Administratorer, Skribenter
40 854
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Han viste tidlig et mangesidig talent som forfatter og aktør i skolerevyer. Som student ved arkitektlinjen på NTH 1930–1933 var Otto først og fremst opptatt av å skrive og medvirke i revyene. Det ble aldri til at han tok eksamen. Revyen ''Mammon-Ra'' fra 1930 ble så populær at det ble gjestespill i Oslo. Fra 1930 var Otto og søsteren Gerd programledere for ''Barnetimen'' i Trøndelag kringkaster, hvor Otto og komponisten Harald Haugen skrev Norges første radio-operette, ''Postboks 39''. Både denne og barneoperetten ''Den sorte Klo'' ble oppført på Trondhjems Teater. Han skrev også barneoperetten ''Spilledåsen''. | Han viste tidlig et mangesidig talent som forfatter og aktør i skolerevyer. Som student ved arkitektlinjen på NTH 1930–1933 var Otto først og fremst opptatt av å skrive og medvirke i revyene. Det ble aldri til at han tok eksamen. Revyen ''Mammon-Ra'' fra 1930 ble så populær at det ble gjestespill i Oslo. Fra 1930 var Otto og søsteren Gerd programledere for ''Barnetimen'' i Trøndelag kringkaster, hvor Otto og komponisten Harald Haugen skrev Norges første radio-operette, ''Postboks 39''. Både denne og barneoperetten ''Den sorte Klo'' ble oppført på Trondhjems Teater. Han skrev også barneoperetten ''Spilledåsen''. | ||
I 1934 platedebuterte ''Gerd'' og ''Otto'' med «Et luftslott på månen» | I 1934 platedebuterte ''Gerd'' og ''Otto'' med «Et luftslott på månen» på merket His Master's Voice. Den var skrevet av Otto og ble en nasjonal slager. Søskenparet var blant de første norske artistene som spesialsydde sangen for mikrofon og grammofon, med et mer intimt musikalsk uttrykk enn det som måtte til på scenen. De var begge aktive i Oslo fra 1934, med NRK som hovedbase, og opptrådte hyppig til slutten av 1950-tallet. Ottos komposisjon «En grønnmalt benk» på merket Musica fra 1948 ble deres desidert største suksess, selv om Otto aldri likte den. | ||
Nielsen betegnet selv sin innsats i illegalt arbeid under [[den andre verdenskrig]] som beskjeden, men satt på [[Grini (tysk fangeleir)|Grini]] fra 1943. I rom 8 i brakke 9 ble Grinikvartetten dannet. I 1944 fikk fangene lage en egen julekabaret, ''Leve friheten'', med Otto Nielsen-viser som «[[Grinimarsjen]]», «Kjære lille Toril» og «[[Det har vi]]». | Nielsen betegnet selv sin innsats i illegalt arbeid under [[den andre verdenskrig]] som beskjeden, men satt på [[Grini (tysk fangeleir)|Grini]] fra 1943. I rom 8 i brakke 9 ble Grinikvartetten dannet. I 1944 fikk fangene lage en egen julekabaret, ''Leve friheten'', med Otto Nielsen-viser som «[[Grinimarsjen]]», «Kjære lille Toril» og «[[Det har vi]]». | ||