Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
(Ny side: == Generalløytnant Frederik von Brockenhuus, kommandant 1776 - 1788 == Brockenhuus ble født 6. august 1717 i Vang på Hedmark, sønn av oberst Jørgen Otto Brockenhuus og Birgitte Ma...) |
(wikify) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
= | {{Utvalg|Fredrikstad festning|Festningskommandanter|tittel='''Festningskommandanter ved Fredrikstad festning'''}} | ||
<onlyinclude>'''[[Ove Frederik Brockenhuus]]''' (født [[6. august]] [[1717]] i Vang på [[Hedmark]], død [[1. oktober]] [[1795]] på Grimsrød i [[Rygge]]) var general, 1776-1788 kommandant på [[Fredrikstad festning]]. Brockenhuus var sønn av oberst Jørgen Otto Brockenhuus og hans hustru Birgitte Magdalene født Brockenhuus. </onlyinclude> | |||
Brockenhuus | Ove Frederik Brockenhuus ble sersjant i 1732, premierløytnant i 1734 og kaptein i 1743. I [[1749]] ble han generaladjutant, han ble kammerherre i [[1757]] og oberst og sjef for [[4. Sønnenfjeldske dragonregiment]] i 1760. Fra 1760 til 1763 var han sjef for [[1. norske dragonregiment]] i [[Holsten]], deretter ble han generalmajor i 1765 og general i 1774. Den 21. august 1776 ble han utnevnt til kommandant i Fredrikstad, en stilling han hadde til 22. august 1788, med unntak av tiden 23. oktober 1779 til 23. oktober 1780 da han var fraværende. | ||
General Brockenhuus bodde til leie i [[Kommandantgården]], som da tilhørte toller [[Ernst Melchior Leschly]], inntil Leschly sa ham opp til flytting ved Michaeli faredag 1781 (3. tirsdag i oktober), fordi han selv ville bruke huset. Oppsigelsen satte fart i Brockenhuus, som i et brev av 2. juni 1781 forlangte at [[Kiørboegården]] måtte settes skikkelig i stand til kommandantbolig. Som alternativ foreslo Brockenhuus at han måtte bli tilstått et beløp på 10 000 riksdaler, for dette beløp påtok han seg å oppføre en standsmessig kommandantbolig. Forslaget gikk ikke igjennom. Kiørboegården var innkjøpt som kommandantgård i 1775 mot kommandanten, generalløytnant | |||
Brockenhuus var med i kirkebyggingskomiteen, men gikk ut av denne da han ikke var enig i stiftamtmannens innblanding i løsningen. Han fikk fjernet familien Storms gravkammer i kirkeveggen, og forsøkte å få nedlagt kirkegården rundt kirken. Han engasjerte seg også i mølledriften, og fikk i [[1781]] skjøte på vannmøllene på Isegran og hestemøllen på vollen, og lot en vindmølle oppføre på Gyldenløves bastion i 1788 - 1789. Han solgte senere møllene, og vindmøllen ble fjernet i [[1802]]. | General Brockenhuus bodde til leie i [[Kommandantgården i Fredrikstad|Kommandantgården]], som da tilhørte toller [[Ernst Melchior Leschly]], inntil Leschly sa ham opp til flytting ved Michaeli [[Leksikon:faredag|faredag]] 1781 (3. tirsdag i oktober), fordi han selv ville bruke huset. Oppsigelsen satte fart i Brockenhuus, som i et brev av 2. juni 1781 forlangte at [[Kjørboegården i Fredrikstad|Kiørboegården]] måtte settes skikkelig i stand til kommandantbolig. Som alternativ foreslo Brockenhuus at han måtte bli tilstått et beløp på 10 000 riksdaler, for dette beløp påtok han seg å oppføre en standsmessig kommandantbolig. Forslaget gikk ikke igjennom. Kiørboegården var innkjøpt som kommandantgård i 1775 mot kommandanten, generalløytnant [[Rudolf Valdemar Römelings|Römelings]] ønske og råd. Den ble heller aldri brukt som kommandantbolig. Brockenhuus flyttet fra tollergården til «Kongens gård», som sorterte under rentekammeret. Det er ikke sikkert kjent hvor denne lå, muligens i [[Prins Fredriks bastion]] der «[[Ingeniørgården]]» nå ligger. | ||
I mai 1788 kom [[ | |||
Brockenhuus | Brockenhuus var med i kirkebyggingskomiteen, men gikk ut av denne da han ikke var enig i stiftamtmannens innblanding i løsningen. Han fikk fjernet familien Storms gravkammer i kirkeveggen, og forsøkte å få nedlagt kirkegården rundt kirken. Han engasjerte seg også i mølledriften, og fikk i [[1781]] skjøte på vannmøllene på [[Isegran]] og hestemøllen på vollen, og lot en vindmølle oppføre på [[Gyldenløves bastion]] i 1788 - 1789. Han solgte senere møllene, og vindmøllen ble fjernet i [[1802]]. Brockenhuus hadde også en uenighet med borgermesteren om [[Kommandantløkkene]], men fikk stadfestet at disse tilhørte kommandantembedet. Det var også uenighet om løkkene mellom festningen og [[Kongsten fort|Kongsten]] (Hestesletten). De store byggearbeidene fortsatte i hans kommandotid, blant annet ble den flotte [[Infanterikasernen i Fredrikstad|kasernen]] på torvet fullført i 1787. | ||
I mai 1788 kom prins [[Carl av Hessen]] på besøk i forbindelse med de store troppesamlingene. Mer enn 10 000 mann var samlet på [[Brakkesletten]], og prinsen og han sønn, med et stort følge, tok inn i toller Leschleys hus. 19. juni ankom også [[kronprins Fredrik]], og tok inn samme sted med sine beridere, stallkarer, tjenere og kokker. Borgerkompaniet og musikere fra [[Moss]] og [[Fredrikshald]] paraderte og spilte både ved ankomsten og avreisen seks dager senere. | |||
Brockenhuus giftet seg for første gang i 1750 med Vibeke Margrethe Juel, født i 1735, og for annen gang i 1753 med Maren Maria Tank, født 1729, død 1820, datter av [[Carsten Tank]] og Karen Krabbe født Colbjørnsen. Han hadde ingen barn. | |||
{{DEFAULTSORT:Brockenhuus, Ove Frederik}} | |||
[[Kategori:Generalløytnanter]] | |||
[[Kategori:Festningskommandanter]] | |||
[[Kategori:Personer fra Hedmark]] | |||
[[Kategori:Fredrikstad festning]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1717]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1795]] |