Palé

Palé, eller bypalé, også skrevet bare pale (fr.: palais) er opprinnelig en betegnelse for en mindre fyrstebolig eller adelig residens. Den blir også brukt om en praktfull bygård eller et lite slott, men i Skandinavia brukes ordet gjerne om mindre byggverk, særlig byresidensen til velstående personer.

Arkitekturhistoriker Guthorm Kavli definerer palé slik i sin doktoravhandling Trønderske trepaleer: «(Som utgangspunkt vil vi si at) den herskapelige bolig, bygd for en familie som dens byresidens, er et palé».

Paléet kan være utført i tømmer, reisverk, mur eller stein, og kan være panelt, pusset eller rappet. Stiftsgården i Trondheim regnes som Nordens største trepalé.

Noen tidligere og stående paléer

Navn	Andre navn	Oppført	Revet/brent	Sted	Kommentarer	Bilde
Hornemannsgården		1710: Fløy mot Kongens gt. 1730: Fløy mot Vår Frue kirke 1765: Fløy mot torvet	Stående	Kongens gate 7 Trondheim	Fra 1876: politistasjon og tjensteboliger, idag eldresenter
Paléet	Ankers palé	1744-1745 1755-1758	1942	Store Strandgate 2 Oslo	Brukt som kongebolig til Det kongelige slott ble ferdig i 1848, deretter offentlige kontorer bl. a. for Høyesterett
Harmonien	Mølmanns palé Schmettows palé Møllmanngården	1769–ca. 1773	1942	Munkegata 22 Trondheim	Brukt som klubblokaler fra 1821. Brant
Stiftsgården		1774-78	Stående	Munkegata 23 Trondheim	Nordens største, nå kongelig residens
Sommergården	Svaneapoteket	1775-1777	Stående	Kongens gate 14b Trondheim	Apotekdrift fra 1835, og fortsatt
Rosenkrantz' palé	Rådmann Egertsens gård	1790-åra	1859	Dronningens gate 13 Christiania	Skadet av brann, ombygget til Hotel du Nord, idag Rosenkrantzgården med Riksantikvarens kontorer fra 1991

Kilder

• Palé på Store norske leksikon
• Palé - bygning på Store norske leksikon
• Kavli, Guthorm: Trønderske trepaléer : borgerlig panelarkitektur nordenfjells, Cappelen, 1966 Digital versjon på Nettbiblioteket
• Gunnarsjaa, Arne: Arkitekturleksikon Abstrakt forlag, Oslo, 1999 Digital versjon på Nettbiblioteket