hirden skulle settes opp som sluttede enheter under eget befal for å samarbeid med tysk politi, fortrinnsvis i felles enheter bestående av to bataljoner tysk politi og én hirdbataljon.
 Den 7. mai 1945, samme dag som den tyske kapitulasjonen ble undertegna, skrev Lislegaard til politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]]. Han søkte om forfremmelse og forklarte at han trengte en ny uniform. Noen timer senere ble det klart at spillet var over.