Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
HBR-lenke, Nettbiblioteket etc.
Ingen redigeringsforklaring |
(HBR-lenke, Nettbiblioteket etc.) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Ottar Dahl gravminne.jpg| Ottar Dahls gravminne ved [[Steinsskogen gravlund (Bærum)|Steinsskogen gravlund]] i Bærum.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}'''[[Ottar Dahl]]''' (født 5. januar 1924 i [[Nannestad]], død 4. april 2011 i [[Bærum]]) var historiker. [[Knut Kjeldstadli]] har kalt han «sin generasjons dominerende norske historieteoretiker».<noinclude><ref>Kjeldstadli (NBL)</ref></noinclude> Dahl jobba særlig med historieforskningens historie [[Historiografi|(historiografi)]] og teori/metode. Han kalte sjøl sitt historiske grunnsyn for ''kritisk empirisme'', med vekt på kildenær gransking og løsbare problemer, men skepsis til store teoretiske systemer.<noinclude><ref>Kjeldstadli (NBL)</ref></noinclude> Ottar Dahl var dosent ved Universitetet i Oslo fra 1960, og professor samme sted 1966-91. </onlyinclude> | ||
== Oppvekst på småbruk i mellomkrigsåra == | == Oppvekst på småbruk i mellomkrigsåra == | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Knut Kjeldstadli hevder at krigserfaringene skulle prege Ottar Dahl som historiker: «Opplevelsen av at kirken utgjorde en motkraft til nazismen førte ham til et kristent livssyn og en tro på at ideer og idealitet kunne styre handlinger, i en viss opposisjon til den betoningen av skjulte motiver som hans lærer, Jens Arup Seip, stod for. Opplevelsen av nazismens omfattende og destruktive ideologi ble for Dahl et argument for vitenskapelige verdier som logikk, skepsis til store systemer, argumentasjon og ikke minst belegg for utsagn».<ref>Kjeldstadli i NBL</ref> | Knut Kjeldstadli hevder at krigserfaringene skulle prege Ottar Dahl som historiker: «Opplevelsen av at kirken utgjorde en motkraft til nazismen førte ham til et kristent livssyn og en tro på at ideer og idealitet kunne styre handlinger, i en viss opposisjon til den betoningen av skjulte motiver som hans lærer, Jens Arup Seip, stod for. Opplevelsen av nazismens omfattende og destruktive ideologi ble for Dahl et argument for vitenskapelige verdier som logikk, skepsis til store systemer, argumentasjon og ikke minst belegg for utsagn».<ref>Kjeldstadli i NBL</ref> | ||
== Historieteoretisk bibliografi == | == Historieteoretisk bibliografi == | ||
| Linje 42: | Linje 30: | ||
*«Et brev fra 1821», i [[Årbok for Gjøvik]], 5. årgang 1987, s. 110-112. | *«Et brev fra 1821», i [[Årbok for Gjøvik]], 5. årgang 1987, s. 110-112. | ||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
== Kilder og litteratur == | |||
*Dahl, Ottar: «Elever i krigstid», i [[Dehli, Martin]] m.fl. (red.): ''Fra borgerskole til videregående skole. Gjøvik høyere skole gjennom hundre år'', Gjøvik 1981, s. 99-100 | |||
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036440002388/ Folketellinga i 1910 for Vardal (Dal)] | |||
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036440002892/ Folketellinga i 1910 for Vardal (Koll)] | |||
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ottar_Dahl/utdypning Kjeldstadli, Knut: «Ottar Dahl», i Norsk biografisk leksikon II] | |||
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1048. | |||
*{{hbr1-1|pc00000003155062|Ottar Dahl}} | |||
| Linje 53: | Linje 54: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1924]] | [[Kategori:Fødsler i 1924]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 2011]] | [[Kategori:Dødsfall i 2011]] | ||
{{f1}} | {{f1}}{{bm}} | ||