Othar Eyvind Lislegaard: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Othar Eyvind Lislegaard 01.JPG|Othar Eyvind Lislegaard som fenrik i Kystartilleriet.|Ukjent}}

==Før krigen==

I 1900 finner vi familien, som da besto bare av foreldrene og Othar Lislegaard, i [[Helgesens gate (Oslo)|Helgesens gate]] 42. I 1910 hadde de flytta til gården [[Melleby (Eidsberg gnr. 193/2)|Melleby]] i [[Hærland sokn]] i [[Eidsberg kommune|Eidsberg]], der faren er oppført som gårdbruker og kommandersersjant. Othar Lislegaard hadde da fått fire yngre søsken, to brødre og to søstre.  

I juli 1942 kom det en melding i ''Akershus Amtstidende'' som viser at selv under krigen gikk livet sin gang for politifolk. Avisa kunne melde at Lislegaard holdt svømmekurs på badet i Drøbak, og at det var mange deltakere på det forrige kurset hans.<ref>«Svømmekurset i Drøbak» i ''Akershus Amtstidende'' 1942-07-22. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19420722_60_83_1}}.</ref> At mange deltok er muligens et tegn på at [[isfronten]] ikke hadde festa seg ennå, i hvert fall ikke mot politiet. Lislegaard var også formann for festkomiteen i forbindelse med Drøbaks 100-årsjubileum som by den 20. august 1942 – erfaringa fra 17. maikomiteen kom nok godt med her.<ref>«Program» i ''Akershus Amtstidende'' 1942-08-17. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19420817_60_94_1}}.</ref>

Høsten 1942 fikk han ansvar for å organisere arrestasjonene av jøder i Follo. Da hadde han allerede fått litt erfaring med slikt, for i mai 1942 hadde han ansvar for arrestasjonen av [[Arthur Rosenberg]] i [[Son]]. Rosenberg var tysk-jødisk flyktning, og ble derfor arrestert før storaksjonen på høsten. Politikonstabel [[Erling Ottersen]] fikk ordre om å pågripe Rosenberg, og å beslaglegge eiendelene hans. Hans one [[Gretchen Sara Rosenberg]] var innlagt på sykehus, og klarte å komme seg til Sverige. Arthur Rosenberg ble drept i [[konsentrasjonsleir]]en Majdanek i oktober 1942.

Den 9. januar 1943 meldte Lislegaard til sjefen for Statspolitiet at det ikke lenger fantes personer med «J» stempla i passet i Follo politidistrikt.<ref>Lilleslåtten 2002: 102.</ref>

Bakgrunnen for at han lot seg verve skal ha vært at hans bror var arrestert for motstandsarbeid og dømt til døden. Ved å la seg verve kunne han hindre fullbyrding av straffen.<ref>Brenden 2012: 47.</ref> Interessen for frontkjempertjeneste kan dateres noe tidligere, for han er å finne blant offiserer som skrev under på et opprop til fordel for [[Den norske legion]] i 1941.<ref>«Den Norske Legion» i ''Sarpen'' 1941-07-18. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_19410718_88_163_1}}.</ref> Han ga også pengebidrag til legionen.<ref>«Innsamling til Den Norske Legion» i ''Akershus Amtstidende'' 1941-09-22. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19410922_59_113_1}}.</ref> I november 1941 dukker han opp på ei liste over personer som tok imot innmeldinger til legionen, med politikammeret som vervekontor.<ref>«Den norske Legion» i ''Akershus Amtstidende'' 1941-11-05. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19411105_59_132_1}}.</ref>  

Forklaringa om at broren var arrestert kan stemme, men datoene passer ikke helt. Broren [[Sverre Lislegaard]] (f. 1901) var også NS-medlem og lensmann i [[Marker kommune|Marker]]. Det er usikkert om han hadde meldt seg inn av praktiske grunner eller om han gjorde en politisk helomvending, men i 1942 hadde han fått nok. Den 5. mai 1942 ble han arrestert. Han ble overført til [[Fredrikstad fengsel]] den 6. juni og så løslatt. Den 11. desember 1942 ble han arrestert igjen, og etter en tid i Fredrikstad ble han sendt til [[Grini fangeleir|Grini]] med fangenummer 7192 den 7. april 1943. Han ble løslatt 5. april 1944. Othar Lislegaard ser ut til å ha verva seg i perioden hvor han var løslatt mellom fengslinger, og det er heller ikke spor etter noen dødsdom.<ref>Ottosen 2004: 451.</ref> I ''Nordisk Tidende'', som ble utgitt i [[USA]] og dermed ikke var underlagt nazistenes sensur, blir arrestasjonen i mai omtalt som en av flere arrestasjoner av NS-folk som kan tyde på at det var brann i rosenes leir.<ref>«Gamle N.S.-folk blir arrestert» i ''Nordiske Tidende'' 1942-06-11. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19420611_52_24_1}}.</ref> På tross av sitt NS-medlemskap fram til 1942 ble Sverre Lislegaard gjeninnsatt som lensmann, ettersom han hadde blitt motstandsmann.<ref>«Gjeninnsatte lensmenn i Østfold» i ''Sarpen'' 1945-06-28. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_19450628_92_33_1}}.</ref> Aktiviteten han var involvert i var særlig å hjelpe til med flukt over til Sverige; som lensmann i [[Ørje]] var han sentralt plassert for å varsle [[grenselos]]ene om kontroller.<ref>Nilsen 2000: 7.</ref> En annen bror, [[Ørnulf Lislegaard]] (f. 1906) er ikke nevnt i noen kilder i forbindelse med aktivitet under krigen, og står ikke i fangelistene. Det er altså uklart om forklaringa om brorens dødsdom er riktig, eller om det var et konstruert forsvar.

Den 7. mai 1945, samme dag som den tyske kapitulasjonen ble undertegna, skrev Lislegaard til politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]]. Han søkte om forfremmelse og forklarte at han trengte en ny uniform. Noen timer senere ble det klart at spillet var over.

Under rettssaken mot Vidkun Quisling var Othar Lislegaard et av vitnene. Det var her han fortalte om Quislings detaljstyring av Hirden. Han forklarte seg også om organiseringa av Hirden og om mobiliseringsplanen.

Under rettsaken var Georg Bernstein et av vitnene. Han kunne melde at Lislegaard hadde «båret seg høvisk ad».<ref>Lilleslåtten 2002: 98.</ref>

==Referanser==

<references/>

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01036351007190|Othar Eyvind Lislegaard}}.

* Borgersrud, Lars: ''Den norske militærfascismens historie 1930-1945. B. 2 : Like gode nordmenn?''. Utg. Scandinavian Academic Press. 2012. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013121106110}}.

* Brenden, Geir: ''Norske offiserer i Waffen-SS''. Utg. Historie & kultur. Oslo. 2012. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015030308057}}.

[[Kategori:Holocaust]]

[[Kategori:Nasjonal Samling]]

[[kategori:Frogn kommune]]

[[Kategori:Drøbak]]