Ove Frederik Brockenhuus: Forskjell mellom sideversjoner

wikify
(Ny side: == Generalløytnant Frederik von Brockenhuus, kommandant 1776 - 1788 == Brockenhuus ble født 6. august 1717 i Vang på Hedmark, sønn av oberst Jørgen Otto Brockenhuus og Birgitte Ma...)
 
(wikify)
Linje 1: Linje 1:
== Generalløytnant Frederik von Brockenhuus, kommandant 1776 - 1788 ==
{{Utvalg|Fredrikstad festning|Festningskommandanter|tittel='''Festningskommandanter ved Fredrikstad festning'''}}
<onlyinclude>'''[[Ove Frederik Brockenhuus]]''' (født [[6. august]] [[1717]] i Vang på [[Hedmark]], død [[1. oktober]] [[1795]] på Grimsrød i [[Rygge]]) var general, 1776-1788 kommandant på [[Fredrikstad festning]]. Brockenhuus var sønn av oberst Jørgen Otto Brockenhuus og hans hustru Birgitte Magdalene født Brockenhuus. </onlyinclude>


Brockenhuus ble født 6. august 1717 i Vang på [[Hedmark]], sønn av oberst Jørgen Otto Brockenhuus og Birgitte Magdalene født Brockenhuus. Han ble sersjant i 1732, premierløytnant i 1734 og kaptein i 1743. I [[1749]] ble han generaladjutant, han ble kammerherre i [[1757]] og oberst og sjef for [[4. Sønnenfjeldske dragonregiment]] i 1760. Fra 1760 til 1763 var han sjef for [[1. norske dragonregiment]] i [[Holsten]], deretter ble han generalmajor i 1765 og general i 1774.  Den 21. august 1776 ble han utnevnt til kommandant i Fredrikstad, en stilling han hadde til 22. august 1788, med unntak av tiden 23. oktober1779 til 23. oktober 1780 da han var fraværende.
Ove Frederik Brockenhuus ble sersjant i 1732, premierløytnant i 1734 og kaptein i 1743. I [[1749]] ble han generaladjutant, han ble kammerherre i [[1757]] og oberst og sjef for [[4. Sønnenfjeldske dragonregiment]] i 1760. Fra 1760 til 1763 var han sjef for [[1. norske dragonregiment]] i [[Holsten]], deretter ble han generalmajor i 1765 og general i 1774.  Den 21. august 1776 ble han utnevnt til kommandant i Fredrikstad, en stilling han hadde til 22. august 1788, med unntak av tiden 23. oktober 1779 til 23. oktober 1780 da han var fraværende.
General Brockenhuus bodde til leie i [[Kommandantgården]], som da tilhørte toller [[Ernst Melchior Leschly]], inntil Leschly sa ham opp til flytting ved Michaeli faredag 1781 (3. tirsdag i oktober), fordi han selv ville bruke huset. Oppsigelsen satte fart i Brockenhuus, som i et brev av 2. juni 1781 forlangte at [[Kiørboegården]] måtte settes skikkelig i stand til kommandantbolig. Som alternativ foreslo Brockenhuus at han måtte bli tilstått et beløp på 10 000 riksdaler, for dette beløp påtok han seg å oppføre en standsmessig kommandantbolig. Forslaget gikk ikke igjennom. Kiørboegården var innkjøpt som kommandantgård i 1775 mot kommandanten, generalløytnant Rømelings ønske og råd. Den ble heller aldri brukt som kommandantbolig. Brockenhuus flyttet fra tollergården til "Kongens gård", som sorterte under rentekammeret. Det er ikke sikkert kjent hvor denne lå, muligens i Prins Fredriks bastion der [[Ingeniørgården]]nå ligger.  
 
Brockenhuus var med i kirkebyggingskomiteen, men gikk ut av denne da han ikke var enig i stiftamtmannens innblanding i løsningen. Han fikk fjernet familien Storms gravkammer i kirkeveggen, og forsøkte å få nedlagt kirkegården rundt kirken. Han engasjerte seg også i mølledriften, og fikk i [[1781]] skjøte på vannmøllene på Isegran og hestemøllen på vollen, og lot en vindmølle oppføre på Gyldenløves bastion i 1788 - 1789. Han solgte senere møllene, og vindmøllen ble fjernet i [[1802]]. Hadde en uenighet med borgermesteren om [[Kommandantløkkene]], men fikk stadfestet at disse tilhørte kommandantembedet. Det var også uenighet om løkkene mellom festningen og [[Kongsten]] (Hestesletten). De store byggearbeidene fortsatte i hans kommandotid, blant annet ble den flotte [[kasernen]] på torvet fullført i 1787.
General Brockenhuus bodde til leie i [[Kommandantgården i Fredrikstad|Kommandantgården]], som da tilhørte toller [[Ernst Melchior Leschly]], inntil Leschly sa ham opp til flytting ved Michaeli [[Leksikon:faredag|faredag]] 1781 (3. tirsdag i oktober), fordi han selv ville bruke huset. Oppsigelsen satte fart i Brockenhuus, som i et brev av 2. juni 1781 forlangte at [[Kjørboegården i Fredrikstad|Kiørboegården]] måtte settes skikkelig i stand til kommandantbolig. Som alternativ foreslo Brockenhuus at han måtte bli tilstått et beløp på 10&nbsp;000 riksdaler, for dette beløp påtok han seg å oppføre en standsmessig kommandantbolig. Forslaget gikk ikke igjennom. Kiørboegården var innkjøpt som kommandantgård i 1775 mot kommandanten, generalløytnant [[Rudolf Valdemar Römelings|Römelings]] ønske og råd. Den ble heller aldri brukt som kommandantbolig. Brockenhuus flyttet fra tollergården til «Kongens gård», som sorterte under rentekammeret. Det er ikke sikkert kjent hvor denne lå, muligens i [[Prins Fredriks bastion]] der «[[Ingeniørgården]]» nå ligger.  
I mai 1788 kom [[prins Carl av Hessen]] på besøk i forbindelse med de store troppesamlingene. Mer enn 10 000 mann var samlet på [[Brakkesletten]], og prinsen og han sønn, med et stort følge, tok inn i toller Leschleys hus. 19. juni ankom også [[kronprins Fredrik]], og tok inn samme sted med sine beridere, stallkarer, tjenere og kokker. Borgerkompaniet og musikere fra [[Moss]] og [[Fredrikshald]] paraderte og spilte både ved ankomsten og avreisen seks dager senere.
 
Brockenhuus døde 1. oktober 1795 på Grimsrød i [[Rygge]]. Han giftet seg 1.gang i 1750 med Vibeke Margrethe Juel, født i 1735, og 2. gang i 1753 med Maren Maria Tank, født 1729, død 1820, datter av Carsten Tank og Karen Krabbe født Colbjørnsen. Han hadde ingen barn.
Brockenhuus var med i kirkebyggingskomiteen, men gikk ut av denne da han ikke var enig i stiftamtmannens innblanding i løsningen. Han fikk fjernet familien Storms gravkammer i kirkeveggen, og forsøkte å få nedlagt kirkegården rundt kirken. Han engasjerte seg også i mølledriften, og fikk i [[1781]] skjøte på vannmøllene på [[Isegran]] og hestemøllen på vollen, og lot en vindmølle oppføre på [[Gyldenløves bastion]] i 1788 - 1789. Han solgte senere møllene, og vindmøllen ble fjernet i [[1802]]. Brockenhuus hadde også en uenighet med borgermesteren om [[Kommandantløkkene]], men fikk stadfestet at disse tilhørte kommandantembedet. Det var også uenighet om løkkene mellom festningen og [[Kongsten fort|Kongsten]] (Hestesletten). De store byggearbeidene fortsatte i hans kommandotid, blant annet ble den flotte [[Infanterikasernen i Fredrikstad|kasernen]] på torvet fullført i 1787.
 
I mai 1788 kom prins [[Carl av Hessen]] på besøk i forbindelse med de store troppesamlingene. Mer enn 10&nbsp;000 mann var samlet på [[Brakkesletten]], og prinsen og han sønn, med et stort følge, tok inn i toller Leschleys hus. 19. juni ankom også [[kronprins Fredrik]], og tok inn samme sted med sine beridere, stallkarer, tjenere og kokker. Borgerkompaniet og musikere fra [[Moss]] og [[Fredrikshald]] paraderte og spilte både ved ankomsten og avreisen seks dager senere.
 
Brockenhuus giftet seg for første gang i 1750 med Vibeke Margrethe Juel, født i 1735, og for annen gang i 1753 med Maren Maria Tank, født 1729, død 1820, datter av [[Carsten Tank]] og Karen Krabbe født Colbjørnsen. Han hadde ingen barn.
 
{{DEFAULTSORT:Brockenhuus, Ove Frederik}}
[[Kategori:Generalløytnanter]]
[[Kategori:Festningskommandanter]]
[[Kategori:Personer fra Hedmark]]
[[Kategori:Fredrikstad festning]]
[[Kategori:Fødsler i 1717]]
[[Kategori:Dødsfall i 1795]]
Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043

redigeringer