Skribenter
87 027
redigeringer
m (→Ettermæle) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(18 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Otto Richard Kierulf foto ca 1870.jpg|Otto Richard Kierulf fotografert rundt 1870.|[[Claus Peter Knudsen]]/Oslo Museum.}} | ||
'''[[Otto Richard Kierulf]]''' (født i [[Christiania]] 29. januar 1825, død | '''[[Otto Richard Kierulf]]''' (født i [[Christiania]] 29. januar 1825, død samme sted 7. januar 1897) var offiser og politiker. Som offiser var han blant annet [[generalfelttøymester]], med rang av generalløytnant da han gikk av. Som politiker var han [[norsk statsminister i Stockholm]] fra 1871 til 1884. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Otto Richard Kierulf var sønn av oberstløytnant Christian Kierulf og Anne Marie Sophie Winge. Han ble gift i 1857 med Ida Marie Louise Bertelsen (1835-1858), deretter, i 1861 med Petrea Fernanda Bertelsen (1839-1875), søster av hans avdøde kone. | Otto Richard Kierulf var sønn av oberstløytnant Christian Kierulf og Anne Marie Sophie Winge. Han ble gift i 1857 med Ida Marie Louise Bertelsen (1835-1858), deretter, i 1861 med Petrea Fernanda Bertelsen (1839-1875), søster av hans avdøde kone. Sønnen Fredrik Christian Kierulf var i årene 1896 til 1908 den første bestyreren for [[Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse]]. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Kierulf tok offisersutdannelse i infanteriet og ble sekondløytnant i 1842. Etter å ha gjennomgått Den militære høyskole gikk han i 1847 gikk han over til artilleriet hvor han hadde en rask karriere. Fram til 1860 avanserte han til oberstløytnant og felttøymester. Mellom 1851 og 1860 var han også lærer i artilleri ved høyskolen. | {{thumb|No-nb digibok 2012071208038 0039 2.jpg|Det første styret i [[Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug]], stiftet 1861: Fra venstre Richard Kierulf, formann, [[Halvor H. Rasch]], varaformann, [[Christian Emil Schreiner|Chr. E. Schreiner]], [[Carsten Tank Nielsen|C. Tank Nielsen]] og [[Jørgen Gjerdrum]].|Ranheim: Norske skiløpere, 1957}} Kierulf tok offisersutdannelse i infanteriet og ble sekondløytnant i 1842. Etter å ha gjennomgått Den militære høyskole gikk han i 1847 gikk han over til artilleriet hvor han hadde en rask karriere. Fram til 1860 avanserte han til oberstløytnant og felttøymester. Mellom 1851 og 1860 var han også lærer i artilleri ved høyskolen. | ||
Kierulf var norsk statsminister i Stockholm mellom 1. november 1871 og | Kierulf var norsk statsminister i Stockholm mellom 1. november 1871 og 21. mars 1884. Han hadde liten politisk erfaring, men hadde vært medlem av Kristiania bystyre fra 1869 og vararepresentant til Stortinget fra 1871. | ||
Fram til 1873 bar Kierulf tittelen ''statsminister'', men da embetet som | Fram til 1873 bar Kierulf tittelen ''statsminister'', men da embetet som kongens stattholder i Christiania dette året ble omgjort til statsminister, ble rollen som Norges statsminister overført til dette embetet. ''Den norske statsministeren i Stockholm'', som ble Kierulf nye tittel, fikk da rang ''etter'' statsministeren i Christiania. Blant Kierulfs viktigste oppgaver i Stockholm, etter at embetets politiske viktighet var svekket, var å arbeide for å bevare for en best mulig svensk holdning til Norge, og under hans tid ble både [[mellomriksloven]] av 1874 og myntkonvensjonen av 1875 vedtatt. | ||
Kierulf måtte gå av sammen med resten av regjeringen som følge av riksrettsdommen i 1884 ([[Statsrådssaken]]), og han gikk da tilbake til hæren som oberst og felttøymester. Han ble generalmajor og sjef for artilleriet i 1890, og generalløytnant kort før sin avskjed i 1896. Fra 1894 var han sjef for Den militære høyskole. | Kierulf måtte gå av sammen med resten av regjeringen som følge av riksrettsdommen i 1884 ([[Statsrådssaken]]), og han gikk da tilbake til hæren som oberst og felttøymester. Han ble generalmajor og sjef for artilleriet i 1890, og generalløytnant kort før sin avskjed i 1896. Fra 1894 var han sjef for [[Den militære høyskole]]. | ||
Kierulf hadde en rekke verv, blant annet var han fra 1892 til sin død leder for Kristiania Sparebanks forstanderskap. Fra 1869 til 1872 var han med i styret for [[Hovedbanen]] og [[Kongsvingerbanen]]. Han var dessuten høy frimurer. | Kierulf hadde en rekke verv, blant annet var han fra 1892 til sin død leder for Kristiania Sparebanks forstanderskap. Fra 1869 til 1872 var han med i styret for [[Hovedbanen]] og [[Kongsvingerbanen]]. Han var dessuten høy [[frimurer]]. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
Linje 31: | Linje 31: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/3303253952c7abfd4bf7acde55d38533?index=1#0 Kierulf, Evelyn : ''Minnehefte om generalløitnant O.R. Kierulf'' . Oslo 1950]. Evelyn Kierulf var Otto Richard Kierulfs svigerdatter, hun var gift med hans yngste sønn, Carl (1873-1931). | |||
* ''Norsk biografisk leksikon'', ss. 304-306. Utg. Aschehoug. Oslo. 1936. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014102024002|side=315}}. | |||
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/7c33d4343fc322f7948f331d3694851e?index=6#87 Om Kierulf i boken ''Oslo Sparebanks portrettgalleri''. Oslo Sparebank 1965] | |||
*[https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere/departementer_embeter/embeter/statsminister-1814-/otto-richard-kierulf/id439339/ Om Kierulf hos regjeringen.no] | |||
*{{hbr1-1|pf01038027025985|Otto Richard Kierulf}} | |||
== Videre lesing == | |||
*Skjævesland, Odd Inge: ''Ministerhotellet : unionens glemte maktarena'', Arneberg forlag, 2005. ISBN 978-82-916-1424-5 | |||
{{DEFAULTSORT:Kierulf,Otto Richard}} | {{DEFAULTSORT:Kierulf,Otto Richard}} | ||
Linje 45: | Linje 49: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Frimurerordenen]] | [[Kategori:Frimurerordenen]] | ||
[[Kategori:Sverige]] | |||
{{bm}} |