Skribenter
6 910
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(redigering) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen. | Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen. | ||
Videre ble det bygd | Videre ble det bygd en stor lokomotivstaller, siden Otta ligger omtrent midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utganspunkt og endestasjon for 4 lokalgodstog, Gt. 5253/54 til Åndalsnes (5254 nedlagt 1963), Gt. 5281/81 fra Hamar, Gt. 5287/88 fra Hamar og Gt. 5701/02 til Støren (nedlagt 1965). Etter krigen var damplokomotiver av type 26 (til 1963), type 30 (til 1965), type 31( 1961-68), type 49 (til 1957) og type 63 (til 1965) et vanlig innslag på Otta. | ||
{{thumb|Otta stasjon.jpg|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.|Jernbanemuseet}} | {{thumb|Otta stasjon.jpg|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.|Jernbanemuseet}} | ||