291 440
redigeringer
+ referanser
Ingen redigeringsforklaring |
(+ referanser) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Man kjenner ikke til Påls opphav, men han hadde store eiendommer i [[Valdres]] og var antagelig derfra. Han var gift med Sigrid Håreksdatter, som man heller ikke vet mer om. Hun er bare nevnt mellom [[1327]] og [[1340]]. Det er uvisst hvor mange barn de hadde, men tre personer identifiseres med rimelig sikkerhet som Pål barn: Unna Pålsdatter, sira Eirik skjor og Sigurd Pålsson. Sigurd opptrådte i Valdres i 1350-åra og kan gjennom disse referansene knyttes til Pål. Presten Eirik deler tilnavn med Pål Eiriksson; han skal ifølge en brevpåskrift ha blitt kalt «skjor», uten at man kan vite om dette var noe han selv brukte og dermed ville overføre til en sønn. | Man kjenner ikke til Påls opphav, men han hadde store eiendommer i [[Valdres]] og var antagelig derfra. Han var gift med Sigrid Håreksdatter, som man heller ikke vet mer om. Hun er bare nevnt mellom [[1327]] og [[1340]]. Det er uvisst hvor mange barn de hadde, men tre personer identifiseres med rimelig sikkerhet som Pål barn: Unna Pålsdatter, sira Eirik skjor og Sigurd Pålsson. Sigurd opptrådte i Valdres i 1350-åra og kan gjennom disse referansene knyttes til Pål. Presten Eirik deler tilnavn med Pål Eiriksson; han skal ifølge en brevpåskrift ha blitt kalt «skjor», uten at man kan vite om dette var noe han selv brukte og dermed ville overføre til en sønn. | ||
Første gang han nevnes i kildene er i [[1307]]. I [[1309]] nevnes en herr Pål som hadde oppdrag i [[Trøndelag]] under kamper med svenskene, og dersom dette er Pål Eirikson vil tituleringen [[Leksikon:Herr|herr]] si at han da hadde mottatt ridderslaget. Antagelig ble han merkesmann i [[1317]], men det kan ha skjedd noe tidligere. I [[1315]] fikk han andel i bøter fra Elvesysle av kong Håkon; dette ga han videre til [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] i Oslo i [[1320]]. En slik gunstbevisning viser at han i 1315 må ha vært vel ansett av kongen. Denne tittelen mistet sin betydning i løpet av Påls levetid, så det er vanskelig å vite om embetsfunksjonene fulgte ham hele livet eller om han fra [[1332]], da embetsfunksjoner ikke legger er belagt i kildene, bare hadde en ærestittel. | Første gang han nevnes i kildene er i [[1307]]. I [[1309]] nevnes en herr Pål som hadde oppdrag i [[Trøndelag]] under kamper med svenskene<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2828&s=n&str=p%E5l RN 3, nr. 593</ref>, og dersom dette er Pål Eirikson vil tituleringen [[Leksikon:Herr|herr]] si at han da hadde mottatt ridderslaget. Antagelig ble han merkesmann i [[1317]], men det kan ha skjedd noe tidligere. I [[1315]] fikk han andel i bøter fra Elvesysle av kong Håkon<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3168&s=n&str=p%E5l RN 3, nr. 934]</ref>; dette ga han videre til [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] i Oslo i [[1320]]. En slik gunstbevisning viser at han i 1315 må ha vært vel ansett av kongen. Denne tittelen mistet sin betydning i løpet av Påls levetid, så det er vanskelig å vite om embetsfunksjonene fulgte ham hele livet eller om han fra [[1332]], da embetsfunksjoner ikke legger er belagt i kildene, bare hadde en ærestittel. | ||
I tillegg til eiendommene i Valdres hadde han også jord i [[Asker]], på [[Romerike]], i [[Sogn]] og i Elvesysle i det sørlige [[Båhuslen]]. Han er også nevnt som eier av en bygård i [[middelalderens Oslo|Oslo]], kalt Pålsgård etter ham. Flere av disse eiendommene var gaver fra kongen. Han holdt seg godt inne med Håkon V, og ga gaver for hans sjel i [[1320]], året etter Håkons død. Dette tyder på et personlig forhold, noe han også ser ut til å ha hatt med både [[Ingebjørg Håkonsdatter]] og Magnus VII. Han hadde [[syssel|sysle]] i Valdres i [[1324]], og på Øvre Romerike (kanskje hele Romerike) i [[1328]]. Trolig hadde han fremdeles dette i [[1332]], da merkesmannstittelen ble uthula ved at embetsansvaret ble fjerna. | I tillegg til eiendommene i Valdres hadde han også jord i [[Asker]], på [[Romerike]], i [[Sogn]] og i Elvesysle i det sørlige [[Båhuslen]]. Han er også nevnt som eier av en bygård i [[middelalderens Oslo|Oslo]], kalt Pålsgård etter ham. Flere av disse eiendommene var gaver fra kongen. Han holdt seg godt inne med Håkon V, og ga gaver for hans sjel i [[1320]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3428&s=n&str=p%E5l RN 4, nr. 38]</ref>, året etter Håkons død. Dette tyder på et personlig forhold, noe han også ser ut til å ha hatt med både [[Ingebjørg Håkonsdatter]] og Magnus VII. Han hadde [[syssel|sysle]] i Valdres i [[1324]], og på Øvre Romerike (kanskje hele Romerike) i [[1328]]. Trolig hadde han fremdeles dette i [[1332]], da merkesmannstittelen ble uthula ved at embetsansvaret ble fjerna. | ||
I [[1330-åra]] deltok han ikke i stormannsopprørene mot Magnus VII, men holdt seg lojal ovenfor kongen. Han hadde ved Håkon Magnussons dødsleie i april [[1319]] sammen med sju andre stormenn sverget på å verne kongens vilje omkring kongearv og riksstyret<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3330&s=n RN 3, nr. 1096]</ref>. Han støttet hertuginne Ingebjørg, Håkon Magnussons datter, i hennes aggressive politikk sammen med Sverige mot Danmark, blant annet gjennom å signere en ekteskaps- og alliansetraktet med Mecklenburg i [[1321]]. På kuppmøtet i [[1323]], der hertuginne Ingebjørg ble skjøvet ut av riksstyret, deltok Pål sammne med andre stormenn. Det ser ut til at de da forsøkte å skyve sitt eget ansvar for politikken som var ført i bakgrunnen. Kort tid etter brøt det ut en stormannsfeide, der Pål ser ut til å ha tatt [[drottsete]]n [[Erling Vidkunnsson]]s side mot [[Finn Ogmundsson]]. | I [[1330-åra]] deltok han ikke i stormannsopprørene mot Magnus VII, men holdt seg lojal ovenfor kongen. Han hadde ved Håkon Magnussons dødsleie i april [[1319]] sammen med sju andre stormenn sverget på å verne kongens vilje omkring kongearv og riksstyret<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3330&s=n RN 3, nr. 1096]</ref>. Han støttet hertuginne Ingebjørg, Håkon Magnussons datter, i hennes aggressive politikk sammen med Sverige mot Danmark, blant annet gjennom å signere en ekteskaps- og alliansetraktet med Mecklenburg i [[1321]]. På kuppmøtet i [[1323]], der hertuginne Ingebjørg ble skjøvet ut av riksstyret, deltok Pål sammne med andre stormenn. Det ser ut til at de da forsøkte å skyve sitt eget ansvar for politikken som var ført i bakgrunnen. Kort tid etter brøt det ut en stormannsfeide, der Pål ser ut til å ha tatt [[drottsete]]n [[Erling Vidkunnsson]]s side mot [[Finn Ogmundsson]]. | ||