Palé: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: '''Palé''', eller '''bypalé''', også skrevet bare '''pale''' (fr.: ''palais'') er opprinnelig en betegnelse for en mindre fyrstebolig eller adelig residens. Den blir og...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 16: | Linje 16: | ||
|- | |- | ||
| [[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]] || || 1774-78 || Stående || [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] 23<br />[[Trondheim]] || Nordens største, nå kongelig residens || [[Fil:94 Trondheim Stiftsgården - no-nb digifoto 20150622 00287 bldsa PK19163.jpg|120px]] | | [[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]] || || 1774-78 || Stående || [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] 23<br />[[Trondheim]] || Nordens største, nå kongelig residens || [[Fil:94 Trondheim Stiftsgården - no-nb digifoto 20150622 00287 bldsa PK19163.jpg|120px]] | ||
|- | |||
| [[Sommergården (Trondheim)|Sommergården]] || Svaneapoteket || 1775-1777 || Stående ||[[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 14b<br />[[Trondheim]] || Apotekdrift fra 1835, og fortsatt || [[Fil:Trondheim Torget med Sommergården.png|120px]] | |||
|- | |- | ||
| [[Rosenkrantz' palé]] || Rådmann Egertsens gård || 1790-åra || 1859 || [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 13<br />[[Christiania]] || Skadet av brann, ombygget til [[Hotel du Nord]], idag Rosenkrantzgården med [[Riksantikvaren]]s kontorer fra 1991 || | | [[Rosenkrantz' palé]] || Rådmann Egertsens gård || 1790-åra || 1859 || [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 13<br />[[Christiania]] || Skadet av brann, ombygget til [[Hotel du Nord]], idag Rosenkrantzgården med [[Riksantikvaren]]s kontorer fra 1991 || |
Sideversjonen fra 23. aug. 2018 kl. 14:59
Palé, eller bypalé, også skrevet bare pale (fr.: palais) er opprinnelig en betegnelse for en mindre fyrstebolig eller adelig residens. Den blir også brukt om en praktfull bygård eller et lite slott, men i Skandinavia brukes ordet gjerne om mindre byggverk, særlig byresidensen til velstående personer.
Arkitekturhistoriker Guthorm Kavli definerer palé slik i sin doktoravhandling Trønderske trepaleer: «(Som utgangspunkt vil vi si at) den herskapelige bolig, bygd for en familie som dens byresidens, er et palé».
Paléet kan være utført i tømmer, reisverk, mur eller stein, og kan være panelt, pusset eller rappet. Stiftsgården i Trondheim regnes som Nordens største trepalé.
Noen tidligere og stående paléer
Navn | Andre navn | Oppført | Revet/brent | Sted | Kommentarer | Bilde |
---|---|---|---|---|---|---|
Hornemannsgården | 1710: Fløy mot Kongens gt. 1730: Fløy mot Vår Frue kirke 1765: Fløy mot torvet |
Stående | Kongens gate 7 Trondheim |
Fra 1876: politistasjon og tjensteboliger, idag eldresenter | ||
Paléet | Ankers palé | 1744-1745 1755-1758 |
1942 | Store Strandgate 2 Oslo |
Brukt som kongebolig til Det kongelige slott ble ferdig i 1848 deretter offentlige kontrer bl. a. for Høyesterett |
|
Harmonien | Mølmanns palé Schmettows palé Møllmanngården |
1769–ca. 1773 | 1942 | Munkegata 22 Trondheim |
Brukt som klubblokaler fra 1821. Brant | |
Stiftsgården | 1774-78 | Stående | Munkegata 23 Trondheim |
Nordens største, nå kongelig residens | ||
Sommergården | Svaneapoteket | 1775-1777 | Stående | Kongens gate 14b Trondheim |
Apotekdrift fra 1835, og fortsatt | |
Rosenkrantz' palé | Rådmann Egertsens gård | 1790-åra | 1859 | Dronningens gate 13 Christiania |
Skadet av brann, ombygget til Hotel du Nord, idag Rosenkrantzgården med Riksantikvarens kontorer fra 1991 |
Kilder
- Palé på Store norske leksikon
- Palé - bygning på Store norske leksikon
- Kavli, Guthorm: Trønderske trepaléer : borgerlig panelarkitektur nordenfjells, Cappelen, 1966 Digital versjon på Nettbiblioteket
- Gunnarsjaa, Arne: Arkitekturleksikon Abstrakt forlag, Oslo, 1999 Digital versjon på Nettbiblioteket