Otta stasjon: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Otta stasjon]]''' ligger på [[Otta]] i [[Sel kommune]], 288 meter over havet. Fra Otta stasjon til [[Oslo S]] er det 297,24 km. Stasjonen ble høytidelig åpnet [[29. oktober]] [[1896]], og ordinær drift ble startet 2. november 1896. Strekningen til [[Tretten stasjon]] ble da tatt i bruk, etter at strekningen sørfra var åpnet fram til Tretten i [[1894]]. Banen ble fra da av benevnt Eidsvoll-Ottabanen (EOB), inntil den ble forlenget videre til [[Dombås]] i [[1913]], og videre over [[Dovrefjell]] til [[Trondheim]] i [[1921]] og fikk navnet [[Dovrebanen]].

Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.

Videre ble det bygd en stor lokomotivstaller, siden Otta ligger omtrent midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utganspunkt og endestasjon for 4 lokalgodstog, Gt. 5253/54 til Åndalsnes (5254 nedlagt 1963), Gt. 5281/81 fra Hamar, Gt. 5287/88 fra Hamar og Gt. 5701/02 til Støren (nedlagt 1965). Etter krigen var damplokomotiver av type 26 (til 1963), type 30 (til 1965), type 31( 1961-68), type 49 (til 1957) og type 63 (til 1965) et vanlig innslag på Otta.